Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Leseferdighet i voksenbefolkningen

· I Norge fungerer 8 – 9 prosent av voksne i aldersgruppen 16 – 65 år på det som er definert som laveste nivå (nivå 1) på prosa- og dokumentskalaen. Rundt 24 prosent skårer på nivå 2. Til sammen er det dermed en tredjedel av den norske voksenbefolkningen som har en leseferdighet som av internasjonale eksperter er definert som utilstrekkelige i forhold til lesekravene i dagens arbeids- og hverdagsliv.

· To tredjedeler av voksne i Norge har gode eller meget gode leseferdigheter og skårer på det som i IALS og ALL betegnes som nivå 3, 4 og 5. Det er flere nivå 4/5 – lesere på dokumentskalaen enn på prosaskalaen.

· Voksne under 45 år har klart bedre leseferdigheter enn de i aldersgruppene over 46 år. Den yngste aldersgruppen (16 – 65) oppnår et svakere gjennomsnittsresultat enn voksne mellom 21 og 30 år, men er bedre lesere enn de over 46 år.

· Kvinner er flinkere enn menn til å lese prosatekst. Forskjellen er imidlertid bare statistisk signifikant i aldersgruppene under 46 år. Menn leser dokumenttekst bedre enn kvinner, men det er bare i aldersgruppene over 46 år at denne forskjellen er signifikant.

· Leseferdighetsnivå og utdanningsnivå henger nært sammen. Personer med utdanning på folkeskole- eller grunnskolenivå befinner seg i stor grad på nivå 1 eller 2 (rundt 63 %). Voksne med en eller annen form for høyere utdanning skårer i hovedsak på nivå 3, 4 og 5 (rundt 85 %).

· Det finnes unntak fra utdanningsregelen nevnt foran. Mer enn en tredjedel av voksne på laveste utdanningsnivå har gode leseferdigheter. 10 prosent skårer på nivå 4/5 på dokumentskalaen.

· Voksne som er i arbeid og gruppen elever/studenter er klart bedre lesere enn arbeidsledige og andre grupper som er utenfor arbeidslivet (folk på stønadsordninger, hjemmeværende og alderspensjonister).

· Prosentandelen av voksne på nivå 1 er to til tre ganger så høy blant arbeidsledige som for den store gruppen av voksne som er i arbeid. Forskjellene mellom de to gruppene er likevel mindre i ALL sammenlignet med resultatene fra IALS. Spesielt i aldersgruppen under 30 år finner vi mange arbeidsledige med gode leseferdigheter.

· Innvandrere fra ikke-vestlige land utgjør en gruppe med svake leseferdigheter; 2 av 3 skårer på nivå 1 eller 2. Innvandrere fra Danmark/Sverige og fra andre vestlige land oppnår på den andre siden et bedre gjennomsnittsresultat på begge leseskalaene enn det som er beregnet for voksne født i Norge.

· Voksne i Oslo- og Akershus regionen oppnår de beste leseresultatene både på prosa- og dokumentskalaen. Gjennomsnittskåren er klart bedre enn det vi finner for regionene ”Øvrige Østland”, ”Agder og Rogaland” og ”Nord – Norge”.


Tallforståelse i voksenbefolkningen

· Hver tiende person i den norske voksenbefolkningen har en tallforståelse på det som i ALL er definert som nivå 1. Rundt 30 prosent befinner seg på nivå 2. Andelen av voksne på de ”ønskede” nivåene 3, 4 og 5 er dermed lavere på tallforståelse enn for leseferdighet (60 %).

· Nordmenn i aldersgruppen 21 til 45 år er klart bedre med hensyn til tallforståelse enn aldersgruppene over 46 år. Yngste aldersgruppe (16 – 20 år) oppnår et svakere gjennomsnittsresultat enn 21 – 45 åringene, men har bedre tallforståelse enn voksengruppen over 56 år.

· Det er store kjønnsforskjeller når det gjelder tallforståelse i favør av menn. Forskjellen er minst i de yngste aldersgruppene og øker med alderen.

· Tallforståelse og utdanningsnivå samsvarer i høy grad. Blant de med laveste utdanningsnivå skårer 70 prosent på nivå 1 eller 2; tilsvarende gjelder dette for 18 prosent av de med en eller annen form for høyere utdanning.

· Elev- /Studentgruppen kommer ut med de beste resultatene på tallforståelsesskalaen; bedre enn de vel 70 prosent av voksengruppen som er i arbeid. Mer enn en tredjedel av voksne som er i arbeid, befinner seg på nivå 1 eller 2 med hensyn til tallforståelse.

· Voksne som av ulike grunner er utenfor arbeidsmarkedet, har betydelig svakere gjennomsnittsresultat på skalaen for tallforståelse sammenliknet med de som er i arbeid eller er i en utdanningssituasjon. Arbeidssøkergruppen kommer relativt sett best ut med i underkant 50 prosent på nivå 1 og 2. I gruppene ”Hjemmearbeidende” og ”På stønadsordning” er rundt 70 prosent på de to laveste ferdighetsnivåene.

