Systematisk kartlegging gir resultater

Data fra undersøkelsen våren 2005 gir ikke alle svarene, men det er grunn til å tro at en sterkere oppmerksomhet rundt leseopplæring og større vekt på kompetanseutvikling kombinert med systematiske kartleggingsrutiner har vært utslagsgivende.

Last ned rapporten: Leseferdighet i 2. klasse (pdf 55kb)

Kartlegging på 2. trinn
Fra 2001 har det vært obligatorisk å kartlegge norske andreklassingers leseferdighet med en gruppebasert screeningprøve( Læringssenteret 2001). Den aktuelle prøven er utviklet som et pedagogisk verktøy for å identifisere elever som har, eller som kan stå i fare for å utvikle, problemer i lesing (Engen 1999; Solheim 1995). Prøven har takeffekt og kan følgelig ikke benyttes til å beregne gjennomsnittlig ferdighetsnivå. Prøvens to ”målepunkter”, prosentandelen med alt rett på de ulike oppgaven og prosentandelen under de såkalte bekymringsgrensene ”cut off”- punkt ved det antall rette svar som, på hver oppgave, skilte den svakeste femtedelen fra resten av standardiseringsutvalget, kan likevel gi interessante opplysninger både om enkeltelever og om ulike gruppers ferdighetsnivå. Ved å følge disse målepunktene over tid kan prøven også fungere som et virkemiddel i kommunalt og lokalt kvalitetssikringsarbeid (se f. eks. Busch 2005; Lunde 2005).

Signifikant framgang
I perioden 2001 – 2005 har Lesesenteret fulgt utviklingen av leseferdighet blant norske andreklassinger i et representative utvalg fra de årlige undersøkelsene. Resultatene synes å gi grunn til en viss optimisme (Solheim og Tønnessen 2001; Engen, Solheim og Olofson 2003 a og b; Solheim, Engen, Oftedal og Begnum 2005a; Engen, Begnum og Solheim 2005b). Våren 2005 er prosentandelen med ”alt rett” høyere enn ved tidligere undersøkelser, en forbedringen som trolig kan forklares med framgang i ”guttegruppen”. Prosentandel elever på/under ”bekymringsgrensene” synes å være relativt stabil, men er likevel signifikant lavere enn ved standardiseringsundersøkelsen i 2000.

Oppmerksomhet gir uttelling
Selv om kvantitative data selvfølgelig ikke kan forklare endringer, er de likevel nyttig som innspill i diskusjoner med sikte på å avdekke mulige årsaksfaktorer. Fra 2000 har leseopplæringen – spesielt på småskoletrinnet – fått stor oppmerksomhet. De siste årene har det vært et ”høyt trykk” på lesing i det offentlige rom. Handlingsplanen ”Gi rom for lesing” har i stor grad bidratt til å sette lesing på dagsordenen. Kommuner og skoler legger stor vekt på kompetanseutvikling, på å legge forpliktende planer for leseopplæringen, og på å utvikle rutiner for systematisk kartlegging. Det virker sannsynlig at dette kan ha positiv effekt på andreklassingenes ferdighetsnivå i lesing (slik det kan måles med den aktuelle prøven).