MENY

Fellestrekk mellom lesevansker og regnevansker

Siden studiene på Isle of Wight, for mer enn 35 år siden, har lærevansker blitt studert inngående, men de har blitt studert hver for seg. Nå er imidlertid tiden moden for å rette søkelys mot likheter, det som er felles, mellom ulike lærevansker.

Overlapping av symptomer 
Det finnes en rekke grunner til dette. For det første indikerer data fra nyere forskning påfallende overlapping av symptomer mellom ulike typer vansker, dvs. at noen av de samme særtrekkene kjennetegner flere ulike typer lærevansker, og majoriteten av barna som har vansker, viser symptomer på flere ulike lærevansker samtidig. De har sammensatte vansker.

For det andre viser nyere, større studier (se eksempel senere i artikkelen) at det går an å studere overlapping av symptomer ved å undersøke de kognitive profilene til barn med sammensatte lærevansker. For det tredje gir nyere kunnskap i kognitiv vitenskap om hjernens og nervesystemets struktur og funksjon et rikt teoretisk rammeverk til å utforske disse samtidige, overlappende vanskene gjennom å undersøke ulike nevrale systemer. For det fjerde er kryssvalidering nå mulig, ikke bare mellom studier av atferd og studier av nevrovitenskapelig art, men også genetiske atferdsstudier.

Til sist må det også tas med at tiden er moden for å undersøke sakene i et longitudinelt perspektiv for å studere utviklingsmessige aspekter. For å stille diagnoser og foreslå tiltak er intervensjonsstudier nødvendig.

Debatt om avvik
Når det gjelder dysleksi, foregår det fortsatt debatt om hvilken rolle visuelle avvik, auditive avik, abnormaliteter i lillehjernen og andre avvik spiller. (Se eksempelvis en nyere, sentral artikkel av White, Milne, Rosen, Hansen, Swettenham, Frith & Ramus (2006) med kommentarer av Bishop (2006), Goswami (2006), Nicolson & Fawcett (2006), og Tallal (2006)). Selv om White og andre ikke ser andre faktorer enn fonologi som årsaksfaktorer til dysleksi, kan det allikevel argumenteres for at faktorer som syns- og hørselsvansker kan forsterke lesevanskene.

Et annet problem i det meste av forskningen er at fonologiske ferdigheter ofte ikke kan skilles fra generell språkerfaring. Nok en vanskelighet er knyttet til at ”fonologiske ferdigheter” er et stort paraplybegrep. Hovedproblemet synes å være om rask benevnelse passer inn under dette paraplybegrepet eller om det er en uavhengig bidragsyter for å utvikle god leseferdighet (Wolf, O’Rourke, Gidney, Lovett, Cirino & Morris, 2002).

Små utvalg
Når det gjelder metodiske aspekter ved studier som så langt er gjennomført, må følgende begrensninger nevnes (Goswami, 2006). Størrelsen på utvalgene er oftest meget små, det er sjelden at det benyttes et longitudinelt design, og framfor alt er det vanskelig å finne de samme måter å definere et utvalg med dysleksi på (er ”diskrepans” et valid konsept, osv.) og de samme måter å definere en riktig kontrollgruppe på.
Videre mangler ofte kryssvalidering fra nevropsykologisk forskning, hvilket er påfallende, tatt i betraktning av at moderne teknikk, som fMRI og ERP, i prinsippet er tilgjengelig.

Kognitive variabler
I en nyere studie (Van Daal & Van der Leij, submitted) ble fokus rettet mot hvilke kognitive variabler som er assosiert med hurtig lesing, hurtig regning og hurtig lytteforståelse. Utvalget besto av 13 år gamle skoleelever. Av disse var elever som fikk spesialundervisning, overrepresentert. Hurtig lesing kunne best predikeres med sammensatte verbale variabler. Av disse var nonordlesing den beste enkeltprediktoren. Hurtig regning ble best predikert av prestasjonen på en test av eksekutiv funksjon (Star Counting test), mens vansker med hurtig lytteforståelse var sterkest korrelert med korttidshukommelse. Deltakerne ble deretter delt i ulike grupper.

Dette ble gjort på grunnlag av mangelfulle ferdigheter i automatisert ordavkoding, mangelfulle ferdigheter i raskt å kunne hente fram faktakunnskap, og vansker med hurtig leseforståelse. Det ble valgt en grense på 1SD under gruppens gjennomsnittlige prestasjon som kuttpunkt for plassering av elevene i de ulike gruppene. En gruppe besto av elever med hurtiglesingsvansker (RD), en gruppe av elever som hadde vansker med hurtig regning (AD), en gruppe av elever som hadde begge disse typene av vansker (RAD) og en gruppe elever hadde vansker med så vel hurtig lesing, som hurtig regning og med hurtig lytteforståelse (TRIPLE).

