MENY

Måler øyets bevegelse

Ved hjelp av en lab for øyebevegelse kan forskere ved UiS følge øynene dine og se hva du ser.

- Et kamera montert på en sykkelhjelm filmer øyet. Et annet kamera filmer hva øyet ser på. Sammen gir dette mulighet til å se øyets bevegelser som en rød prikk som hopper fram og tilbake mellom tekst og bilder, alt etter hva testpersonen ser på, forklarer førsteamanuensis Per Henning Uppstad ved Lesesenteret.

Sammen med kollegaen, førsteamanuensis Åse Kari H. Wagner, er han i gang med å bygge opp et eget fagmiljø rundt øyebevegelseslaben.

Forskergruppen som ledes av professor Finn Egil Tønnesen har som mål at laben skal få studenter, stipendiater og forskere
til å stille nye spørsmål.

Ny teknologi 
- Hva er det egentlig som fanger folks oppmerksomhet når de leser aviser, ser en film, surfer på Internett eller leser en barnebok, spør Wagner. Hun har stor tro på de mulighetene den nye teknologien gir.

- Til og med spedbarns øyebevegelser har vært undersøkt med liknende utstyr. Denne typen utstyr gir store muligheter, mener Wagner.

Uppstad synes en god fellesnevner for forskning på feltet er visuell oppmerksomhet.

- Det er flere enn oss lese- og språkforskere som interesserer seg for hva mennesket retter oppmerksomheten mot. Dette åpner opp for spennende studier innenfor mange forskjellige fagfelt. Også forskningsprosjekter sammen med næringslivet kan være aktuelt, sier han.

- I løpet av høsten vil vi invitere til et seminar der både forskere og masterstudenter, og også interesserte fra næringslivet, kan få demonstrert mulighetene denne øyebevegelses-laben gir, sier Wagner og utdyper:

- Lesesenteret ønsker at laben ikke bare skal brukes internt, men vil også åpne for at andre spennende forskningsprosjekter skal slippe til.

Det operative øyet
Det er ikke bare hva øyet ser på som er interessant med denne type teknologi. Ansatte ved Lesesenteret fascineres også av muligheten til å bruke øyet som styringsinstrument.

- Teknologien med øyebevegelse brukes i dag av personer som har «Stephen Hawkins’-sykdom». Dette er mennesker som er fratatt alle muligheter for kommunikasjon med omverdenen, men som ved hjelp av øyebevegelser og en språk-computer kan skrive tekster og føre samtaler, forteller Åse Kari H. Wagner og tenker høyt:

- En gang i framtiden vil det kanskje til og med være mer naturlig for oss å bruke øynene i stedet for tastatur og mus når vi jobber på en datamaskin.

- Bilindustrien eksperimenterer også med øyebevegelsesutstyr. Her brukes teknologien til å fange opp karakteristiske trekk ved et sovnende øye. Når det er fare for at sjåføren sovner, varsles han ved hjelp av en lysstråle som leder blikket tilbake på veien, forklarer Per Henning Uppstad.

Lese- og skriveprosesser
Studier av øyebevegelse er også interessant innenfor studier om lese- og skriveprosesser.

- Gjennom studier av øyebevegelser i sann tid kan vi følge prosessene på en helt annen måte enn ved tester og skriftlige oppgaver. Sammen med annen informasjon kan dette gi oss ny og viktig innsikt og lese- og skriveprosesser, sier Uppstad.

Han forteller at testpersoner veldig ofte blir overrasket når de får se filmopptak av sine egne øyne i bevegelse.

- De tror ikke alltid det de ser. Noen benekter til og med at filmen vår viser det faktiske lesemønsteret deres. Vi er lite bevisst på hvordan vi leser tekst, figurer og bilder, forklarer Uppstad.

Elevers tekst
Oddny Judith Solheim, som er stipendiat på Lesesenteret, bruker laben til å undersøke hvordan elever i 4. og 7. klasse håndterer
ulike oppgavetyper knyttet til en tekst de har lest. Studien er en del av Solheims doktorgrad.

I studien sin har Solheim stilt seg mange spørsmål. Er det forskjeller i måten elevene bruker teksten når de skal finne svar? Hva gjør de med oppgaver som har ferdige svar-alternativer, i motsetning til oppgaver der de må formulere egne svar?

Hvordan forholder elevene seg til teksten når de skal finne informasjon som er eksplisitt uttrykt? Og bruker de andre strategier når svaret ligger «mellom linjene»?

- Kunnskap om hvordan ulike oppgavetyper påvirker elevenes lesing er sentralt i arbeidet med å utvikle leseprøver. Interessen for disse problemstillingene fikk jeg gjennom arbeidet med nasjonale prøver i lesing, forteller Solheim.

- Det er svært interessant å følge med på hvordan elevene hopper fram og tilbake i teksten. Mens noen leser hele teksten på
ny for å finne svar, identifiserer andre raskt det sentrale avsnittet. Dette sier mye om hvordan elevene klarer å identifisere og
trekke ut informasjon fra en tekst, sier hun.

Illustrasjoner i lærebøker
Universitetslektor Marianne Røskeland ved Lesesenteret er også opptatt av øyebevegelse i sine undersøkelser av hvordan elever leser lærebøker.

Røskeland prøver å finne svar på hvordan elevene kobler sammen tekst og illustrasjoner når de leser. Hun mener illustrasjon i lærebøker må brukes bevisst, både av lærere og lærebokprodusenter.

- En lærebokside er som regel satt sammen av mange elementer. Ofte er den full av tekstbiter, illustrasjoner, punkter, rammer og tabeller. Men klarer elevene å utnytte illustrasjonene? Bruker de dem i det hele tatt? Eller fungerer de bare som pynt og hvile for øynene? Det kan også være slik at illustrasjoner heller forstyrrer enn støtter læringen, sier Røskeland.

- Det er et paradoks at lærebøker for elever nesten aldri har henvisninger til illustrasjonene i teksten, slik som i fagbøker for voksne, hvor det tydelig står «se figur 11». Elevene må altså selv finne ut når i leseforløpet det er fornuftig å se på illustrasjonene, samtidig som de også må finne veien gjennom teksten. Med studier av øyebevegelser kan vi bli med elevene på deres vei gjennom teksten, avslutter hun.

Tekst: Leif Måsvær
Foto: Elisabeth Tønnessen

Gutt og forsker i øyebevegelseslab