· I de tre definerte innvandrergruppene finner vi høyst ulike resultater også med hensyn til tallforståelse. Voksne født i Danmark/Sverige eller i et annet vestlig land kommer ut med klart bedre resultater enn det vi har beregnet for personer født i Norge. Ikke-vestlige innvandrere skårer derimot betydelig svakere også på denne skalaen; over 72 prosent befinner seg på ett av de to laveste nivåene.

· Voksne i Oslo – og Akershusregionen kommer best ut også når det gjelder tallforståelse. Gjennomsnittsresultatet er signifikant bedre enn for tre av de øvrige fem regionene; ”Vestlandet”, ”Øvrige Østland” og ”Nord Norge”.

Problemløsningsferdighet i voksenbefolkningen

· Nivåinndelingen på problemløsningsskalaen i ALL avviker noe fra den inndelingen og de poenggrensene som er brukt i kapittel 2 og 3 (leseferdighet og tallforståelse). 23 prosent av den norske voksenbefolkningen skårer på nivå 1, 37 prosent på nivå 2 og 32 prosent på nivå 3. Det er bare 7 prosent av voksne i aldersgruppen 16 – 65 år som befinner seg på høyeste nivå, nivå 4.

· Voksne i aldersgruppene under 45 år har bedre problemløsningsferdigheter enn det vi finner i aldersgruppene over 45 år. Eldste aldergruppe (61 – 65 år) kommer spesielt dårlig ut, med mer enn hver 2. person på nivå 1.

· Det er ikke registrert kjønnsforskjeller for noen aldersgrupper på problemløsningsskalaen.

· Sammenhengen mellom utdanningsnivå og problemløsningsferdighet samsvarer med det mønsteret som er funnet for de andre måleområdene i ALL; gjennomsnittskårene stiger med økende utdanning.

· Unge og voksne med status som elev eller student oppnår den klart beste gjennomsnittskåren på problemløsningsskalaen. Vi finner videre en større avstand i snittskåre mellom den store gruppen av voksne som er i arbeid og gruppen arbeidsledige på denne skalaen, sammenlignet med det vi fant på områdene leseferdighet og tallforståelse.

· Voksne som av ulike grunner har forlatt arbeidslivet (personer på ulike stønadsordninger, hjemmeværende og tidligpensjonister), oppnår svake gjennomsnittskårer på problemløsningsskalaen. Nærmere halvparten av disse gruppene skårer på nivå 1 på denne skalaen.

· Ikke- vestlige innvandrere kommer svakt ut også på dette måleområdet; 53 prosent skårer på nivå 1 og 30 prosent på nivå 2.

· Voksne som bor i Oslo og Akershus har den høyeste gjennomsnittskåren også på problemløsningsskalaen. Igjen er forskjellen til regionene ”Øvrige Østland” og Nord-Norge signifikant.


Lese- og mestringskompetanse vurdert i forhold til arbeidslivet

· De næringer som har hatt nedgang i antall sysselsatte i de senere årene, har de svakeste gjennomsnittskårene på ferdighetsskalaene.

· Næringsgruppen ”Bank, finans og forsikring” som har hatt den største økningen i antall sysselsatte, har de beste gjennomsnittsresultatene på alle måleskalaene i ALL.

· Personer sysselsatt i yrker som krever høyere utdanning, har gjennomgående klart bedre lese- og mestringskompetanse enn de som arbeider innenfor yrker som stiller små krav til utdanning.

· Deltidsarbeidende menn (som utgjør 15 prosent av den mannlige arbeidsstyrken) oppnår bedre resultater enn de heltidsarbeidende på alle måleområdene i ALL. Det er ikke påvist tilsvarende forskjeller i den kvinnelige delen av arbeidsstyrken.

· Mange voksne med svak lese- og mestringskompetanse utfører jevnlig lese-, skrive og regnerelaterte arbeidsoppgaver i jobbsammenheng.

· Voksne er gjennomgående meget godt fornøyd med sine lese-, skrive- og regneferdigheter sett i relasjon til det de opplever som jobbkravene. Også mange med svak lese- og mestringskompetanse mener at de har gode ferdigheter på de nevnte områdene.

· 57 prosent av voksne mellom 16 og 65 år har deltatt i et eller annet voksenopplæringstilbud i løpet av det siste året. Mens 2 av 3 av de med de beste ferdighetene (nivå 4/5) har deltatt i slike opplegg, gjelder dette bare for rundt 30 prosent av de med de svakeste ferdighetene (nivå 1).

· Den delen av voksenbefolkningen som har deltatt på voksenopplæringstilbud skårer klart bedre på alle måleområdene enn de som ikke har deltatt.


