MENY

Undervisningsopplegg om elektrisitet og begrepslæring - opplegget er tilpasset elever som strever med lesing

Lesing krever egenaktivitet, og vi må lære elevene å være aktive før, under og etter lesing. I dette eksempelet blir elevene motivert i førlesefasen ved å koble ledninger, batteri og lyspærer og fabulere rundt det de gjorde.

Elevene på niende trinn skal ha naturfag og temaet elektrisitet står på planen. Læreren som har lagd dette opplegget, underviser elever med rett til spesialundervisning. Hun har likevel valgt å la elevene følge det temaet resten av klassen holder på med og lese den samme teksten i læreboka som de andre elevene, for at også de elevene som strever med lesing skal føle seg som en del av fellesskapet.
Teksten er i overkant vanskelig for disse elevene, men de blir ikke overlatt til seg selv med lesingen. De får ulike stillaser for å kunne ta seg gjennom teksten og nå læringsmålene.

Læringsmålene for elevene var:

  • Vite hva elektrisk strøm er.
  • Lære ordene i teksten som har med elektrisitet å gjøre, og kunne forklare dem til lærer og medelever.

I førlesefasen fikk elevene leke med ledninger, batteri og lyspærer uten noen videre introduksjon til temaet. Valget av førlesingsaktivitet ble tatt for å skape engasjement og motivasjon for den videre lesingen. 

I andre delen av førlesefasen gikk læreren gjennom selve formålet med lesingen. Hun hadde på forhånd satt opp to konkrete mål. Etter å ha gått igjennom disse, tok de fram selve teksten. 


I tillegg til passende lesestrategier og tydelige læringsmål kan det også være lurt å gi elevene konkrete læringsoppdrag for å nå målene. For at elevene skulle kunne farge med tekstmarkør i teksten, kopierte læreren opp de utvalgte sidene de skulle lese. Elevene leste høyt én og én. Etter hvert avsnitt tok de et lesestopp og fikk i oppdrag å markere alle ord som hadde med elektrisitet å gjøre. Deretter leste de teksten en andre gang for å markere med en annen farge ord som var vanskelige, men som også blir brukt i andre sammenhenger. Dette fungerte ikke så godt som førstegangslesingen. Disse ordene var vanskelig å finne, og læreren skjønte at valget av oppdrag ikke var like godt gjennomtenkt. Likevel, elevene fikk lest teksten to ganger mens de var aktivt på leting etter ord.

Etterlesefasen – refleksjon og anvendelse: I denne fasen reflekterte elevene og lærer sammen over ordene elevene hadde forklart i begrepskartene. Som avslutning tok de igjen frem batteri, ledninger og lyspærer. Denne gangen kunne de sette ord på det som skjedde og anvende kunnskapen.

Gjennom en praktisk tilnærming til lærestoffet og med aktiv deltagelse i alle de tre lesefasene, klarte elevene å nå sitt vekstpunkt. 

 

Hele artikkelen kan du lese her: Elektrisitet og begreper - tilpasset elever som strever med lesing
Artikkelen er skrevet av: Vibeke Fykse, Tastaveden skole

UiS logo