MENY

Godt nytt! – Norske resultater fra PIRLS 2016

Denne rapporten er i hovedsak en presentasjon av de norske resultatene i PIRLS og ePIRLS 2016. Siden det er naturlig å sammenligne med resultatene til jevnaldrende i nabolandene våre, har vi også med et nordisk perspektiv.

Av Egil Gabrielsen, Johanne Hovig, Elisabeth Rongved, Olaug Strand, Hildegunn Støle og Trond Egil Toft.

Norske elever i PIRLS 2016: Klar framgang

1. Innledning
1.1  Hva er PIRLS?  
1.2  Nordiske land i PIRLS  
1.3  ePIRLS  
1.4  Lesing i PIRLS 
1.5  Bakgrunnsinformasjon i PIRLS 
1.6  Organisering av arbeidet i PIRLS 
1.7  Utvalget i PIRLS 2016 
1.8  Gjennomføringen av PIRLS 2016 
1.9  Rapportering i PIRLS 

2. Hovedresultater 
2.1  Utdrag fra den internasjonale rapporten
2.1.1 PIRLS 2016
2.1.2 Utvikling i leseferdighet

3. Mestringsnivåene - PIRLS
3.1 Fire mestringsnivå
3.2 Fordeling på mestringsnivå
3.2.1 Utvikling på 4. trinn
3.2.2 Utvikling på 5. trinn
3.2.3 Utvikling i andre nordiske land

4. Delkompetanser
4.1  Lesing av litterære tekster og faktatekster
4.1.1 Resultater i 2016 
4.1.2 Trender 2001–2016
4.2  Arbeidsformer – informasjons-innhenting og vurdering
4.3  Kort oppsummering av kapittel 2, 3 og 4

5. ePIRLS – norske elevers lesing på internett 
5.1  Norske elevers resultater i ePIRLS
5.1.1 Norske elevers resultater i ePIRLS
5.1.2 Mestringsnivå
5.1.3 Samsvar mellom PIRLS og ePIRLS
5.1.4 Kjønnsforskjeller
5.2 Tekster og oppgaver i ePIRLS
5.3 Forhold som kan ha betydning for barns leseferdighet i ePIRLS
5.3.1 Ressurser i hjemmet
5.3.2 Sammenheng mellom bruk av datamaskin/nettbrett og resultatene i ePIRLS
5.3.3 Bruk av digitale ressurser til andre aktiviteter enn skolearbeid 
5.3.4 Fritidslesing: Skjerm og bøker
5.4 Oppsummering

6. ePIRLS: oppgaver og mestringsnivå
6.1 Mestringsnivå 
6.2 To eksempler

7. Flerspråklige elever i PIRLS 2016
7.1. Stort mangfold i norske klasserom
7.1.1 Flerspråklige elever
7.1.2 Norske flerspråklige elevers lesing i PIRLS 2016
7.1.3 Andel flerspråklige på skolen
7.2. Flerspråklige elevers lesing over tid i Norge
7.3. Bakgrunnsfaktorer som påvirker flerspråklige elevers lesing
7.3.1 Kjønn
7.3.2 Sosial bakgrunn


Norske elever i PIRLS 2016: Klar framgang

Det er gledelig å lese de norske resultatene i leseundersøkelsen PIRLS 2016. Norske elever på både 4. og 5. trinn viser en klar framgang i lesing, og ligger nå langt over det internasjonale gjennomsnittet på 500 poeng. Norske femteklassinger oppnår 559 poeng, og fjerdeklassingene ligger også signifikant over snittet med 517 poeng. Framgangen fra forrige PIRLS-undersøkelse i 2011 er betydelig for begge klassetrinn. I Norden er det bare Finland som går forbi Norge når det gjelder leseferdigheter, men også de øvrige nordiske landene ligger godt an.

