MENY

Sitronlimonaden av Hilde Henriksen

Bildeboka som utgangspunkt for refleksjoner om ulike kulturer og motivasjon til lese- og skrivelyst på 3. trinn.

”Skal vi lage sitronlimonade?” spurte flere av elevene i 3a. Denne morgenen hadde jeg hengt opp en plakat i garderoben med bilde av boka Sitronlimonaden. Jeg hadde gjort dette, for å skape interesse og nysgjerrighet til bruk av boka seinere på dagen.

Med utgangspunkt i kunnskapsmål i norskfaget ønsket jeg ved hjelp av bildeboka å motivere elevene til lese- og skrivelyst. Ved høytlesing ønsket jeg å gi rom for opplevelse og refleksjon, og at elevene skulle få leve seg inn i fortellingen og tenke på hva den handlet om. Jeg ville at elevene skulle snakke sammen underveis, og jeg ville prøve ut noen nye skriftlige måter å bearbeide teksten på.

Høytlesing                                                                                                        
Jeg liker veldig godt å formidle bøker for elevene, og jeg gjør det ofte. Jeg tror det er viktig med høytlesing, for da kan læreren dele sin glede over god litteratur med elevene, og det kan gjøre elevene glade i å lese. Jeg kan hjelpe elevene inn i bøkenes verden, og gi dem gode opplevelser med bøker, i stedet for bare stille krav om at de skal lese. Leseerfaringene i 3. trinn er ulike, mens ved høytlesing kan jeg gi en opplevelse til alle og skape en felles opplevelse. Opplegget med denne boka, ville forhåpentligvis også hjelpe elevene til å bli mer inspirert til skriving.

Valg av bok
Jeg valgte boka Sitronlimonaden for den handler om å være i to kulturer. Jeg ønsket at boka skulle være en støtte for elevene i klassen som opplever å være i to kulturer, og for at de andre elevene skulle få forståelse for hvordan det kan være, og vi skulle ha en god samtale om forskjeller og likheter i ulike kulturer som vi er en del av.

Boka handler om Nasir og moren som bor i Norge, men kommer fra Syria. Nasir liker å spille fotball med norske kamerater, mens mor vil at han skal drikke sitronlimonade og lære seg det syriske gutter lærer. Nasir ønsker imidlertid at moren var norsk, og at de kunne ha det som de norske vennene hans. Da de skal til Syria på ferie for å treffe familie, gruer Nasir seg til å reise. Der blir han likevel kjent med storfamilien sin, og noen spiller til og med fotball. Han syns det er bra å være i Syria også.

Boka i bruk – konkreter, felles forventninger og refleksjoner om ulike kulturer
Jeg skannet boka, for å få den i stort format på smarttavla. Da kunne elevene se bildene i stort format og få med alle detaljer med bilder og tekst som utfyller hverandre. Målet med undervisningsopplegget var at det skulle engasjere og at elevene skulle være aktive, ved å lytte til høytlesing, ha tid til å tenke over det leste, samtaletid i par, skrivetid og responstid. Vi skulle bruke litterære samtaler og lesestopp, for at elevene skulle bli engasjerte i boka. Jeg skulle også prøve ut tre nye skriftlige måter å bearbeide teksten på - todelt logg, biodikt og brev til en person i boka. Formålet var at elevene skulle prøve ut nye skriftlige måter å bearbeide teksten på, for å sette ord på egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger.

Før timen gjorde jeg alt klar til opplegget med boka. Jeg satte stoler i halvsirkel foran smarttavla slik at alle skulle se godt og sitte samlet. For å føre elevene enda mer inn i boka før formidling, plasserte jeg konkreter på et bord; globus, fotball, en flaske, en krukke med sitroner og boka. På smarttavla var første side av boka. Da elevene kom inn i klasserommet, og bestemte jeg hvem som skulle sitte hvor. Elevene satt forventningsfulle og klare. Dette gledet jeg meg veldig til! 

Vi så på parateksten, forside og de første sidene i boka, og på bordet med tingene som jeg hadde satt der. Elevene kom med innspill, og vi laget en felles forventning til boka. Elevene sa at de trodde at boken handlet om en gutt som liker å sparke fotball, at en dame lager sitronlimonade av sitroner og at det er noe med et annet land.

Jeg startet med å lese. Elevene fikk lyttetid, ved at jeg også stoppet opp litt innimellom slik at elevene fikk tid til å tenke og undre seg over det som ble lest. Jeg leste med stor innlevelse, og vi brukte god tid til å se på bildene i boka. Jeg var både spent og gledet meg til å ha litterær samtale om boka med klassen. Samtalen om litteratur preges av elevenes reaksjon på teksten, deres observasjoner, deres refleksjon og deres spørsmål til tekstens vanskelige eller underlige steder.

For å få fram elevenes refleksjoner leste jeg boka med lesestopp og brukte læringsvenner til samtaletid. Læringsvenner er at to og to elever jobber sammen i par. Elevene fikk ulike spørsmål til refleksjon: ”Hva ser dere her?” ”Hva tror du Nasir føler her?” ”Hva tror du vil skje videre?” Elevene snakket med sin læringsvenn, og alle var veldig aktive. De følte med Nasir; «han er lei seg og har det ikke godt», «nå er han glad». De var flinke til å reflektere og snakke om boka. Det er vanskelig å melde seg ut i parsamtaler.

Etter hver parsamtale var det felles samtaler i klassen. Det var gode refleksjoner og tanker om boka. Samtalen er en viktig del av arbeidet med tekstlesing. Elevene ble engasjerte i teksten og fikk innsikt i medelevers tanker.  Gjennom boka fikk elevene oppleve Nasir sine tanker og opplevelser både i Norge og Syria. Vi snakket om hva boka handlet om, og det var lett for dem å fortelle selve handlingen i boka.

