MENY

KRONIKK: Nå får de lære demokrati i praksis

Innføring av valgfag i Norge er en viktig del av den nye strategien for ungdomstrinnet i Norge, om «motivasjon og mestring for bedre læring», som gjennomføres i fullskala fra og med i dag til 2017.

Kronikk av Jannicke H.Stray Meninghetsfakultetet, Oslo og Jan Inge Reilstad Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

På trykk i AFTENPOSTEN 13.09.2013.

 

I mangt og mye føles den forestående satsingen på ungdomsskolen som en reaksjon mot et skoleregime som er blitt for skjematisk og rigid, når det sentrale budskapet er et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn. I alt 14 valgfag innføres i ungdomsskolen over to år, ett av dem er «Demokrati i praksis».

 

Mer komplekst samfunn
Demokratiet - folkestyret - især den nordiske sosialdemokratiske modellen, har på tross av sine svakheter vist seg temmelig overlegent som statsdannelse og styringsform. Digitaliseringen av verden, kulturelt mangfold og migrasjonsproblematikk, klima- og miljøutfordringer, markedsstat og finanskriser, overvåking og menneskerettigheter, mediefragmentering og underholdningssamfunn - er noen av tegnene på det vi kan kalle det teknologiske samfunnets nye kompleksitet.

Og det blir ofte brukt mot demokratiet at det skal være en styringsform som ikke er forenlig med et komplekst samfunn. Men allerede i 1927 snudde den amerikanske filosofen og pedagogen, pioneren John Dewey, om på dette perspektivet. Dewey erklærte at nettopp kompleksiteten er selve forutsetningen for demokratisk politikk. Ingen samfunn trenger demokratiopplæring mer enn komplekse og differensierte samfunn - som Norge.

Lærer «citizenship»
Dette er det mange som har oppdaget internasjonalt. I England har «citizenship» vært obligatorisk fag for 11-16 åringer siden 2002. Målet er at barna skal utvikle seg til engasjerte elever og ansvarlige medborgere som kan bidra positivt til samfunnet.

England har videre et tilbud til skolene og elevene om å delta på «BBC News Day». Der samarbeider skoleverket og landets største kringkaster om et prosjekt hvor elevene skaper offentlighet rundt lokale saker ved å produsere tekst, lyd og/eller bilde-reportasjer om lokale forhold verdt offentlighet. Deretter publiseres alle sakene på BBC én bestemt dag i året.

Demokratifag i skolen er en internasjonal trend med vind i seilene fra vedtak i viktige institusjoner som EU og OECD. Det er også et nasjonalt forslag fra utvalget bak NOU 2011:20, om Ungdom, makt og medvirkning, ledet av Trond-Viggo Torgersen. Her blir det også foreslått at digital medborgerkompetanse blir integrert i det nye faget.

Kobles til egne valg
Demokrati-valgfaget er en mulighet til å redusere elevenes følelse av skolen og læringsaktiviteten som noe «skolsk» - en kunstig situasjon utenfor de unges faktiske og praktiske virkelighet. Det dreier seg om en faglig mulighet til å koble elevene og læringen til deres egne valg og livsmuligheter. Her settes deres liv og deltagelse i relasjon til lokalsamfunn og storpolitikk, til økonomi og lover, til ideologi og teknologi, rettigheter og plikter, hverdag og selvbilde.

Én av skolens store utfordringer er nettopp hvordan den skal skape engasjerte elever med både skolelyst og livslyst. Et praksisorientert demokratifag byr på store muligheter, kanskje ikke minst for de skolesvake og lite engasjerte. Særlig de som ikke er skolevinnere må gis anledning til å lære og erfare hvordan de kan påvirke egne liv som borgere og stå opp for seg selv. Dette oppnår skolen ved selv å være en demokratisk institusjon, og ved å gi elevene kunnskaper (om), holdninger og verdier (for) og praksis/erfaringer (gjennom) medvirkning og demokratisk øving/praksis.

Får tilgangskompetanse
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger har på vegne av Utdanningsdirektoratet utviklet et knippe undervisningsopplegg som hjelpeskisser til lærere som blir kastet ut i undervisning i nytt fag fra høsten. Læreren vil med det nye faget bli gitt en mulighet til å bruke hele sin pedagogiske, faglige og praktiske kompetanse.

Knapt noe fag vil gi læreren en bedre anledning til å bidra til at skolens overordnede funksjon ivaretas; å utdanne og danne relevante samfunnsborgere - gi elevene tilgangskompetanse. Stemmerettsjubileet i år og Grunnlovsjubileet neste år har allerede gitt oss nettstedet minstemme.no, som er lett å bruke og tilpasset både årstrinn, fag og kompetansemål.

Lesesenterets opplegg tar ellers i bruk aktuelle medier og verk, som filmen Til Ungdommen og boken Det som står på spill. Her blir et begrep om «uenighetsfellesskapet» holdt frem, men man legger også vekt på skolevalg, konflikthåndtering, menneskeretter, populærkultur og sosiale medier.

For Dewey i 1927 var den nye teknologien et problem for et levende demokrati. Den stjal fokus og kraft fra samtalen og diskusjonene om politiske og livsviktige tema. Ikke minst kinofilmen og bilen okkuperte offentligheten og fortrengte det politiske.

Dewey, som Brecht i Tyskland, etterlyste på vegne av demokratiet en teknologi som kunne forbedre den kommunikative situasjonen, og dermed forbedre folkets mulighet for å finne og hevde sine politiske interesser.
I vårt komplekse distraksjonssamfunn i 2013 har et allment tilgjengelig internett allerede eksistert i 20 år, mens Facebook har fem nettverksbyggende år bak seg. Norges viktigste forskningsrapport om «sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet, «Liker - Liker ikke, trekker frem «samarbeidsdemokratiet» som en nyvinning for demokratiet gjennom de nye sosiale mediene.

For de åpner ikke bare for mer samtale og deltagelse men åpner også nye veier for dannelse av offentlighet. Det nye demokrati-valgfaget må ta de nye mediene på alvor og gi dem individuelt innhold og samfunnsmessig kontekst, slik det må ta elevene på alvor og la deres deltagelse drive frem faget.

Demokratisk støpeskje
Grunnleggende ferdigheter i alle fag ble beskrives i den nye strategien for ungdomstrinnet som nødvendige for å kunne forstå samfunnsutviklingen og ta aktivt del i samfunnet. Vi mener at det nye valgfaget - «Demokrati i praksis» - kan og bør bli en støpeskje for at demokratisk medborgerskap i fremtiden blir en like grunnleggende ferdighet i norsk skole som de allerede innførte: lesing, skriving, regning, muntlig og digital kompetanse. Kompetansemålene er i grunnen allerede beskrevet i opplæringslovens formålsparagraf for skolen, slik de fins som treningsmål for Kunnskapsløftet eller som motiv i Stortingsmelding 22 (2010-2011) om «Motivasjon - Mestring - Muligheter».

 

UiS logo