På både 4. og 5. trinn er det flere elever enn før som karakteriseres som sterke lesere. 34 prosent av fjerdeklassingene og 58 prosent av femteklassingene er på høyt eller avansert nivå i PIRLS 2016. Til sammenligning var denne andelen i PIRLS 2011 25 prosent på 4. trinn og 52 prosent på 5. trinn. Blant fjerdeklassingene har andelen svake lesere blitt betydelig redusert, fra 24 til 20 prosent. Andelen svake lesere på 5. trinn er stabil, med 9 prosent i begge undersøkelsene. 6 prosent av fjerdeklassingene og 1 prosent av femteklassingene ligger under laveste ferdighets-nivå i PIRLS 2016.
 
Norske elever gjør det også svært godt i den digitale leseundersøkelsen ePIRLS, som er ny av året, og som måler lesing på internett. I Norge har 5.-trinnselevene deltatt i ePIRLS. Av de 14 landene som deltok i denne valgfrie tilleggs-undersøkelsen, ligger Norge på andre plass, bare forbigått av Singapore. Hele 63 prosent av norske femteklassinger ligger på høyt eller avansert ferdighetsnivå i ePIRLS.

Det er fortsatt kjønnsforskjeller når det kommer til leseferdigheter blant norske elever. På 4. trinn har norske jenter i snitt 18 poeng mer enn gutt-ene, og på 5. trinn skårer de 22 poeng mer. Også i ePIRLS oppnår jentene på 5. trinn 18 poeng mer enn guttene, men her er altså forskjellen noe mindre blant femteklassingene enn i ordinære PIRLS.

Flerspråklige elever har fortsatt et svakere gjennomsnittsresultat i PIRLS enn enspråklige elever. Men også i denne gruppen har det vært framgang siden 2011.

Til toppen


1. Innledning

1.1  Hva er PIRLS?

PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er en internasjonal undersøkelse som måler leseferdigheter hos elever ved 10-årsalderen. PIRLS gjennomføres hvert 5. år, og i 2016 deltok 50 land i undersøkelsen. Norge har vært med i hver runde av PIRLS – i 2001, 2006, 2011 og 2016.

Til sammen 8586 norske elever deltok i PIRLS 2016: 4354 elever på 4. klassetrinn og 4232 på 5. trinn. I tillegg gjennomførte også 3514 elever på 5. trinn den digitale leseprøven ePIRLS, som ble gjennomført for første gang i 2016. Denne prøven er nærmere beskrevet i kapittel 5.

PIRLS består av lesehefter (med skjønnlitterære og faktabaserte tekster) og oppgaver, samt spørre-skjema til elevene, deres foresatte og skoleledelsen. I ePIRLS leser og jobber elevene på  simulerte internettsider.

PIRLS er en trendundersøkelse som måler elevenes leseferdigheter med fokus på forståels-aspektet på 4. klassetrinn. For å kunne foreta internasjonal sammenligning av resultater, er det ønskelig med en så lik alderssammensetning som mulig. Dette gir noen utfordringer fordi kompetansemål for leseopplæringen og tidspunkt for skolestart varierer i deltakerlandene. For Norges del er det viktig å kunne sammenligne seg med de andre nordiske landene. Ettersom
Danmark, Sverige og Finland har et tilbud for alle 6-åringer som langt på vei inneholder de samme elementene i leseopplæringen som på det norske 1. trinn, argumenterte Norge for at det mest riktige ville være å også inkludere 5. trinn. Siden 2006 har derfor Norge hatt utvalg fra både 4. og 5. trinn. I 2016 har vi fulle utvalg på begge trinn, men 5. trinn regnes som Norges hovedtrinn i denne omgangen.

I denne rapporten vil vi vise til resultatene både på 4. og 5. trinn. Merk at elevene har gjennomført den samme prøven på begge klassetrinn.

PIRLS 2016 er også interessant fordi vi nå kan se på trender i leseferdighetene til fire elevkull som har hatt sin skolegang etter Kunnskapsløftet 2006.

Til toppen


1.2  Nordiske land i PIRLS

PIRLS ser på utviklingen i leseferdighet over tid. Siden det er naturlig for Norge å sammenligne oss med de øvrige nordiske landene, er det nyttig å vite når de andre nordiske landene har deltatt. I tillegg til Norge har Sverige og Danmark deltatt i alle de fire rundene av PIRLS. Island deltok i 2001 og 2006, mens Finland har deltatt i de to siste undersøkelsene. I Norden har altså Norge, Sverige, Danmark og Finland deltatt i 2011 og 2016.

