MENY

Når barnet ditt strever med lesing – hvilken hjelp finnes?

Du opplever at barnet ditt strever med å lære å lese og skrive. Det er systemer som skal fange opp og gi hjelp til elever som ikke er kommet godt i gang med lesing, eller som har lese- og skrivevansker. Men hva kan du som forelder gjøre i denne prosessen, og hvilke rettigheter finnes?

Far og sønn leser lekser. Det er vanskelig å se at barnet ditt strever med lesing og skriving. Er du bekymret, bør du ta kontakt med skolen så tidlig som mulig. (Illustrasjonsfoto: Getty.)

Du har en mistanke – hva gjør du?

Du bør ta kontakt med skolen tidlig dersom du har en mistanke om at lese- og skriveopplæringen er eller kan bli vanskelig for barnet ditt.

- Dette gjelder særlig hvis det er andre i familien som har lese- og skrivevansker, hvis barnet har språkvansker, eller hvis barnet er minoritetsspråklig. Men alle som lurer på om eleven trenger ekstra oppfølging, bør ta kontakt med skolen så tidlig som mulig, sier universitetslektor Edle Inga Bentsen ved Lesesenteret.

Elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker trenger grundig og systematisk oppfølging helt fra skolestart.

- Det er avgjørende å fange opp elever som har utfordringer knyttet til lesing og skriving så tidlig som mulig, da det er velkjent at effekten av tidlig innsats og forebygging har bedre effekt jo tidligere i skoleløpet man setter i gang. Å «vente og se» om problemene går over, er derfor en holdning som skal ut fra skolen, sier Bentsen.

Hvordan vet du at barnet ikke lærer å lese og skrive som det bør?

Alle elever har rett på tilpasset opplæring fra første klasse. Læreren skal følge med på hvordan det går med elevenes utvikling i lesing og skriving gjennom hele skoleåret, og skal fange opp elever som strever så tidlig som mulig. På våren i første, andre og tredje klasse, skal elevene gjennomføre de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing.

- Kartleggingsprøvene er laget spesifikt for å fange opp de svakeste elevene i lesing. Elevene skal ikke øve på prøvene på forhånd, og oppgavene vil være enkle for de aller fleste elevene. Dersom en elev skårer under bekymringsgrensen på en eller flere av delprøvene i kartleggingsprøven, forteller det at hun eller han har tydelige utfordringer. Skolen skal sette inn tiltak for disse elevene med en gang, understreker Bentsen.

Resultatene fra kartleggingsprøvene legges frem under neste foreldresamtale mellom barnets lærer og foreldre, og skolen skal vurdere underveis om tiltakene som blir satt inn, har en effekt. Skolene kan også gjennomføre en grundigere kartlegging av elever som strever, utover de obligatoriske kartleggingsprøvene.

Opplæringsloven: Eleven har krav på hjelp

I følge Opplæringslovens §5-1 har elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den vanlige undervisningen rett på spesialundervisning. Foreldre har rett til å kreve en vurdering av elevens læringsutbytte.

Skolen skal ta kontakt med PPT for råd og veiledning tidlig i bekymringsfasen for elever. På grunnlag av råd fra PPT, skal skolen prøve ut tiltak, og evaluere effekten av disse. Dersom tiltakene ikke har gitt tilfredsstillende effekt, kan en vurdere henvisning til PPT med ønske om vurdering av opplæringsbehov.

- Både foreldre og skole kan ta kontakt med PPT, sier Bentsen. Hver kommune skal ha skjema for dette tilgjengelig på sine nettsider.

Hva gjør PPT?

PPT er med på drøftinger og konsultasjoner i skolens ressursteam. Konsultasjonene kan være anonyme, eller de kan skje med foreldrenes samtykke. Dette skjer i forkant av en henvisning. PPT gir råd om tiltak, og gjennomfører en grundig kartlegging for å vurdere hvilket læringsutbytte eleven har av undervisningen. Dersom en sakkyndig vurdering konkluderer med at eleven har rett til spesialundervisning etter Opplæringslovens §5-1, lager skolen en individuell opplæringsplan for eleven. Foreldrene skal ha tilgang til den sakkyndige vurderingen.

Hvilke ressurser finnes?

For noen elever vil vansker med lesing og skriving være vedvarende. Det finnes støtteapparat og organisasjoner som kan være nyttig å bli kjent med.

Statped tilbyr individbaserte tjenester for barn og voksne med ervervet hjerneskade, sammensatte lærevansker, hørselstap, språk- og talevansker, spesifikke funksjonshemminger knyttet til syn og hørsel, og ulike typer synsvansker.

Dysleksi Norge er en interesseorganisasjon for barn og voksne med lese- og skrivevansker. På nettsidene finnes en stor oversikt over rettigheter, hjelpemidler, tips og andre ressurser knyttet til lese- og skrivevansker.

Kan jeg ta kontakt med Lesesenteret?

På Lesesenteret får vi ofte henvendelser fra foreldre til barn som strever med lesingen, med forespørsler om vi har mulighet til å gi konkret hjelp. Som forskningssenter og nasjonalt senter under Utdanningsdirektoratet, har vi dessverre ikke anledning til å gi hjelp og veiledning til enkeltelever. Lærere, skoleledere, barnehage- og skoleeiere og pedagogisk personale i barnehagene er de sentrale målgruppene for Lesesenteret.

Av Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

UiS logo