MENY

Forskningsprosjekt skal se på leseferdighetene til minoritetsspråklige elever i barneskolen

Doktorgradsstipendiat Olaug Strand ved Lesesenteret forsker på leseferdighetene til elever med migrasjonsbakgrunn, og hvorfor de presterer svakere enn majoritetselevene i PIRLS-undersøkelsene.

minoritetselever Jeg tror at det ligger store utfordringer og forventninger knyttet til å gi minoritetsspråklige elever et fullverdig opplæringstilbud, sier stipendiat Olaug Strand. (Illustrasjonsfoto: Getty)

Trenden fra foregående PIRLS-runder har vist et gjennomsnittlig lavere resultat for minoritetsspråklige elever, sammenlignet med majoritetselevene.

Et forskningsprosjekt ved Lesesenteret ser nå nærmere på denne trenden, og på noen av mekanismene som kan være med på å forklare prestasjonsforskjellene.

Doktorgradsstipendiat Olaug Strand ved Lesesenteret jobber med ph.d-prosjektet som for tiden har arbeidstittelen «Leseferdigheter til elever på 4. og 5. trinn med fokus på minoritetselever - I hvilken grad er det grunn til bekymring?»

- Hva kan du si om prosjektet?

- For at betydelige deler av innvandrerbefolkningen ikke skal bli stående på utsiden av det norske samfunnet, er det viktig å ha kunnskap om hvordan minoritetselever klarer seg på skolen, og hvordan skoletilbudet kan optimaliseres. Det er forskningsmessig belegg for å hevde at minoritetsspråkliges mestring av majoritetsspråket, i denne sammenheng norsk, har betydning for hvor godt den enkelte fungerer på essensielle livsarenaer som utdanning, arbeid, helse og i sosiale sammenhenger.Prosjektet mitt har derfor stor relevans.

- I hvilken grad skolesystemet håndterer immigrasjon, har stor innvirkning på økonomiske og sosiale samfunnsforhold. Siden 1991 er det i Norge dokumentert forskjeller i prestasjonsnivået i leseferdigheter mellom minoritets- og majoritetselever gjennom de store internasjonale undersøkelsene.

- Denne trenden er vist i flere store undersøkelser, og representerer utdanningspolitiske utfordringer i Norge og også i andre land som rapporterer om prestasjonsforskjeller mellom de to gruppene. De store internasjonale undersøkelsene er viktige som indikatorer for å si noe om ferdighetsnivået til elevene og dataene er internasjonalt sammenlignbare.

- PIRLS har en sentral plass blant de internasjonale undersøkelsene, særlig fordi den fungerer som en målindikator så tidlig i skoleløpet, da mulighetene for justeringer i den videre opplæringen er gode. Forskning på feltet som kan føre til positive endringer i opplæringen kan gi bedre skoleprestasjoner og personlig vinning for det enkelte barn, og flere barn som klarer seg godt gjennom skolen vil igjen gi økt samfunnsgevinst.

Minoritetsbarn%20-%20kvadratisk.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Ph.d-prosjektet har for tiden arbeidstittelen «Leseferdigheter til elever på 4. og 5. trinn med fokus på minoritetselever - I hvilken grad er det grunn til bekymring?» (Foto: Gettyimages)

- Hvordan går du fram i prosjektet?

- Jeg startet i stipendiatstillingen i januar 2016, og læringskurven siden den gang vil jeg beskrive som bratt. Prosjektets arbeidstittel er, for tiden, «Leseferdigheter til elever på 4. og 5. trinn med fokus på minoritetselever - I hvilken grad er det grunn til bekymring?» I denne sammenheng defineres elever med andre språk enn et skandinavisk som minoritetselever.

-  Jeg skriver artikkelbasert, noe som betyr at avhandlingen struktureres i tre eller fire artikler som enkeltvis innebærer et fullstendig studium, men som skal ha en forbindelse med hverandre og utgjøre en helhet som bindes sammen av en rammetekst vi kaller for «kappen».

- I min forskning vil de enkelte studiene være knyttet til problemstillinger som hver for seg belyser det overordnede tema fra ulike vinkler, og som alle bidrar til å synliggjøre mekanismene som kan være med på å forklare prestasjonsforskjeller. Prosjektet har en tidsramme på fire år, og skal etter planen ferdigstilles i slutten av 2019.

- Hvilke faktorer ser du på som interessante i fortsettelsen?

- Jeg har et personlig engasjement når det gjelder hvordan skolesystemet ivaretar minoritetselevene. I over ti år har jeg jobbet med norskopplæring for innvandrere i alle aldre og på mange nivå. Derfor var nettopp et slikt prosjekt som dette særlig motiverende for meg å ta fatt på.

- Minoritetselever er en samlebetegnelse, men det er viktig å merke seg at denne gruppen er svært heterogen både med tanke på forkunnskaper, progresjon, bakgrunn, sosioøkonomiske forhold, og motivasjon. Mangfoldet er stort, men et fellesmål er at alle skal lære seg norsk på et nivå som gjør at de kan fungere etter ønske og evne i livet.

- Norske klasserom har også forandret seg betraktelig bare i løpet av de siste 15-20 årene. Klasserommene i dag er mer preget av mangfold og representert av all verdens språk, kulturer og religioner. Dette er en virkelighet praksisfeltet, skolemyndigheter og forskere må ta på alvor.

- Jeg tror at det ligger store utfordringer og forventninger knyttet til å gi disse elevene et fullverdig opplæringstilbud, for det må være et felles politisk mål å redusere prestasjonsforskjellene så godt det lar seg gjøre. I dette feltet vil det lenge være behov for ny og mer kunnskap.

Les også:

Minoritetsspråklige er en egen målgruppe i Språkløyper Gruppen av minoritetsspråklige barn er funnet å utgjøre en risikogruppe for å utvikle vansker med lesing, skriving og læring i skolen, til tross for at mange mestrer hverdagsspråket  og snakker norsk med morsmålslik uttale.

Nå måles elevenes leseferdigheter Hvordan går det med leseutviklingen blant norske skoleelever? PIRLS vil vise hvor godt norske elever leser i forhold til tidligere år, og hvordan de ligger an sammenlignet med elever i andre land.

Minoritetsspråklige barnehagebarn Minoritetsspråklige barns læring av norsk blir i for stor grad overlatt til tilfeldigheter. For at disse barna skal beherske norsk før de begynner på skolen, er det behov for systematisk språkstimulering i barnehagen.

 

Doktorgradsstipendiat Olaug Strand ved Lesesenteret

Doktorgradsstipendiat Olaug Strand ved Lesesenteret