MENY

Sitronlimonaden av Hilde Henriksen

Kan sure sitroner trylles til søt saft? - Et undervisningsopplegg om kulturforskjeller og likheter på 4.trinn.

”Ja, mamma kan trylle. Hun tryller sure sitroner til søt saft. Tryller frem sol og smak fra Syria. Men det er ikke alltid sitronlimonaden smaker søtt. Sola kan forsvinne fra saften, magien kan slutte å virke”

Det var første time i 4. trinn og jeg hadde gledet meg til å presentere arbeidet med boka vi skulle jobbe med. Jeg tok elevene inn til timen, og merket straks at det var en spent og irritert stemning. Jeg kunne se på ansiktet til den ene av guttene at han var sint, og jeg lurte på hvordan denne starten skulle bli? Skulle vi begynne denne dagen også med konflikter? Jeg hørte et ord som ikke var ment for mine ører; ”brunost”. Jeg så på gutten som sa dette, med et bestemt blikk. Han kikket ned og så flau ut. Jeg observerte at det var to andre som prøvde å erte opp stemningen enda mer.

Dette ble ikke den åpningen på dagen som jeg hadde drømt om. Jeg så utover elevene mine¸ der halvparten hadde en annen kulturell bakgrunn enn norsk. Det var virkelig på tide med en skikkelig samtale med elevene i klassen. Jeg ville prøve å få til gode refleksjoner om eventuelle kulturforskjeller og/eller likheter i kultur i klassen. Jeg hadde tro på at litteratur kunne utvikle empati, ved at vi ble kjent med andre menneskers liv¸ handlinger og tanker, og dermed lettere kunne forstå andre. Med bakgrunn i dette, passet det spesielt godt at jeg skulle iscenesette et undervisningsopplegg med bildeboka Sitronlimonaden, som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Jeg håpet at boka kunne gi rom for både refleksjon og undring knyttet til det å leve i ulike kulturer. Kunne jeg så en spire til vennskap hos elevene - ”trylle fram søt saft” i klassen?

Presentasjon av boka
Boka handler om en gutt som het Nasir, som elsker sitronlimonade. Moren hans er en mester til å trylle frem søt, frisk og deilig sitronlimonade fra Syria. Nasir og familien kommer fra Syria, men Nasir kjenner på hele seg at han er norsk. Han vil helst spille fotball, spise pannekaker og være sammen med venner, slik andre vanlige norske gutter gjør. Nasir liker
ikke at moren går med hijab og snakker arabisk. Han vil heller at moren skal lage boller og steke vafler, som norske mødre gjør. En dag forteller moren at hun har bestilt flybilletter til Syria. Han skal få hilse på familien sin, og se landet som moren lengter til. Nasir er irritert, for han vil være i Norge, og vil være sammen med venner og gå på fotballskole. Dessuten forstår han sikkert ikke hva de sier, for han kan bare litt arabisk.

Boka griper fatt i et spennende og høyst aktuelt tema for klassen min. Den tar opp kulturforskjeller, likheter og identitet. Den fokuserer også på vennskap og kjærlighet til foreldre. Når elever tilegner seg kunnskap om hverandre og familiene sine levemåter, kan dette være med på å bygge bro mellom kulturer, og ta opp aktuelle problemstillinger som elevene kjenner seg igjen i. Bokas flotte og spennende bilder kan også være et godt utgangspunkt for refleksjon rundt et tema som mange elever vil kjenne seg igjen i. I min klasse er det mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Det var derfor sannsynlig å tro at mange vil kjenne seg igjen og ha knagger å henge leseopplevelsene sine på.

Motiverende førlesingsfase
Elevene kom inn i klasserommet. Jeg spilte dempet orientalsk musikk. På kateteret brant det røkelse som ga en lett krydret lukt. Fremme ved tavlen hang det et knyttet, fargerikt teppe, og ved siden av teppet sto en spennende vannpipe. Elevene ble straks oppmerksomme på tingene: ”Vi har en slik hjemme”, ” Dette var en rar lukt”. Elevene hadde interesserte blikk og jeg hadde klart å fenge deres oppmerksomhet: Elevene ville vite hvorfor disse tingene var på plass i klasserommet. Engasjementet var sådd, og elevene ønsket å vite mer.

Å aktivere forkunnskaper kan være med å engasjere og motivere elever. De er interesserte i det de kan noe om, eller kjenner igjen fra før. Det var flere som kunne fortelle at de hadde en bestefar som hadde en slik ”pipe” hjemme, og tre elever mente de hadde sett en slik da de var på ferie.

Den litterære samtalen
Jeg valgte å ta utgangspunkt i ”den litterære samtalen”, som skulle preges av elevenes reaksjon på teksten. Jeg gjennomførte undervisningsopplegg på 4 timer, med lese- og lyttetid, tid til å tenke, samtale¸ skrive og respons på opplevelser i fellesskap.

Den orientalske musikken var slått av og jeg startet med å forberede elevene på hva vi skulle gjøre, og hva som var målet med lesingen. For at elevene skulle ha mest mulig utbytte, er det en stor fordel at de i forkant vet hvorfor og hvordan vi skal lese boka.

Jeg hadde scannet bildene i boka, og viste dem på prosjektor. Vi studerte parateksten på boka (forside, bakside, bilder og tekst som kommer før selve historien i boka starter) i fellesskap. Elevene virket interesserte, og en rakk opp hånda og sa ”det er litt rart at vi skal lese bok på storskjerm, akkurat som Ipad”. En del elever kastet seg på det teknologiske utspillet, og jeg spurte ”Hva ser dere på forsida av boka?” ”Jeg ser en gutt som slapper av”, ” Han har lik genser som du har på deg i dag”¸” Jeg vet hva genseren heter for mormoren min har strikket den”. Jeg hadde håpet at elevene skulle legge merke til genseren, og nå kom det mange gode utspill angående Marius-genseren. En jente gjorde de andre elevene oppmerksomme på at denne genseren var ”typisk norsk”.

