MENY

Kunnskap om lærertetthet

Økt lærertetthet alene gir ikke mer læring - men hva om de ekstra lærerressursene benyttes til en mer kunnskapsbasert pedagogisk praksis?

Lærer og elev i klasserommet Two Teachers undersøker effekten av økt lærertetthet i lese- og skriveopplæringen. (Foto: Elisabeth Tønnessen)

Mari Rege, Professor i samfunnsøkonomi, Handelshøgskolen ved UiS, prosjektmedarbeider i Two Teachers
Oddny Solheim, Førsteamanuensis, Lesesenteret ved UiS, prosjektleder i Two Teachers

Innlegget ble først publisert i Morgenbladet

«Klassestørrelse har ingen ting å si» skrev Kirkebirkeland i Civita i Dagbladet (30 mars) på bakgrunn av en ny studie. Han argumenterte for at det er lite kunnskapsbasert skolepolitikk å satse på økt lærertetthet. Kronikken sparket i gang nok en debatt om lærertetthet. Temaet engasjerer og forskningen provoserer - det er jo klart lærerne kan få til mer dersom de er flere, mener mange.

Studien som Civita viser til kommer fra en av Norges beste samfunnsøkonomer, professor Edwin Leuwen ved UiO. Sammen med Sturla Løkken (SSB) tar han utgangspunkt i en lov om maks 28 elever i hver klasse på barneskolen som gjaldt før 2002. Da kunne en liten økning i antall elever fra et kull til neste skape store endringer i klassestørrelsen. Denne variasjonen, som er tett knyttet til lærertetthet, benytter de til å vise at klassestørrelse ikke har noen betydning for om elevene senere tar høyere utdanning eller hvor mye de tjener. Dette samsvarer med flere andre studier som viser at klassestørrelse ikke har noe å si for skoleresultater.

Leuwens forskning er overbevisende, men før man kommer med bastante konklusjoner for norsk skolepolitikk, er det viktig å merke seg at studien baserer seg på variasjon i klassestørrelse som dukker opp vilkårlig og uten forutsigbarhet. Dette er studiens styrke - det er slik den har klart å analysere en årsakssammenheng mellom klassestørrelse og elevenes utdanning og lønn, samtidig som det er studiens svakhet - det gjør den lite politikkrelevant. 

Virkningen av en uforutsigbar reduksjon i klassestørrelse kan ikke benyttes som kunnskapsgrunnlag i diskusjonen om en norm for lærertetthet. En norm for lærertetthet vil nemlig skape en forutsigbarhet og økt handlingsrom til å arbeide mer systematisk med forhold som forskning har vist har betydning for elevers motivasjon og læring, for eksempel tilpasset undervisning, formativ vurdering og relasjonsbygging mellom lærer og elev. Dette krever mer tid til hver enkelt elev. I tillegg krever det kompetanseutvikling og utviklingsarbeid på de enkelte skole. En uforutsigbar reduksjon i klassestørrelse gjør det første mulig, men ikke det siste.

I prosjektet Two Teachers ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger forsker vi på hva økt lærertetthet i lese- og skriveopplæringen de første fire skoleårene, kombinert med en mer kunnskapsbasert pedagogisk praksis, kan gjøre for elevenes motivasjon, trivsel og læring. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program LÆREREFFEKT. Vi har en ramme på hele 160 millioner, hvorav 132 millioner kroner går direkte til lærerressurser ved 150 deltakerskole. Det er Kunnskapsdepartementet som har tatt initiativ til å få mer kunnskap om virkningene av lærertetthet. 

Two Teachers benytter selve gullstandarden for å undersøke årsakssammenhenger som også er politikkrelevante, nemlig et randomisert kontrollert forsøk. Hundre og femti skoler deltar og vi randomiserer (trekker lodd) på to nivå.  Først trekker vi vilkårlig ut en klasse på hver skole til å være intervensjonsklassen, som får en ekstra lærer i lese- og skriveopplæringen, og en til å være kontrollklassen, som ikke får en ekstra lærer. Deretter blir skolene helt vilkårlig delt inn i tre grupper: Gruppe 1 får ingen føringer for praksis; Gruppe 2 arbeider systematisk med å utvikle skolens praksis i lese- og skriveopplæringen med utgangspunkt i ressurser utviklet av Lesesenteret; Gruppe 3 får det samme som gruppe 2, i tillegg til klare føringer om hvordan den ekstra lærerressursen skal benyttes i lese- og skriveopplæringen.

Det er ikke lenge til vi får de første resultatene. Elevene som deltar i prosjektet startet skolen våren 2016. På begynnelsen av skoleåret var Lesesenteret ute i alle skolene og kartla 6000 elever i blant annet språk og matematikk. Nå ruster vi opp igjen, og skal i løpet av juni kartlegge de samme barnas faglige utvikling, motivasjon og trivsel.

Enn så lenge vet vi ikke hvordan en norm for økt lærertetthet vil virke på elevenes læring. Men hypotesen i Two Teachers er at vi kan få mer motiverte elever og læring dersom de ekstra lærerressursene benyttes til en mer kunnskapsbasert pedagogisk praksis.

 

UiS logo