MENY

Sammenheng mellom språk og sosial fungering hos språkflinke barn i barnehagen (2014)

Ellen H. Hansen har i sin masteroppgave brukt data fra Stavangerprosjektet til å se på sammenheng mellom språklig utvikling og sosial mestring.

Både utenlandsk og norsk forskning viser at det er en sammenheng mellom språk og atferd vise til (Fujiki og Brinton, 1994;Rescorla, Ross, & McClure, 2007). Mye av forskningen som fins på dette feltet er utenlandsk og rettet mot barn som har språkvansker. Men fremdeles foreligger det lite kunnskap om sammenhengen mellom språk og sosial fungering for de språksterke barna i barnehagen. Dermed vil små, språksterke barns språklige og sosiale mestring være gjenstand for undersøkelse i min masteroppgave.

Gjennom å fokusere på språk og atferd sett i en sammenheng, håper jeg å få økt kunnskap og frembringe ny kunnskap på dette området. Kan en registrere sammenheng mellom språklig og sosial kompetanse allerede hos barn som er i starten av sin språklige utvikling? Med utgangspunkt i hypotesen ”barn med god språkmestring har også god sosial fungering” var fokuset å besvare problemstillingen ” Har språksterke 2,9-åringer også høy sosiale fungering?

I denne masteroppgaven har jeg gjort en kvantitativ undersøkelse hvor jeg har plukket ut 39 språksterke barn på 2,9 år i et utvalg på 1095 barn som er med i Stavangerprosjektet ”Det lærende barnet”. Alle data til prosjektet var allerede innhentet ved bruk av observasjonsmaterialet TRAS og observasjonsmaterialet ”Alle med”, som har som mål å observere barns mestring innenfor språklig og sosial utvikling og avdekke eventuelle vansker eller styrker.

Målet for min studie var å se om høy språkmestring hos barn ved alderen 2,9 år hadde noe å si for deres sosiale fungering. Områdene Språkforståelse, Språkbevissthet og Setningsproduksjon i TRAS ble valgt for å vise barns mestring i språk, mens lek og trivsel i ”Alle med” ble valgt for å vise barnets mestring i sosial fungering.

Statistikkprogrammet SPSS ble benyttet i analyseprosessen. Resultatene fra T-tester og deskriptiv statistikk danner hovedgrunnlaget for de funnene som ble vektlagt når resultatene ble drøftet. De viktigste funn fra studien viser at felles for de språksterke barna er at de har mestring ut over sitt alderstrinn for språklig mestring observert med TRAS. Som gruppe kommer de språksterke 2,9 åringene også ut med en signifikant høyere gjennomsnittlig sosial fungering enn de andre barna i utvalget. Når en går inn og analyserer den sosiale mestringen ser det imidlertid annerledes ut. Ikke alle de språksterke 2,9 åringene har like god sosial mestring som språkmestring.

Ved vurdering av sosial mestring observert med ”Alle med” for denne gruppen barn, vises betydelig variasjon i resultatene. De språksterke barna i utvalget viser en tredeling av resultater når det gjelder sosialmestring. Dette vil behandles nærmere i oppgavens avsluttende del.

Hele oppgaven finner du her.