MENY

PIRLS 2016 til Lesesenteret

Lesesenteret er tildelt rollen som nasjonal koordinator for den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016. Den totale tildelingen er på 12 millioner kroner over fem år.

Lesing i klasserommet PIRLS måler elevers leseferdigheter i en rekke land.

PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er en internasjonal leseundersøkelse for elever på fjerde trinn. Undersøkelsen gjennomføres hvert femte år. Utdanningsdirektoratet har bestemt at Lesesenteret skal ha ansvar for den norske delen av PIRLS 2016.

– Det er en anerkjennelse for Lesesenteret at vi fortsatt får det nasjonale ansvaret for en stor internasjonal undersøkelse. Spesielt gledelig er det at vi får den i konkurranse med en sterk utfordrer som Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO, sier prosjektleder for PIRLS 2016 Egil Gabrielsen.

Kontinuitet i arbeidet

Lesesenteret har hatt ansvaret for den norske delen av de fire foregående studiene av leseferdighetene på dette alderstrinnet (RLS 1991, PIRLS 2001, PIRLS 2006 og PIRLS 2011).

– Dette blir faglig utfordrende og veldig spennende. 48 land var med i 2011, og det kan bli enda flere i 2016. Dette gir oss muligheter til å opprettholde det gode internasjonale nettverket vi har etablert på dette området, sier Gabrielsen.

Det finnes flere store internasjonale undersøkelser av denne typen. PISA er kanskje den mest kjente, men for Lesesenteret er PIRLS den mest relevante.

En del av en helhet

– Å få PIRLS 2016 er av stor strategisk betydning for Lesesenteret. PIRLS representerer et målepunkt når eleven er i en alder der det er lettere å  sette inn  tiltak for å justere elevenes leseferdigheter. Siden vi har ansvar for nasjonale prøver og kartleggingsprøver for samme aldersgruppe gir dette en totalpakke av data og kompetanse som vil være en styrke for senteret, hevder prosjektlederen.

I tildelingsbrevet fra Utdanningsdirektoratet er det blant annet gitt følgende begrunnelse for tildelingen: «Begrunnelsen for beslutningen om å gi oppdraget til Lesesenteret ligger i prosjektbeskrivelsens relevans. Lesesenteret har satt sammen et solid forskningsteam med høy kompetanse, samt en referansegruppe som vil sikre kvaliteten i prosjektet ytterligere. I prosjektbeskrivelsen har Lesesenteret skissert flere relevante og interessante forskningstemaer og analysemuligheter. Lesesenteret har et gjennomtenkt opplegg for hvordan resultatene kan benyttes, blant annet i etter og videreutdanning av lærere.»

– Fokuset vårt på etter- og videreutdanning var nok viktig for tildelingen. Det å videreføre den kunnskapen en slik undersøkelse kan tilføre praksisfeltet, gir arbeidet enda større mening og relevans, forklarer Gabrielsen.

I riktig retning

PIRLS er en temperaturmåler på den viktige leseutviklingen. I 2001 og 2006 var resultatene i Norge bekymringsfulle. Fra 2006 har det vært gjort noen gode grep i leseopplæringen, noe som viste igjen i resultatene i 2011.

– PIRLS 2016 vil gi oss svar på om norske elever på 4. trinn  fortsetter denne gode utviklingen. Og så er det bra at ikke alle slike store undersøkelser er koordinert fra Osloområdet, avslutter Gabrielsen.
.

Egil Gabrielsen

Dosent Egil Gabrielsen ved Lesesenteret er prosjektleder for PIRLS i Norge.