Til toppen


1.3  ePIRLS

ePIRLS er en ny leseprøve i PIRLS-sammenheng. Formålet med ePIRLS er å undersøke elevenes evne til å bruke informasjon de leser og henter på nettet. Det er viktig å kartlegge hvor godt barn i skolealder behersker nettlesing, siden digitale ressurser er blant de viktigste kildene til informasjon i dag. ePIRLS simulerer lesing på internett og benytter tekster med varierte illustrasjoner, hyperlenker og interaktive elementer, og ser derfor på aspekter som er unike for lesing på skjerm/internett. Alle tekstene i ePIRLS er informasjons-tekster.

ePIRLS var en valgfri tilleggstest for deltakerlandene i PIRLS 2016. Totalt 3614 elever på 5. trinn besvarte ePIRLS i Norge. Av de andre nordiske landene gjennomførte Danmark og Sverige også ePIRLS. Denne undersøkelsen er nærmere beskrevet i kapittel 5.

Til toppen


1.4  Lesing i PIRLS

PIRLS legger vekt på at vi stort sett leser av to grunner: For vår fornøyelses skyld, og fordi vi er ute etter kunnskap eller informasjon. PIRLS definerer lesing slik:

«Lesing er evnen til å forstå og å bruke de skriftlige språkformene som kreves av samfunnet eller som verdsettes av individet selv. Unge lesere kan skape mening fra forskjellige tekster. De leser for å lære, for å delta i grupper med lesere i skolen og hverdagslivet, og de leser for sin fornøyelses skyld.»
(Etter oversettelse av Gabrielsen & Solheim, 2013, s. 13; Mullis et al., 2012).

1.4.1 Tekstene i PIRLS
PIRLS inneholder til sammen 12 tekster – seks litterære tekster og seks faktatekster – som fordeles blant elevene. Til hver tekst er det 12–17 spørsmål. Omtrent halvparten er flervalgs-spørsmål og halvparten åpne spørsmål, hvor elevene selv kan formulere svarene sine. Alle deltakerland bruker de samme tekstene, som skal være passende på tvers av deltakerlandenes kulturelle og skolepolitiske forskjeller.

Siden det ikke er mulig å la hver elev arbeide med 12 tekster, er alle tekstene kombinert på forskjellige måter i enkelthefter. Hver elev har arbeidet med ett hefte, som hvert inneholder en faktatekst og en litterær tekst. Et slikt prøvedesign gjør det mulig å la elevene totalt jobbe med et stort antall tekster, noe som gir god informasjon om leseferdighetene i utvalget. I et slikt design får imidlertid elever i samme klasse ulike oppgaver, og man kan heller ikke sammenligne resultatene til enkeltelever.

I hver klasse blir oppgaveheftene fordelt ved hjelp av et eget dataprogram som skal sikre at alle elevene har like stor sjanse for å få hvilket som helst av heftene.

For å måle utvikling i leseferdighet over tid er det nødvendig å beholde tekster fra tidligere runder av PIRLS. Disse «trendtekstene» er ikke tilgjengelige for offentligheten. I PIRLS 2016 var det med to tekster fra 2001, to fra 2006 og to fra 2011.

Alle deltakerlandene har medvirket i den krevende utvelgingen av seks nye tekster til PIRLS 2016, og i utformingen av oppgavene. Alle landene sendte inn forslag på til sammen nær 100 nye tekster i PIRLS 2016. En inter-nasjonal ekspertgruppe valgte ut 10 av disse. De 10 tekstene ble så vurdert av en internasjonal gruppe, som utformet forslag til oppgaver, som også ble bearbeidet av ekspertgruppen. Det endelige tekstutvalget er foretatt etter en
omfattende pilotering i alle deltakerlandene.

Norge har også inkludert en ordkjedeprøve på begge trinn. Denne sikrer oss mer detaljert informasjon om elevenes ordavkodingsferdigheter, noe som er en forutsetning for utvikling av leseforståelse.

