MENY

Flerspråklige barns språk og lesing på opplæringsspråket: Hvorfor er det så store forskjeller?

Flerspråklige elever presterer svakere på skolen enn enspråklige norske elever, men det er også store forskjeller blant de flerspråklige elevene. I sitt doktorgradsprosjekt vil Hilde Gunnerud se på språkutviklingen hos barn fra de er 2 ½ år til de går i femte klasse. Målet med studien er å få utvidet kunnskap om flerspråklige barns utvikling av språk og leseforståelse på norsk.

Les mer om Stavangerprosjektet.

Doktorgradsstipendiat Hilde Gunnerud ved Lesesenteret vil bruke data fra Stavangerprosjektet i sitt phd-prosjekt, som hun startet opp med i januar 2017. Stavangerprosjektet har fulgt barna som deltar i studien fra de var 2,9 år gamle, til de fullførte 5. klasse. Alle barna gikk i norsk barnehage da de ble med i studien.

Språkutvikling: Fortsetter forskjellene i skolealder?

Funn fra Stavangerprosjektet viser at når barna er 2,9 år, har de flerspråklige svakere språkforståelse på norsk enn de enspråklige. Avstanden i språkforståelsen fortsetter i løpet av barnehageårene. Når barna er 4,9 år gamle, er avstanden mellom de enspråklige barna og de flerspråklige barna er tilnærmet like stor som da de var 2,9 år gamle.

Gunnerud vil sammenligne de norske språklige ferdighetene hos flerspråklige barn med de enspråklige, og undersøke om det fremdeles er forskjeller i språkforståelse når barna går i 5. klasse. Hun vil også se på hva som kjennetegner de flerspråklige elevenes muntlige ferdigheter i 5. klasse og hvilken innvirkning dette har på leseforståelsen til disse elevene.

– Denne kunnskapen kan avdekke hvor svakhetene ligger i språket til de flerspråklige elevene som ikke har tatt igjen sine enspråklige medelever, og hvilke tiltak som bør iverksettes for å styrke denne elevgruppens muntlige ferdigheter og leseforståelse på norsk, sier Gunnerud.

Hvorfor er det forskjeller blant de flerspråklige?

Fram til nå har flere norske studier konkludert med at forskjellene i språkutvikling mellom enspråklige og flerspråklige barn ikke utjevner seg. Men det har ikke blitt forsket på barn som har begynt i norsk barnehage fra de var minst 2,9 år.

Gunnerud ønsker å finne ut mer om det å ha gått i norsk barnehage fra 2 års alder er en suksessfaktor som kan utjevne forskjeller mellom enspråklige og flerspråklige barns språk og leseforståelse på opplæringsspråket.

Hun vil også undersøke om bruk av norsk i hjemmet og deltagelse på SFO og på fritidsaktiviteter der barna snakker norsk, kan forklare forskjeller mellom de flerspråkliges muntlige ferdigheter på norsk.

– Hovedspørsmålet mitt, som ligger til grunn for denne studien, er: Hvorfor klarer noen flerspråklige barn seg bra, mens andre faller utenfor? sier Gunnerud.

Viktig med mer forskning

– Det er store forskjeller i språkutviklingen til flerspråklige barn. Flerspråklige barn scorer i gjennomsnitt dårligere enn enspråklige norske barn i akademiske ferdigheter, men det er større forskjeller i prestasjoner blant denne gruppen enn for resten av den norske befolkningen, sier Gunnerud.

– Det er også interessant at noen barn kommer sent i gang med å lære seg norsk, men har en god språkutvikling og klarer seg godt i skole, utdanning og etterhvert arbeidsliv. Andre har gått i norsk barnehage fra de var små, men har allikevel forsinket språkutvikling og havner i en risikogruppe for å falle utenfor utdanning og arbeid.

– Det er avgjørende å få mer kunnskap på dette området, og identifisere suksessfaktorer som forteller oss mer om hvorfor enkelte lykkes, mens andre faller utenfor. Resultatene av studien kan derfor ha stor relevans for både politikere, utdanningsmyndigheter og ikke minst for lærere.

Les flere nyheter fra Stavangerprosjektet.


 
Hilde Gunnerud

Hilde Gunnerud er phd-stipendiat ved Lesesenteret.