Disse gruppene ble sammenlignet med hverandre og også med elever uten lærevansker, elever med normalutvikling. De ble sammenlignet i forhold til de tidligere nevnte beste prediktorene for enkeltferdigheter for å teste om det var karakteristisk for de sammensatte vanskene at de besto av summen av enkeltproblemer eller om andre variabler også var involvert. RAD-gruppen og TRIPLE-gruppen var mest alvorlig hemmet av vanskene. Ingen andre variabler enn de som predikerte enkeltferdigheter var assosiert med disse sammensatte undergruppene selv om vi i RAD-gruppen også fant persepsjonsvansker, psykomotoriske vansker og oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker hos de elevene som hadde mest alvorlig grad av vansker.

Denne studien utvider eksisterende forskning når det gjelder utvalg, kategorisering av elever og spennvidden på variablene som ble undersøkt. Vi benyttet såkalt ”enkle” definisjoner av automatiseringsproblemer i lesing og regning, valgte elever som var 13 år for å utelukke ”falske positive”, mens vi beholdt en stor spennvidde i vanskegrad på problemene og unngikk det å arbeide med svært avvikende grupper eller kliniske grupper. For å oppsummere: hovedproblemene ved hurtig lesing og hurtig regning består av vansker med fonologisk prosessering og vansker med eksekutiv funksjon, hver for seg, og de overlapper ikke. Noen elever med RAD kan, imidlertid, i tillegg ha vansker med persepsjon og psykomotorisk funksjon samt oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker.

Hypotese
For å bringe forskningen omkring likheter mellom lesevansker og regnevansker videre, ble følgende hypoteser, som skal testes ut i en longitudinell studie, foreslått av Van Daal og Van der Leij (submitted):

1. Både dysleksi (alvorlige leseproblemer, særlig ved hurtig lesing) og dyskalkuli (alvorlige regnevansker slik det kommer til uttrykk ved hurtig framhenting av regnefakta) er primært forårsaket av et isolert, modulert basisproblem, henholdsvis en fonologisk vanske ved dysleksi og en tallmessig vanske ved dyskalkuli.

2. Disse vanskene kan vise seg på samme måte i løpet av utviklingen, det vil si at det alltid er vansker med å lese ord og nonord ved dysleksi og at alltid er vansker med faktaflyt ved dyskalkuli.

3. Ved dysleksi kan imidlertid den fonologiske vansken (som er den sentrale årsaken) også vise seg på ulike måter over tid; fra problemer med den aller tidligste artikulasjonen, til senere syntese- og analysevansker av lyder og til problemer med å lære ortografi (De Jong & Van der Leij, 2003; Koster, Been, Krikhaar, Zwarts, Diepstra & Van Leeuwen, 2005; Scarborough, 1990).

4. Ved dyskalkuli er problemer med faktaflyt alltid assosiert med problemer med eksekutiv funksjon, som også kan vise seg på forskjellige måter over tid. Dette kan, imidlertid, i stor grad være avhengig av innhold og sekvensering av læreplanen for regning.

5. Problemer av ikke fullt så sentral art, for eksempel knyttet til resonnering, hukommelse eller persepsjon, vil forverre lese- og regnevanskene, men kan avta eller forsvinne over tid (Ramus, 2004), selv om det er meget sannsynlig at de i kortere, spesifikke perioder eller i ekstreme tilfeller kan påvirke lese- og regneprestasjonene (Stanovich, 1986).

6. Registreringen av at den sammensatte vansken som består av dysleksi og dyskalkuli forekommer hyppigere enn det som kan forventes ved tilfeldighet, kan forklares ved å anta at noen mennesker har begge typer hovedvansker, mens hos andre påvirkes en av disse hovedvanskene negativt av en eller flere av de tidligere nevnte ikke fullt så sentrale vanskene.

Det finnes meget gode redskaper til å studere det at to eller flere utviklingsforstyrrelser opptrer samtidig i Neal og Kendlers ”model fitting” som er drøftet i Pennington, Willcutt and Hyun Rhee (2005). Nyttig bruk av disse redskapene er gjort i studier av samtidig forekomst av lesevansker og språkvansker, lesevansker og AD/HD, og av AD/HD og atferdsvansker.

Planlegger studie
Ved Lesesenteret planlegger vi nå en slik longitudinell studie, kombinert med en studie av tidlig intervensjon. Flere andre, relaterte studier har vært utført her i den senere tid (f. eks. Reikerås, in press) og studier med fokus på andre typer av komorbide vansker (Iversen, Berg, Ellertsen, & Tønnesen, 2005; Knivsberg & Andreassen, submitted).
 

Av: Victor van Daal
Oversatt av Ann-Mari Knivsberg