Til toppen


1.5  Bakgrunnsinformasjon i PIRLS

I tillegg til prøvene har PIRLS også fått informa-sjon gjennom fire spørreskjema til henholdsvis elever, foreldre/foresatte, lærere og skoleledelse. Elevene har svart på ett spørreskjema, med spørsmål om blant annet leseaktiviteter, interesser, undervisning og trivsel på skolen. De ble også bedt om å vurdere sin egen leseferdighet.
5.-trinnselevene som gjennomførte ePIRLS, fikk i tillegg noen spørsmål om bruk og tilgang til digitale medier.

Foreldre/foresatte har svart på spørsmål om egen lesing, leseaktivitet i hjemmet før barnet begynte på skolen, og om leksearbeid. Norsklærerne har svart på spørsmål om egen utdanning, egen lesing, læringsmiljøet ved skolen, organisering av leseundervisningen, bruk av ulike lærings-ressurser og om tiltak ved observerte lese-vansker. Skoleledelsen har svart på spørsmål om skolestørrelse, undervisningstid, ressurser og teknologibruk ved skolen og ulike kvaliteter ved skolemiljøet.

Spørreundersøkelsene i PIRLS 2016 har blitt gjennomgått og revidert av en internasjonal ekspertgruppe. En slik revisjon er nødvendig for å tilpasse spørsmålene til forandringer i skolen og samfunnet, men IEA legger vekt på at endringene i minst mulig grad skal påvirke muligheten for å undersøke trend. Det er mulig å gjøre enkelte landtilpassede endringer. I 2016 inkluderte den norske versjonen av PIRLS noen spørsmål om motivasjon for lesing. Disse er samordnet med blant annet de andre nordiske deltakerlandene. De reviderte spørreskjemaene ble prøvd ut i alle deltakerlandene før de ble endelig utformet.

Til toppen

 

1.6  Organisering av arbeidet i PIRLS

The International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) er ansvarlige for PIRLS. The TIMSS & PIRLS International Study Center ved Boston College i USA har det internasjonale hovedansvaret for organiseringen og gjennomføringen av undersøkelsen. Hvert land har en nasjonal koordinator som har ansvaret for gjennomføringen i landet. I Norge har Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger hatt oppdraget som nasjonal koordinator for PIRLS siden 2001. Senterets forløper, Senter for leseforsking, hadde også ansvaret for IEA-undersøkelsen i 1991, som var den første internasjonale leseundersøkelsen Norge deltok i. Utdanningsdirektoratet har vært oppdragsgiver og hatt det formelle ansvaret for PIRLS 2016 i Norge.

IEA-sekretariatet i Amsterdam kontrollerer utførelsen av PIRLS i de enkelte landene, ved at observatører fra IEA følger alle ledd i gjennomføringen. Kontrollørene besøker 10 prosent av skolene den dagen PIRLS blir gjennomført, og rapporterer direkte til IEA sentralt. I tillegg besøker Lesesenteret ytterligere 10 prosent av deltakerskolene.

Til toppen


1.7  Utvalget i PIRLS 2016

Statistics Canada har hatt ansvar for trekningen av skoler i det norske utvalget i PIRLS, med utgangspunkt i opplysninger fra Utdannings-direktoratet. Utvalget er representativt, og det blir tatt hensyn til demografi som geografiske forhold, kommunestørrelse, skolestørrelse og klassestørrelse. Skolene trekkes så ut tilfeldig. Det trekkes inntil to klasser på hvert trinn fra den enkelte skole. Slik blir det mulig for eksempel å undersøke klasserelaterte forhold.

Kunnskapsdepartementet har bestemt at det nå skal være obligatorisk å delta i internasjonale undersøkelser for skoler som blir trukket ut. Slik har Norge hatt en høyere deltakelse enn tidligere år, og det er liten tvil om at dette vedtaket har sikret et svært representativt utvalg til den norske delen av undersøkelsen.
Skoler som følger den samiske læreplanen og med samisk undervisningsspråk, samt sykehusskoler, blir utelatt dersom de blir trukket ut til å delta i PIRLS. Rektor kan frita elever etter skjønn dersom eleven har et psykisk eller fysisk handicap som gjør det urimelig å delta. Elever med for dårlige norskkunnskaper kan også bli fritatt.
Totalt var frafallet av elever i Norge på fem prosent, noe som er innenfor IEAs akseptable grense.