Etterpå spurte jeg om hva boka egentlig forteller. Det var det vanskelig å svare på. En gutt sa etter hvert: «Det var sånn at han gutten kom jo fra Syria, men bodde i Norge og det var ikke alltid like lett. Han ville at moren sin skulle være helt norsk som «morene» til vennene sine. Han var litt flau for mora si. Han ville egentlig ikke reise til Syria, han var veldig redd. Men i Syria ble alt greit. Til slutt forstod han at det var greit å komme fra et annet land og bo i Norge, og han var stolt for det». Denne eleven reflekterte på en god måte. Det undret jeg meg over fordi han satt litt urolig og ikke virket ikke så interessert i boka, men han hadde tydeligvis fått med seg innholdet og greide å tolke og videreformidle det på en god måte.

Ved høytlesing av denne boka og parsamtaler fikk elevene god innsikt i, og reflektert rundt hvordan det kan være for en gutt å leve med to kulturer. Elevene var veldig engasjerte i høytlesingen av boka. Samtalen med læringsvenn engasjerte alle, men også i plenumssamtalene  var elevene engasjerte ,de måtte si noe selv og lytte til de andre sine innspill. Det virket som om alle elevene tenkte og funderte over innholdet i boka.

Å bruke store bilder på smarttavla gjorde at elevene hele tiden fulgte godt med og studerte bildene. De fikk med mange detaljer og jeg brukte også bildene som utgangspunkt for samtale. Det er viktig at elevene lærer å bruke helheten som billedboka gir og «norskfaget bygger på et tekstbegrep som inkluderer sammensatte tekster der skrift og bilde spiller sammen».

Skrivetid – todelt logg
Etter litterær samtale var det skrivetid. Først skrev elevene todelt logg. På den ene siden skulle de skrive hva boka handlet om, og på den andre siden hva den egentlig handlet om. Når de skriver, får de bedre tid til refleksjon og kan kanskje gå dypere inn bak handlingen og reflektere selv. Elevene kom fort i gang med skrivingen, men noen skrev likt på begge sider. Det var ikke så lett for alle å skrive både om den konkrete handlingen og overføre den konkrete handlingen til et overordnet nivå. Elevene trenger tydeligvis mer trening i å forstå den doble meningen i teksten, og jeg burde ha modellert enda bedre i forkant. Neste kan jeg kanskje la elevene først skriver den egentlige handlingen og deretter refleksjoner om hva boka egentlig handler om, og til slutt kan elevene skrive det i sin todelte logg.

Responstid – biodikt og brev
Etterpå hadde vi responstid i hele klassen, og elevene hadde mange fine tanker om boka. Vi snakket også om de noen ganger var flaue over foreldrene sine. Noen sa ”nei, aldri”, mens noen hadde gode historier om når foreldrene synger, eller gjør andre ting som er flaut for barna.

Neste dag repeterte vi boka. Vi skulle bruke boka som inspirasjon til mer skriving og bearbeiding av teksten. Elevene skulle skrive biodikt med igangsettere. Et biodikt kan være et godt redskap for å karakterisere litterære personer, bli kjent med dem og vise deres utvikling gjennom teksten. Ved hjelp av denne arbeidsmåten fikk elevene fram flere sider ved en person. Elevene var veldig ivrige og skrev mange fine personskildringer om Nasir. Det kunne kanskje vært færre igangsettere siden det var første gangen.

Videre arbeidet vi med brevskriving. Elevene fikk velge om de ville skrive brev til Nasir, eller være i rollen som Nasir som skrev til en venn. Klassen hadde nettopp hatt om oppsett av brev, og de fikk øve på det og å skrive tanker i forhold til boka. Noen tegnet en smilende gutt som spilte fotball i Syria. Det kom frem mange fine tanker om hvordan Nasir hadde det i Syria, at han hadde mange venner som likte han godt, og at han var veldig glad i moren sin og sitronlimonaden som hun lager.

Erfaringer
Å jobbe med denne boka har vært veldig lærerikt og kjekt. Flere elever har snakket om at de forstår hvordan andre har det, og noen kjente seg igjen i boka. Boka beskriver på en fin måte hvordan det kan være å leve i to kulturer, og den gjør det på en måte som elevene kunne forstå og kjenne seg igjen i. Høytlesing og litteraturformidling er viktig, for det skaper stor interesse for bøker. Jeg tror at alle kan bli glad i å lese bøker, bare vi viser elevene veien inn til de skattene som bøkene representerer.  Dette opplegget med litteraturformidling har inspirert elevene i 3a er til å lese mer bøker og til å skrive. Elevene var veldig engasjerte da de skrev ulike tekster om boka Sitronlimonaden. Flere barn snakker enda om boka om Nasir med hverandre. Plakaten av boka syns de skal henge oppe videre. Lesestopp og litteratursamtale var også vellykket, fordi elevene var engasjerte og deltok i samtalen med sine refleksjoner rundt boka. De ulike skriveoppleggene etterpå var nyttige, selv om jeg vil modellere enda bedre med todelt logg og biodikt neste gang. Skriving er en god måte å reflektere over tekster på. Å ha ulike skriveopplegg og refleksjoner i forbindelse med bøkene, gjør at mange elever engasjerer seg mer i boka.
 

Delt av Ingebjørg Nærland, student Lesing 1


Les også:

UiS logo
Faksimile: Sitronlimonaden