MENY

Lærerne må gi elevene tro på egne leseferdigheter

Elever med svake tidlige leseferdigheter begynner på skolen med betydelig lavere tro på seg selv som lesere enn de andre elevene. Dette er oppsiktsvekkende - og bekymringsfullt, fordi det å ha et lavt selvbilde kan også gå ut over leseutviklingen. Men det finnes gode grep læreren kan ta, forteller ph.d-stipendiat Bente R. Walgermo.

Navn: Bente Rigmor Walgermo
Aktuell: I ferd med å fullføre ph.d.-avhandling ved Lesesenteret
Faglig bakgrunn: Førstelektor ved Lesesenteret. Master i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger
Tittel på avhandlingen: Motivasjon for lesing det første året på skolen.

– Du har studert førsteklassinger i ditt ph.d-arbeid - hva har du sett på?

– Temaet for avhandlingen min er elevenes motivasjon for lesing det første året på skolen. Jeg har sett på hvilke sammenhenger og hvilken dynamikk det er mellom de tidlige leseferdighetene til førsteklassinger, interessen deres for lesing, og elevenes tiltro til egne leseferdigheter.

Rent konkret har jeg fulgt en gruppe førsteklassinger i På Sporet-prosjektet, med et spesielt fokus på dem som ble identifisert til å være i en risikosone for å utvikle lese- og skrivevansker. Prosjektet mitt undersøker om tidlig intervensjon, altså tidlige tiltak som er designet for å øke ferdigheter, har noen effekt på elevenes selvbilde som lesere i løpet av det første skoleåret.

– Hvorfor er dette viktig å finne ut?

–  Vi vet at det hos eldre elever er en tydelig sammenheng mellom interesse for lesing, tro på egne leseferdigheter og faktiske ferdigheter. Elever som er interesserte i lesing investerer mer tid og krefter i det, og blir av den grunn ofte bedre lesere. De tar oftere fatt på krevende oppgaver, og er mer utholdende i lesesituasjoner.

Formålet med mitt forskningsprosjekt har vært å finne ut om det er en slik sammenheng allerede ved skolestart og gjennom det første året av formell lese- og skriveopplæring.

– Og her har du funnet ut noe som er viktig for alle som har førsteklassinger ...

–  Ja, jeg finner en tydelig sammenheng mellom hvilket nivå elevene ligger på ved skolestart når det gjelder tidlige leseferdigheter, målt i bokstavkunnskap og fonologisk bevissthet, og hvor stor tiltro de har til egne leseferdigheter.

Jeg ser at de aller fleste førsteklassinger er interesserte i å lære å lese ved skolestart, uavhengig av hvor sterke tidlige leseferdigheter de har. Men det oppsiktsvekkende med mine studier er at vi ser at elever med svake tidlige leseferdigheter har betydelig lavere tro på egne leseferdigheter enn de andre elevene, allerede når de begynner på skolen. Dette gjelder altså før elevene overhodet har begynt med noen formell leseopplæring.

gutt%20f%C3%B8rste%20skoledag.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Elevene begynner på skolen med en oppfatning av hvordan de er som lesere, allerede før de har begynt med formell leseopplæring. (Alle illustrasjonsfoto: Getty)

– Dette høres jo bekymringsverdig ut?

–  Dette er bekymringsfullt, fordi vi vet at elever som har lav tro på egne ferdigheter ofte legger ned mindre innsats i og velger bort leseaktiviteter. Derfor er disse funnene vel verdt å merke seg, for det betyr at barn allerede i førskolealder har dannet seg erfaringer som påvirker deres oppfatning av seg selv som lesere. Dette kan komme av erfaringer de har gjort seg med å lære bokstaver eller andre skriftspråkrelaterte aktiviteter hjemme eller i barnehagen.

Når jeg så har fulgt elevene gjennom det første året deres på skolen, viser det seg at utvikling av leseferdigheter og elevenes tiltro til egne leseferdigheter faktisk påvirker hverandre allerede det første året på skolen.

For elever med svake leseferdigheter er mye trening og erfaring med leseaktiviteter en forutsetning for å utvikle gode leseferdigheter. De elevene som hadde effekt av tiltakene i På sporet-intervensjonen, fikk også et bedre selvbilde som lesere.

– Hvilken betydning vil du si at funnene dine har for skolen?