Til toppen


1.8  Gjennomføringen av PIRLS 2016

PIRLS i Norge oppnevnte en skolekoordinator på hver deltakerskole. Skolekoordinatoren var Lesesenterets kontaktperson, og hadde ansvaret for planlegging og gjennomføring av PIRLS på sin skole. De deltok på samlinger i regi av Lesesenteret i forkant av undersøkelsen, sto for utfylling og anonymisering av elevlister, utlevering og innsamling av datamaterialet, og returnering av dette til Lesesenteret. De samme rutinene ble fulgt både på de 29 skolene som deltok i pilotundersøkelsen i 2015, og på hovedundersøkelsen i 2016.

Den vellykkede gjennomføringen av PIRLS 2016 i Norge skyldes i stor grad den gode innsatsen som skolekoordinatorene over hele landet gjorde.

PIRLS 2016 ble gjennomført over fire uker i april 2016. Elevene jobbet med tekster og oppgaver, ordkjedeprøve og utfylling av spørreskjema innenfor en ramme på tre klokketimer med pauser. Elevene på 5. trinn gjennomførte i tillegg ePIRLS på PC senere samme uke. Denne hadde en ramme på 80 minutter samt 5 minutter for utfylling av spørreskjema. Se kapitlet om ePIRLS for mer informasjon.

Foresatte fikk tilsendt informasjon om PIRLS og en papirversjon av spørreskjemaet i god tid før prøven. Hele 96 prosent av foreldrene besvarte og returnerte spørreskjemaet.

Skoleledelsen og lærerne besvarte spørreskjema digitalt, og svarene ble sendt direkte til IEA. 99 prosent av lærere og skoleledelse besvarte og returnerte spørreundersøkelsen.

Flervalgsoppgavene ble skåret direkte av IEA, mens de åpne svarene i både PIRLS og ePIRLS, samt ordkjedeprøven, ble skåret og reskåret av en gruppe på 17 personer ved Lesesenteret. Takket være godt arbeid på skåringsjobben og gode prosedyrer, er kvaliteten på det norske skårings-arbeidet av svært høy kvalitet, også i en interna-sjonal sammenheng.

Den høye deltakerprosenten blant elever, foreldre, lærere og rektorer og meget høyt samsvar i den norske skåringsgruppa, har gitt oss et datagrunnlag av meget solid kvalitet.

Til toppen


1.9  Rapportering i PIRLS

IEA er ansvarlig for en samlet rapportering av resultatene fra alle deltakerlandene i en egen internasjonal rapport. (For tidligere undersøkelser, se Mullis et al.: 2003; 2007; 2012.) I tillegg kan de enkelte landene lage egne rapporter. Denne rapporten er den første gjennomgangen av resultat-ene fra PIRLS 2016 i Norge. Det er også innledet et nært samarbeid med de andre nordiske landene som deltok i PIRLS 2016, og PIRLS-resultatene vil bli behandlet og rapportert i en nordisk kontekst.

IEA gir også ut flere publikasjoner i forbindelse med PIRLS 2016. Det er laget en publikasjon om det lesefaglige grunnlaget (Framework) og en om de tekniske sidene ved gjennomføringen (Technical Report). I tillegg har IEA gitt ut PIRLS 2016 Encyclopedia. Her presenteres hvert enkelt deltakerland i egne kapitler. Kapitlene inneholder opplysninger om blant annet økonomiske ressurser, skolelovgivning, skolesystemets organisering, læreplaner og lærerutdanning. Dette er viktig bakgrunn når man skal sammenligne resultatene mellom de enkelte landene. Alle publikasjonene om PIRLS er tilgjengelige på http://timss.bc.edu.

