MENY

Nå måles elevenes leseferdigheter

Hvordan går det med leseutviklingen blant norske skoleelever? I disse dager gjennomfører 9200 elever på 4. og 5. trinn den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS. Den vil vise hvor godt norske elever leser i forhold til tidligere år, og hvordan de ligger an sammenlignet med elever i andre land.

Elever ved PC. PIRLS måler leseferdighetene til norske elever. Nytt av året er ePIRLS, som undersøker elevenes leseferdigheter når de leser tekster på nett.

PIRLS er en av de viktigste undersøkelsene for å vise hvordan det går med leseferdighetene til 10-åringer over hele verden. I år deltar hele 52 land i undersøkelsen, deriblant fjerde- og femteklassinger ved 160 norske skoler.

I PIRLS skal elevene blant annet vise hvor flinke de er til å forstå innholdet i tekstene de leser, og om de greier å hente informasjon og trekke slutninger ut fra tekstene.

For første gang gjennomføres også ePIRLS, hvor elevene skal jobbe i et ”simulert internett”. Hensikten er å finne ut hvor store ferdigheter elevene har i å finne informasjon fra flere kilder slik de presenteres på nettet.

Les også: PIRLS 2016 til Lesesenteret

Eldre elever

Elever på 4. og 5. trinn deltar i PIRLS. I de tidligere rundene av PIRLS (2001, 2006 og 2011) har 4. trinn vært hovedtrinn. Dermed ble de norske elevene ett år yngre enn elevene fra de andre nordiske landene, som har skolestart når de er 7 år.

– I 2006 og 2011 hadde vi med halvt utvalg på 5. trinn, og disse fikk naturlig nok bedre resultater enn fjerdeklassingene. I år er 5. hovedtrinnet, med fullt utvalg på 4600 elever, med både PIRLS og ePIRLS, forklarer prosjektleder for PIRLS 2016 Egil Gabrielsen ved Lesesenteret. 
For at det skal være mulig å se trenden fra tidligere runder, er 4. Trinn inne med 4600 elever på papirversjonen av PIRLS.  

Les også: Norske barn leser bedre

Fremgang

Undersøkelsen har blitt gjennomført blant 4. og 5. klassinger i Norge siden 2001.

Tidligere resultater har blant annet vist at norske elever leser gjennomsnittlig bra, sammenlignet med elever i andre deltakerland, men at det er stor spredning i leseferdigheter, og at det er forskjell på gutter og jenter. PIRLS 2011 viste fremgang blant norske elever.

Les også: PIRLS i 2006

Lesesenteret koordinator

Lesesenteret har hatt ansvaret for den norske delen av PIRLS siden 2001.

– Det er en anerkjennelse for Lesesenteret å ha det nasjonale ansvaret for en så stor internasjonal undersøkelse. Dette gir oss muligheter til å opprettholde det gode internasjonale nettverket vi har etablert på dette området., sier Gabrielsen.

Det finnes flere store internasjonale undersøkelser av denne typen. PISA er kanskje den mest kjente, men for Lesesenteret er PIRLS den mest relevante.

Av Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

 

Egil Gabrielsen

Dosent Egil Gabrielsen ved Lesesenteret er prosjektleder for PIRLS i Norge.