– Det er at lærere må jobbe både med ferdigheter og med å gi elevene tro på egne leseferdigheter – samtidig. Det har gjerne vært vanlig å tenke at bare elevene lærer ferdighetene, vil de etter hvert få økt tro på seg selv. Men det er ikke alltid er så enkelt. Når vi nå vet at det er en sammenheng mellom ferdighetene til elevene og deres tro på seg selv allerede når de begynner på skolen, betyr det at lærere må jobbe spesifikt med å gi elevene god selvtillit knyttet til lesing helt fra første skoledag – parallelt med den formelle lese- og skriveopplæringen. Dette er særlig viktig for førsteklassinger som står i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker.

jobb%20med%20motivasjonen.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Lærerne bør være aktive i å gi elevene tro på seg selv som lesere, parallelt med å jobbe med ferdighetene.

– Hvordan kan lærerne jobbe for å gi alle elevene tro på seg selv som lesere?

–  Interesse er en viktig faktor her. Studien min viser at de elevene som har høy interesse for lesing, har stor tro på egne ferdigheter – også de som startet skolen med lave tidlige leseferdigheter. Derfor er det ekstra viktig å bygge interesse for lesing hos denne gruppen.

Barn utvikler interesse gjennom interessant lesestoff med passe vanskegrad, og gjennom følelser, verdier og kunnskap knyttet til oppgavene de skal løse. Dette gjelder både elever som har svake ferdigheter, og elever som ligger normalt eller godt an. Det er viktig å presisere at alle elever, også de sterke leserne, trenger støtte for å utvikle og opprettholde interesse for lesing og læring.

Det er en balansegang mellom betydningen av ytrestyrt og indrestyrt motivasjon. Helt i begynnelsen av leseopplæringen er ytre motivasjon viktigst, men etter hvert som elevene blir mer drevne lesere, blir den indre motivasjonen deres viktigere. Lærerne bør belønne elevene når de gjør en god innsats og arbeider godt, snarere enn å bare legge vekt på prestasjonen. Enkelt forklart er det bedre å si «godt arbeid» enn «du er flink».

Elevene må få utfordringer som er tilpasset nivået de er på, og man bør variere oppgavene, slik at elevene ikke opplever dem som kjedelige eller overflødige. Elevene må bli glade i å løse utfordringer, og til å fortsette å prøve når de møter på vanskeligheter. For optimal utvikling av ferdigheter bør nivået av tro på egne ferdigheter ligge rett i overkant av faktisk nivå. Det er med andre ord ideelt for ferdighetsutviklingen vår om vi tror vi er litt bedre lesere enn det vi faktisk er.

mor%20og%20datter%20leser%202.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Barns selvbilde som lesere dannes før de begynner på skolen. Å være interessert i lesing er av stor betydning for selvbildet, også for barn som har svake tidlige leseferdigheter.

– Du er nå i ferd med å sluttføre avhandlingen din. Hvordan har årene med doktorgradsarbeid vært for deg?

–  Å jobbe med forskning er en god miks av mening og spenning. Som forsker er det spennende å arbeide med å finne svar på forskningsspørsmålene jeg stiller, samtidig som det er meningsfullt å være med på å finne frem til ny kunnskap som kan ha innvirkning på norske elever og læreres skolehverdag.

Det er inspirerende å være stipendiat ved Lesesenteret. Jeg tror det er unikt at det er så mange leseforskere med ulik bakgrunn samlet på ett sted. Det er alltid noen å diskutere med, og noen å spørre når man lurer på noe eller står fast. Som person liker jeg godt å samarbeide med andre. Jeg lærer gjennom å se hvordan de jobber og tenker, og hvordan de responderer på mitt arbeid.

– Hvilke planer og ønsker har du for yrkeslivet etter ph.d.-arbeidet?

– Jeg vil gjerne undersøke hvordan det går med motivasjonen til elevene jeg har forsket på når de kommer høyere opp i klassetrinnene. Og så hadde det vært kjekt å forske på motivasjon og skriving. Men jeg ser også frem til å jobbe videre med andre oppgaver på Lesesenteret.  

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Les også:

Hva betyr familierisiko og hjemmemiljøet for barn med lese- og skrivevansker? Dysleksi og andre språklige vansker er i høy grad arvelige. Zahra Esmaeeli forsker på hva man kan gjøre for barn som er i risikosonen.

Flyt kan vera vel så viktig som staving Det som verkar inn på kvaliteten i ein elevtekst, er ikkje nødvendigvis om orda blir skrivne rett eller gale. Vibeke Rønneberg har undersøkt kva merksemd på enkeltord har å seia for å utvikla innhald og idear.

Les alle stipendiatintervjuene våre! Møt Lesesenterets dyktige doktorgradsstudenter og finn ut hva de forsker på.

Bente R. Walgermo (Foto: Elisabeth Tønnessen)

Bente R. Walgermo (Foto: Elisabeth Tønnessen)