Til toppen


2. Hovedresultater 

2.1  Utdrag fra den internasjonale rapporten

Denne rapporten er den første gjennomgangen av de norske resultatene i PIRLS 2016, og har først og fremst et norsk fokus. For å sette de norske resultatene inn i en sammenheng, tar vi imidlertid med noen internasjonale «nøkkeltabeller». Denne rapporten vil se på hovedresultatene fra PIRLS 2016. Temaer som ikke blir behandlet her, vil komme i senere rapporter.

IEA har publisert resultatene fra alle deltakerlandene i en egen, internasjonal rapport. Denne inneholder detaljert informasjon om leseferdigheten i alle deltakerlandene, og opplysninger fra de fire spørreundersøkelsene til elever, foreldre, lærere og skoleledelse. Rapporten er tilgjengelig på https://timssandpirls.bc.edu/pirls2016/international-results/.

Til toppen


2.1.1 PIRLS 2016
Tabell 2.1 viser en samlet oversikt over deltakerlandenes resultater i PIRLS 2016, rangert etter gjennomsnittsresultat. Den viser også elevenes gjennomsnittsalder. Av tabellen kan man også se om et resultatet er signifikant forskjellig fra de norske snittskårene på henholdsvis 4. og 5. trinn.

Med 559 poeng ligger Norge (5. trinn) godt over gjennomsnittet. Av nordiske land er det bare Finland som ligger over oss, med 566 poeng. De andre nordiske landene ligger også godt over det internasjonale gjennomsnittet: Svenske elever har i snitt 555 poeng, og plasserer seg rett under Norge (5. trinn), men forskjellen er ikke signifikant. Danmark (4. trinn) ligger signifikant under Norge, med 547 poeng.

Både Danmark og Norge deltok med to årskull i PIRLS 2016. Danmarks 3. trinn oppnår 501 poeng, så vidt over snittet, mens Norges 4. trinn har 517 poeng, som er signifikant høyere enn gjennomsnittet. Disse tallene er sammenlignbare, da elevene er like gamle. Mens danske elever begynner i 1. klasse det året de fyller 7 år, har Danmark et obligatorisk 0. skoleår som langt på vei tilsvarer 1. trinn i Norge.

Til toppen

 

2.1.2 Utvikling i leseferdighet
Som det framgår av figur 2.1, har de norske resultatene i PIRLS på både 4. og 5. trinn utviklet seg i en positiv retning de siste ti årene. Fram-gangen fra 2011 er signifikant og utgjør 10 poeng for begge trinn.

Sverige har bedre resultater etter en nedadgående tendens i 2006 og 2011. Danmark (4. trinn) har en liten tilbakegang i sitt gjennomsnittsresultat, men ligger altså fortsatt godt an internasjonalt. Også Finland har en liten tilbakegang fra 2011, men finnene plasserer seg fortsatt øverst av de nordiske landene.


Kjønnsforskjeller
Jentene er generelt fortsatt sterkere lesere enn guttene basert på funnene i PIRLS 2016. Slik har det vært i alle rundene, og denne kjønnsforskjellen er til stede i 48 av de 50 deltakerlandene i 2016. Norske jenter på 5. trinn har i snitt 22 poeng mer enn guttene i den ordinære prøven. På 4. trinn er forskjellen 18 poeng i jentenes favør. I både 2006 og 2011 ble kjønnsforskjellen noe redusert i Norge, men i 2016 har den økt. Dette skyldes at de norske jentene har hatt en poeng-messig større framgang enn guttene, men også guttene gjør det bedre i 2016 enn i 2011.

I Norden har Danmark den laveste og mest stabile kjønnsforskjellen i jentenes favør, på mellom 12 og 14 poeng i de tre siste PIRLS-rundene. Sverige har redusert forskjellen fra 22 poeng i jentenes favør i 2001, til 15 i 2016. I Finland, som i Norge, har jentene 22 poeng mer enn guttene i 2016.

