MENY

Souads vesker av Cecilie Seim (2010)

Bildeboka handler om en innvandrerkvinne som har vansker med å finne seg til rette i det nye landet. Boka tar opp integrering, drømmen om et nytt liv, ensomhet og lengsel i en ny tilværelse.

Mannen hennes arbeider hele dagen, og barna er på skolen eller ute blant venner. Dermed er Souad mye hjemme alene, og kjenner på ensomheten, spesielt om vinteren. Når lengselen etter hjemlandet og familien der blir for stor, tar hun fram vesken sin.

I den ligger mange gode minner fra hjemlandet, som hun finner trøst i. “Det er kaldt og stille ute. Souad vil ikke stå opp. Hun vil være inne med den grønne veska. I den har hun alt hun trenger”. Hun pakker seg inn i dyna, slår på lyset og åpner veska med skattene. Veska som har reist så langt”.

Teksten har en enkel historie, men innholdet i de forskjellige veskene hennes symboliserer ulike områder i livet hennes, og er et godt utgangspunkt for refleksjon. Den grønne veska inneholder håp, mens den rosa har gode minner fra hjemlandet, den røde kreativt arbeid og den blå det nye og materielle.

Boka tematiserer legsel, som kan skape gjenkjennelse hos både innvandrere og norske, kvinner og menn i alle aldre. Boka slutter med et vendepunkt, hvor Soud syr en ny veske. Den er gul, og skal inneholde det som det nye livet hennes krever og har å by på.

Framsiden på boka Souads vesker.

Souads vesker handler om integrering, drømmen om et nytt liv, ensomhet og lengsel i en ny tilværelse.