Første lesestopp: Kan sitroner trylles til søt saft?
Vi leste boka høyt i klassen med tre lesestopp. Målet var at elevene skulle gjøre sine egne refleksjoner omkring teksten og leseprosessen, samtidig som jeg la vekt på leseopplevelsen i fellesskap.

Jeg leste første side av boka. Bildet viste at moren til Nasir sjonglerer med fire sitroner på
kjøkkenet. Nasir bærer to store poser med sitroner, og hele kjøkkenet er fullt av sitroner.
Jeg spurte: ”Kan sure sitroner trylles til søt saft?” Jeg ønsket å få fram elevenes tanker. Jeg modellerte en setningsstarter: Jeg tror at…” for at elevene skulle ha bedre forutsetning for å kunne delta med sine refleksjoner omkring teksten.

Så ga jeg dem en oppgave: ”Diskuter spørsmålet ”Kan sitroner trylles til søt saft?” i 2. min. med læringsvennen din”. For at alle elevene skal lære å samtale, må alle få muligheten til det. Det var derfor et bevisst valg at samtalegruppene besto av to elever, slik at alle kunne være aktive i samtalen. Støynivået økte, og elevene pratet entusiastisk med hverandre.

Etter samtalen med læringsvennen fikk elevene smake på sitronlimonade, og vi tok en felles refleksjonsrunde i klassen. ”Kavin sier at det går fint å trylle, det kan farfaren hans som bor i Pakistan”, ”Sitroner er jo sure, men denne sitronlimonaden må det være sukker i”, ”Kristine og jeg er enige om at mammaen til Nasir har lært å lage sitronlimonade i Syria, vi har aldri hørt om noen som lager det i Norge”. Elevene kom med flere nyanserte refleksjoner.

Jeg kjente på stoltheten over den første timen med arbeidet rundt boka. Var dette virkelig den samme gjengen som sto på gangen for en time siden? Elevene ventet på tur da de skulle svare i plenum. Lesestopp med læringsvenn var tydeligvis en arbeidsmåte som fenget dem.

Andre lesestopp: Nasir vil spille fotball, og ikke gjøre arabisk lekser
Jeg fortsatte å lese høyt for elevene. De fulgte like godt med nå. ”Det er så kjekt når du leser høyt og vi får se bildene på skjermen.” Jeg håpet teksten kunne sette fokus på andre erfaringer enn de elevene hadde selv. Boka skapte en følelse av fellesskap som løftet både leseglede og fokuset på hvordan vi skal være mot hverandre.

Vi hadde et nytt lesestopp, og elevene skulle tenke i 1 minutt, og deretter reflektere og skrive sammen med læringsvenn i 3 min. Vi brukte ”igangsettere” og jeg modellerte sammen med en elev: ”Jeg undrer meg over at moren synes det er viktigst med arabiske lekser”, ”Jeg undrer meg over at moren ikke skjønner at fotball og venner er viktig”, ” Jeg undrer meg over at de har det så rart hjemme”. Elevene skrev mye, og viste at de hadde skrevet mange gode undresetninger da vi oppsummerte i klassen. Jeg tror at det å modellere ved å ”tenke høyt”, kan gi klarhet i hvordan ulike elementer i teksten henger sammen.

Tredje lesestopp: Nasir er syrisk, men tenker på norsk
Det siste lesestoppet hadde vi på siste siden, der Nasir er i Syria på ferie og har spilt fotball med nevøene sine: ”Nasir ser på sitrontrærne utenfor vinduet. Dette er også hjemme. Akkurat nå er jeg mest syrisk. Men han tenker det på norsk.”

Da vi reflekterte over lesingen, kom jeg med tre startsetninger som kan være til stor hjelp når elevene skal reflekterte over sine leseopplevelser:

  • Jeg undrer meg over……
  • Det gjorde inntrykk på meg at……
  • Jeg likte godt da…….

Elevene blir igjen satt under tidspress med læringsvennen. Jeg gjorde dette for at elevene raskt skulle komme i gang med arbeidet sitt. Da visste elevene at de ikke kunne tulle, men måtte få produsert noe. Elevene skrev ned sine refleksjoner sammen med læringsvennen. Jeg brukte bevisst en igangsetter som elevene kjente fra før, i tillegg til at jeg introdusert dem for to nye. Jeg modellerte også først.

Arbeidet ble avsluttet i en felles samtale i klassen, og det kom frem mange ulike innfallsvinkler på teksten: ”Jeg undrer meg over at Nasir føler seg syrisk og norsk”, ”Jeg undrer meg over at dette er litt likt som for meg”, Det gjorde inntrykk på meg at alle i familien var glad for å se Nasir”, ”Det gjorde inntrykk på meg at Nasir kunne spille fotball i et krigsland”,” Jeg likte godt at vennene til Nasir likte maten til moren”.

Refleksjon rundt erfaringer
Jeg ser at denne bildeboka åpnet elevenes mulighet for å uttrykke følelser og stemninger som ellers kan være vanskelig å få frem. Boka ble et redskap for å få til refleksjon rundt ulike kulturer og likheter i klassen, uansett hvilken kultur elevene kom fra. Det var et kjekt og nyttig undervisningsopplegg.
 

Delt av Laila Lønning, student Lesing 1
 

Les også:

Faksimile: Sitronlimonade