Til toppen


3. Mestringsnivåene - PIRLS

PIRLS har kategorisert fire mestringsnivå for elevenes leseferdigheter. I dette kapittelet vil vi beskrive disse mestringsnivåene. Vi vil vise hvordan norske elever fordeler seg på de forskjellige nivåene, og hvordan utviklingen har vært siden forrige PIRLS i 2011.

I tillegg til å beregne en samleskår for elevenes leseferdighet, gir PIRLS også informasjon om elevenes mestring av henholdsvis litterære tekster og faktatekster. Se kapittel 4 for en nærmere beskrivelse av disse delkompetansene.

Til toppen


3.1 Fire mestringsnivå

Mestringsnivåene er oversatt og tilpasset et norsk språk med utgangspunkt i PIRLS 2016 International Results in Reading (Mullis, 2017). De fire mestringsnivåene har blitt brukt i PIRLS siden 2001.

Avansert mestringsnivå, 625 poeng eller mer
Elever på et avansert mestringsnivå er i stand til å lese, forstå og anvende relativt kompliserte tekster. De må også vise at de kan samordne deler av teksten og trekke slutninger for derved å kunne presentere en helhetsforståelse basert på argumentasjon med full støtte fra teksten.

Når de leser relativt komplekse litterære tekster, kan elevene:

  • Tolke hendelsesforløp og karaktertrekk for å beskrive årsaker, drivkrefter, følelser og utvikling av karakterer tuftet på tekstbasert støtte
  • Vise evne til å vurdere effekten av forfatters språk- og stilvalg

Ved lesing av relativt komplekse faktatekster, kan elevene:

  • Finne og bruke relevant, kompleks informasjon fra ulike deler av teksten, og kunne underbygge standpunkt med argumenter fra teksten
  • Samordne informasjon på tvers av teksten for å forklare og vise viktigheten av sammenhenger og handlingsforløp
  • Vise evne til å vurdere visuelle og tekstuelle trekk for å overveie forfatters motiv

Høyt mestringsnivå, 550–624 poeng
Elevene på dette nivået er hva vi vil kalle gode lesere. De har et godt overblikk over teksten og er i stand til å analysere detaljer, samtidig som de evner å sette elementer fra teksten inn i en større sammenheng.

Ved lesing av relativt komplekse litterære tekster kan de:

  • Finne relevante handlingsforløp og viktige detaljer i teksten
  • Trekke slutninger for å forklare sammenhenger mellom intensjoner, handlinger, hendelser og følelser basert på støtte fra teksten
  • Tolke og samordne hendelsesforløp og karakterenes handlinger, trekk og følelser ettersom de utvikles gjennom teksten
  • Gjenkjenne bruken av noen språklige virkemidler som metaforer, språklig tone og billedbruk

Ved lesing av relativt komplekse faktatekster, kan elevene:

  • Finne relevant informasjon fra en kompakt tekst eller komplisert tabell
  • Trekke slutninger om logiske sammenhenger for å komme frem til forklaringer og årsakssammenhenger
  • Bruke tekstlig og visuell informasjon for å tolke sammenhenger mellom forskjellige temaer i teksten
  • Gjøre vurderinger og generaliseringer basert på innhold og elementer fra teksten

Middels mestringsnivå, 475–549 poeng
Elevene på middels mestringsnivå skal være i stand til å gjenkjenne sentrale begivenheter i en fortelling, følge et handlingsforløp og kunne se sammenhenger på tvers i teksten.

Ved lesing av en kombinasjon av enklere og relativt komplekse litterære tekster, kan elevene:

  • Finne, gjenkjenne og gjengi eksplisitt uttrykte handlinger, hendelser og følelser på en selvstendig måte
  • Trekke enkle slutninger om hovedpersonenes egenskaper, følelser og motiver
  • Tolke opplagte årsakssammenhenger med støtte fra argumenter i teksten og vise til eksempler
  • Vise begynnende kjennskap til språkvalg i teksten som virkemidler og stiler

Ved lesing av en kombinasjon av enklere og relativt komplekse faktatekster, kan elevene:

  • Finne og gjengi to eller tre opplysninger fra teksten som det spørres etter
  • Trekke enkle slutninger for å produsere faktabaserte forklaringer
  • Gjøre enkle tolkninger og bruke informa-sjon for å gi forklaringer på hendelser

Lavt mestringsnivå, 400–474 poeng
Elever på et lavt mestringsnivå kjennetegnes blant annet ved at de kan finne fram til og gjengi tydelig formulerte opplysninger fra teksten. De har problemer med å holde tråden i et handlingsforløp og gjenkjenne sammenhenger på tvers av teksten.

