- Dette er spennende miljøer med høy kompetanse. Kombinasjonen av forskning, opplæring og samarbeid med praksisfeltet er interessant. Det er et utrolig viktig arbeid som gjøres i fagmiljøene og denne typen besøk er nyttige, både for meg og Kunnskapsdepartementet (KD), sa statsråden.
Budskapet fra atferdsforskerne var tydelig: Mobbing er et systematisk problem som krever systematiske tiltak. SAF viste til sin brede forskning og hvordan senterets tiltak kan forebygge og løse problemer i skole og barnehage.
Digital mobbing
Halvorsen ville blant annet vite mer om mobbingen som skjer over sms og på Facebook. Universitetslektor Gaute Auestad forklarte:
- De digitale kanalene gir muligheter som krever modenhet. Ubetenksomhet kan sette alle parter i en vond situasjon. Denne mobbingen skjer ukentlig og overalt og gjør at ofrene ikke har noen friplasser. Vi ser også at barn lar være å fortelle om mobbing på sms eller msn fordi de er redde for å bli fratatt disse kanalene.
Erling Roland la til at bifil og homofil ungdom mobbes mye mer enn heterofil ungdom.
- 25 prosent av ungdom med annen seksuell orientering enn heterofil opplyser at de mobbes én eller flere ganger ukentlig. Det tilsvarende tallet er 50 prosent når vi ser på digital mobbing av denne gruppen, sa Roland.
Stipendiat Tove Flack oppfordret til å lytte til barna og ta vare på sms-er med mobbebudskap.
Landsomfattende kartlegging
Halvorsen fortalte under møtet at hun er forundret over de stabile høye tallene på barn som utsettes for mobbing ukentlig.
- Det kommer de mest utrolige historier om neglisjering av mobbing. Aktuelle grep for å hindre dette kan være tilsyn i fylkene, men også en skjerping av lovverk på disse områdene kan være aktuelt, understreket Halvorsen.
Hun opplyste at hun har startet en landsomfattende kartlegging av mobbesaker.
- Jeg har bedt fylkesmennene gjennomgå alvorlige mobbesaker. Vi må ha mer systematisk kunnskap om mobbing, sa Halvorsen. Hun spurte om vi blir vi bedre i å bekjempe mobbing.
- Vår oppfatning er at det skorter mest på evnen til å ta tak i de alvorlige mobbesakene. Eller at de blir tatt tak i på feil måte, svarte professor Erling Roland.
Han sa videre at problemløsing i skolen og mer fokus på bekjempelse av mobbing i skolen er to viktige tiltak som kan gi effekt.
- Læreren må holde trøkket og forstå rollen sin. Den systematiske jobben som gjøres hver dag gir resultater, sa Roland.
Lesesenteret
Da Lesesenterets forskere overtok, fikk kunnskapsminisiteren blant annet vite at mye av det språklige grunnlaget legges i barnehagen.
Førsteamanuensis Åse Kari Wagner Hansen fortalte om språklig utvikling. Hun mener at observasjon av barnets språkutvikling er et viktig stikkord.
- Barn som kommer til skolen med gode språkkunnskaper ser også ut til å være de som drar størst nytte av opplæringstilbudet. For eksempel kan et barn som liker å lese lett få med en voksen bort i lesekroken, mens de som ikke vil bli lest for ”får slippe”. Det er ikke slik at språket alltid kommer av seg selv. Derfor er det viktig å følge det naturlige samspillet mellom barn og her har barnehagen en viktig rolle, fortsatte hun, sa Wagner.
Stavangerprosjektet
Professor Ann-Mari Knivsberg orienterte om Stavangerprosjektet og om det nære samarbeidet med kommunene, bredt representert gjennom ulike etater. Stavangerprosjektet er et samarbeid mellom UiS og Stavanger kommune. Sentralt i prosjektet står også det å bygge opp kompetanse hos barnehagepersonell i forhold til utvikling av språk, bevegelse, matematiske og sosiale ferdigheter, og sammenhenger mellom utviklingsområdene. Prosjektet fokuser på utviklingen til barn i alderen to og et halvt til 10 år.
- Hvorfor lærer noen å lese tidligere enn andre? Det er et sentralt spørsmål for oss. Mye av dagens kunnskap kommer fra utlandet. Vi er opptatt av å øke kompetansen om språk i kommunene for å få en autentisk kartlegging tilbake, sa Knivsberg.
Gode erfaringer i barnehagene
Halvorsen hadde tidligere på dagen besøkt Regnbuen barnehage på Forus, som er en av barnehagene som deltar i Stavangerprosjektet som drives av Lesesenteret.
- Før jeg kom til dere hadde jeg hørt om prosjektet fra barnehagens side. Jeg ser nå at partene er samstemte om det gode samarbeidet og jeg er sikker på at mange kommer til å lære av prosjektet. Barnehagepersonalet bør være stolte over hva de kan om språk, men de trenger hjelp til dette, noe Regnbuen barnehage har fått gjennom Stavangerprosjektet. Vi må overbevise en hel yrkesgruppe om at de bidrar til folks språknivå senere i livet, sa Halvorsen.
- Hvor mange ord kan en 1. klassing? spurte statsråden.
- Vi vet at barn lærer seks til åtte ord om dagen, så svaret er rundt 10 000 ord, svarte senterleder Ragnar Gees Solheim på stående fot.
