MENY

Mellom linjene (2009)

Elisabeth Brekke Stangeland, mastergrad i spesialpedagogikk: Forskning viser at det er en sammenheng mellom språk og atferd. Språklige vansker assosieres i utstrakt grad med blant annet atferdsproblematikk og svak sosial kompetanse (Rice, Sell, & Hadley, 1991).

Ut fra dette har det vært økende interesse for å studere hva som kan synes å knytte de to områdene sammen. Barn med språklige vansker synes å ha vansker med å forstå innholdet i og meningen bak det som blir sagt. Språkvansker relateres også til vansker med å «lese» den sosiale konteksten (sosial kognisjon) (Bishop, 1997). Begge områdene synes å omhandle vansker med å forstå andres intensjon, både språklig og sosialt. Ut fra forskning og teori om barns utvikling av forståelse for at andre tenker og at de kan tenke annerledes enn en selv (theory og mind), kan det tyde på at denne kompetansen kan være en innfallsvinkel til å forstå sammenhengen mellom språk og sosial fungering (Ibid.). Forståelsesgrunnlaget for at utviklingen av theory of mind kan være et bindeledd mellom språk og sosial fungering har vært utgangspunkt for denne masteroppgaven. Innen forskning som har studert forholdet mellom språk og atferd, har oppmerksomheten i stor grad vært rettet mot skole- og førskole barn. Per i dag foreligger det lite kunnskap om sammenhengen mellom språk og sosial fungering for små barn, dermed har små barns språklige og sosiale utvikling vært gjenstand for undersøkelse i denne mastergrad-studien.

Oppmerksomheten har blitt rettet mot sammenhengen mellom språk og sosial fungering for barn som er i starten av sin språklige utvikling. Kunnskap om forholdet mellom språk og sosial fungering for små barn i normalpopulasjonen, kan gi indikasjoner om hvilke tiltak som bør settes inn når vansker oppdages og når disse bør iverksettes. Med utgangspunkt i hypotesen «barn med god språklig mestring har også god sosial fungering» var fokus å besvare problemstillingen; hvilke spesifikke styrker kan identifiseres hos språksterke 2,9 åringer?

Stavangerprosjektet «Det lærende barnet», stilte til rådighet et datamateriale bestående av 288 barnehagebarn på 2,9 år. Data var på forhånd innhentet i regi av Stavanger prosjektet. Datafilene som ble benyttet i denne oppgaven er innhentet ved bruk av observasjonsmateriellet «Alle med» og observasjonsmateriellet TRAS. Observasjonsmateriellene har som hensikt å observere barns språklige og sosiale utvikling, for å avdekke vansker, men også belyse mestring hos barn i barnehagealder. Områdene sosio-emosjonell utvikling og lekeutvikling fra «Alle med», danner grunnlaget for variablene som ble valgt for å reflektere sosial utvikling. Fra TRAS ble områdene ordproduksjon, språkforståelse og språklig bevissthet valgt for å reflektere språklig kompetanse.

Statistikkprogrammet SPSS ble benyttet i analyseprosessen.

Resultatene fra korrelasjonsanalysene danner hovedgrunnlaget for de funnene som ble vektlagt når resultatene ble drøftet. De viktigste funnene fra denne mastergrad-studien er at det er en moderat sammenheng mellom språklig mestring og sosial fungering for små barn. Funnet tyder på at det også er andre forhold enn ordproduksjon og språkforståelse, som kan gjenspeile små barns sosiale samspill med andre. Videre synes begynnende utvikling av metakompetanse være en innfallsvinkel til å forstå noe av sammenhengen mellom språk og sosial fungering for barn mellom to og tre år. Dette vil behandles nærmere i oppgavens avsluttende del.

Les hele oppgaven:
Mellom linjene (pdf)

UiS logo