Lese- og mestringskompetanse sett i sammenheng med voksnes aktiviteter på fritiden

· Voksne som svarer at de aldri er innom et bibliotek, har de svakeste. gjennomsnittskårene på alle de fire ferdighetsmålene som inngår i ALL.

· Kvinner besøker bibliotek og bokhandel hyppigere enn menn.

· Nærmere 6 av 10 kvinner (57 prosent) oppgir at de leser bøker på fritiden hver uke. Det tilsvarende tallet for menn er 37 prosent.

· 20 prosent av voksne kvinner og nær 40 prosent av menn i aldersgruppen 16 til 65 år svarer at de sjelden eller aldri leser bøker.

· Voksne som bruker inntil 2 timer pr. dag på TV, video og DVD har bedre gjennomsnittskårer på alle de fire ferdighetsmålene sammenlignet med personer som oppgir at de bruker mer enn 2 timer på disse mediene pr. dag.

· De 15 prosentene av voksenbefolkningen som vurderer egen helsetilstand å være ”Nokså god” eller ”Dårlig”, har svakere gjennomsnittskårer på alle de fire ferdighetsområdene i ALL sammenlignet med de 56 prosent av befolkningen som vurderer sin egen helse til å være ”Meget god” eller ”Utmerket”.

· Mange voksne synes å ha urealistiske vurderinger av sin lese- og mestringskompetanse.



Voksne med svake ferdigheter

· Innledningsvis i kapitlet drøfter vi hvor grensen for det som må betraktes som utilstrekkelig lese- og mestringskompetanse, kan og bør trekkes; hvem skal vi bekymre oss for?

· I denne sammenhengen er unge og voksne som skårer på nivå 1 på minst en av de fire måleskalaene i ALL, definert å tilhøre risikogruppen.

· Med utgangspunkt i det valgte kriteriet inngår 26 prosent av voksenbefolkningen, ca. 775 000 personer, i risikogruppen.

· 20 prosent av unge i aldersgruppen 16 – 20 år har svak lese- og mestringskompetanse; for de over 60 år er prosenttallet 54.

· 56 prosent av de på laveste utdanningsnivå (maks. grunnskole) inngår i risikogruppen.

· I overkant av 40 prosent av de som er arbeidssøkere, tilhører risikogruppen.

· Rundt halvparten av voksne som er hjemmeværende, er på ulike trygdeordninger eller er tidlig-pensjonert, hører til risikogruppen.

· Den største gruppen av voksne med svak lese- og mestringskompetanse er i jobb; til sammen gjelder dette nærmere en halv million mennesker i Norge.

· De som tilhører risikogruppen har en lavere frekvens med hensyn til å lese bøker på fritiden enn andre voksne.

· Voksne fra risikogruppen synes å være noe mindre aktive i organisasjonslivet sammenlignet med andre voksne.


Internasjonal sammenligning av voksnes lese- og mestringskompetanse

· Norge kommer godt ut av sammenligningen med de andre deltakerlandene i ALL (Bermuda, Canada, Sveits, USA og Italia).

· Samlet for hele populasjonen 16 – 65 år, rangeres Norge først på de to leseskalaene og problemløsningsområdet. Sveits oppnår et bedre resultat enn Norge med hensyn til tallforståelse.

· Det er små forskjeller mellom gjennomsnittskårene på leseskalaene i IALS og ALL for de fleste deltakerlandene; dette gjelder også Norge.

· Norge skårer signifikant bedre på dokumentskalaen enn alle de andre landene innenfor alderskategoriene 16 – 25 år, 26 – 45 år og 46 – 65 år.

· Menn skårer klart bedre enn kvinner på skalaen for tallforståelse i alle deltakerlandene. Det er registrert få kjønnsforskjeller på området problemløsning.

· På leseferdighetsområdet er tendensen som i IALS; menn er best på dokumentskalaen, mens kvinner er best til å lese prosatekst.

· Når gjennomsnittskårene for voksne på ulike utdanningsnivå sammenlignes, kommer Norge godt ut på lese- og problemløsningsområdet. På tallforståelsesskalaen er resultatene best i Sveits.

· Sveits (57 %) og USA (55 %) har en høyere deltakerfrekvens i etter- og videreutdanning enn Norge (53 %). Sveits har også den prosentvise største økningen i deltakelse fra IALS til ALL.

· I alle deltakerlandene er det voksne med de svakeste leseferdighetene som deltar minst i etter- og videreutdanning; Norge har den minste forskjellen i deltakerfrekvens mellom svake og flinke lesere.

· Når leseferdighetene og problemløsningskompetanse i den beste fjerdedelen av arbeidsstyrken sammenlignes, kommer Norge best ut. Vi rangeres etter Sveits på området tallforståelse.

· Med få unntak er de norske resultatene for den svakeste fjerdedelen av arbeidsstyrken signifikant bedre enn for de andre deltakerlandene i ALL