Ved lesing av enklere litterære tekster kan elevene:

  • Finne og gjengi eksplisitt uttrykte opplysninger, handlinger eller ideer
  • Trekke enkle slutninger om begivenheter og årsakssammenhenger
  • Gjøre enkle tolkninger av handlingsmomenter og sentrale motiv

Ved lesing av enklere faktatekster kan elevene:

  • Finne og gjengi eksplisitte opplysninger fra teksten og fra andre tekstuelle elementer som for eksempel kart og diagrammer
  • Trekke enkle slutninger om årsaksforhold, hendelser og beskrivelser

Mestringsnivåene i ePIRLS er delt inn på samme måte som i PIRLS, men ePIRLS inneholder bare faktatekster (se kap. 5 og 6).

Det er alltid noen elever som faller under det laveste mestringsnivået, men det er ikke laget noen beskrivelse av leseferdighet under 400 poeng.

Til toppen

 

3.2 Fordeling på mestringsnivå

Som ventet er det ulike fordelinger på mestrings-nivå på henholdsvis 4. og 5. trinn i Norge. Det er flere gode lesere på 5. trinn enn på 4. trinn, og færre svake. Mens 34 prosent av elevene på 4. trinn befinner seg i gruppene «Avansert» eller «Høy», er til sammen 58 prosent av elevene på 5. trinn i disse gruppene.  

Det er også færre elever med lave ferdigheter på 5. enn på 4. trinn. 26 prosent av elevene på 4. trinn har lave ferdigheter, mens på 5. trinn er denne andelen 10 prosent.

Figur 3.2 viser trenden på de forskjellige mestringsnivåene i de nordiske landene fra 2011 til 2016 på 4. trinn, og for Norge også for 5. trinn. Vi ser i alt en god utvikling i leseferdighetene til norske elever fra 2011 til 2016.

Til toppen

 

3.2.1 Utvikling på 4. trinn
På 4. trinn ligger 5 prosent av elevene på avansert mestringsnivå. Dette er en oppgang fra 2001 og 2006, da 2 prosent av elevene var i denne gruppen.  Vi ser også en god økning i antall elever på høyt mestringsnivå på 4. trinn, fra 23 prosent i 2011 til 29 prosent i 2016.

Det er også gledelig at andelen elever på lavt nivå er redusert med 4 prosent, fra 24 prosent i 2011 til 20 prosent i 2016.

6 prosent av elevene på 4. trinn ligger under laveste mestringsnivå (under 400 poeng). Andelen i denne gruppen har med andre ord vært relativt stabil siden 2011, da 5 prosent av elevene lå under lavt nivå. Til sammenligning var 8 prosent av elevene på dette nivået i 2006, og 12 prosent i 2001.

Til toppen

 

3.2.2 Utvikling på 5. trinn
På 5. trinn har andelen elever på avansert nivå økt med 6 prosent fra 9 prosent i 2011 til 15 prosent i 2016. Det er like mange med høye leseferdigheter i 2016 som i 2011, men andelen med middels gode ferdigheter er redusert fra 38 til 32 prosent mellom de to undersøkelsene. På laveste nivå er det ikke endringer fra 2011 til 2016.

Til toppen

 

3.2.3 Utvikling i andre nordiske land
Sverige har også hatt en positiv utvikling fra 2011. I Danmark ser vi en betydelig nedgang i antall elever som leser på lavt nivå. Det er samtidig en økning på 2 prosent hos gruppen som leser på under laveste mestringsnivå. Finland har like fordelinger på mestringsnivåene i 2011 som i 2016, og er fortsatt det nordiske landet som har flest elever på mestringsnivåene Høyt eller Avansert.

Til toppen