MENY

Hvordan arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet i historie? – Om samisk historie, kultur og folk

Kompetanse i historiefaget består av tre hovedelementer: Faktakunnskap, forståelse av fakta i tilknytning til et idemessig rammeverk og evne til å organisere kunnskapen slik at den lett kan gjenfinnes og brukes.

Dette dokumentet presenterer forslag til hvordan man kan bruke kompetanseelementenene i arbeidet med målene i LK06 som omhandler den samiske historien, kulturen og folket. 

Filmklipp om samisk levemåte, kultur og politikk diverse filmer og faktaark om samisk språk, historie og politikk kan man finne flere steder på nettet. På forskjellige nettsteder finnes også eksempler på konkrete førlesingsaktiviteter. VØL-skjema, begrepskart, abc-myldring eller andre typer åpne oppgaver kan egne seg.

Elevene får mulighet til å gruble og tenke over temaet, noe som kan vekke interesse og motivasjon. Førlesingsaktiviteter kan også avdekke elevenes hverdagsforståelse for emnet. Læreren får dermed en oversikt over eventuelle feiloppfatninger tidlig i læringsprosessen.

Det er lærerens oppgave å gjøre tekstkulturen, og kunnskapen den formidler, tilgjengelig for elevene. Læreren må "pakke opp" tekstene for elevene, blant annet ved å arbeide systematisk med fagspråket. 

Semantiske kart kan brukes både med konkreter og abstrakter. Elevene kan bli selvstendige brukere av denne typen verktøy hvis de får anledning til å bli kjent med og øve på dette. 

Noen historiedidaktikere opererer med nøkkelbegreper for å strukturere faget. Nøkkelbegrepene strukturerer og abstraherer faget og kan åpne for større historisk forståelse hos elevene. 

Innholdsbegreper er også sentrale for historieforståelsen, men kan sies å være kontekstavhengige. Dette er begreper som er knyttet til en bestemt epoke eller hendelse i historien, og som kan forandre betydning deretter.

En lesefase med fokus på avkoding kan gjennomføres på mange ulike måter: Stillelesing, høytlesing i par eller gruppe, eller felles lesing i klassen. 

Når elevene leser sammen, kan de hjelpe hverandre med å forstå, og læreren kan støtte forståelsen med å veilede lesingen og gi oppklarende kommentarer. Leser elevene alene, må de selv sikre seg at de forstår det de leser, de må ta strategiske valg. 

Forståelsesstrategier hjelper elevene å forstå, metakognitive strategier hjelper elevene å vurdere sin egen forståelse og hvilke tiltak de skal sette inn hvis de ikke forstår. Begge er viktig for å få utbytte av lesingen.

Å lese mellom linjene (gjøre inferenser, dvs å trekke slutninger ut fra sammenhenger i teksten) kan være vanskelig, men kan ha betydning for forståelsen av teksten. Læreren kan hjelpe elevene å trene på dette ved å lage såkalte "Fakta-inferens-skjema".

Selv om mye forståelsesarbeid blir gjort mens elevene leser, er det viktig å bearbeide stoffet etter at man er ferdig med lesingen. Det er mange måter å bearbeide lærestoffet på i etterkant, både i form av arbeidsark, rammer/skjema og tekstproduksjon. Etterlesingsoppgaver kan også sees som en trening i å kode om kunnskap. 

Historiske rammer benytter seg av kompetansen elevene allerede har i å lese og diskutere fortellinger. R.A.F.T. gir svært spesifikke skrivebestillinger til elevene. RAFToppgaver gir elevene instruksjoner om synspunktet de skal innta, mottaker, hvilken sjanger teksten skal skrives i og hva emnet for teksten skal være. I en slik skriveoppgave defineres både sender og mottakerrollene tydelig, i tillegg til tema og sjanger. 

Det finnes mange forskjellige måter å drive etterarbeid på, både muntlig og skriftlig. Målet med etterarbeidet er å oppnå forståelse av stoffet som er gjennomgått. 

Hele artikkelen kan du lese her: Lesing i historie – samisk historie, kultur og folk

Artikkelen er skrevet av: Berit Vatne