MENY

Dette er TRAS

Med stadig misvisende utspill om kartleggingsverktøy, ser forfatterne av TRAS behov for å informere om hva TRAS er, og hvordan dette verktøyet skal brukes.

TRAS - Observasjon av språk i daglig samspill - er et pedagogisk observasjonsverktøy som skal brukes til å observere barns språkutvikling. I tillegg skal det bidra til kompetanseutvikling blant barnehageansatte ved at de blir mer bevisst på hvilke fremgangsmåter, forklaringer og utfordringer som påvirker barns utvikling.

Verktøyet ble utviklet som et resultat av en landsomfattende spørreundersøkelse i 2000, og den viste at barnehagelærene gjennom sin utdanning ikke hadde fått tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere barns språkutvikling. Barnehagelærerne ønsket seg et verktøy som kunne bidra til mer systematiske observasjoner av barna, og dermed støttet dem i arbeidet med forebygging av vansker.

Hvorfor kartlegge?
Forskerne bak verktøyet erfarte stadig at barn med språkforsinkelser i førskolealder ikke ble oppdaget før de fikk problemer med å mestre lese- og skriveopplæringen. Tidspunktet hjelpetiltakene blir satt inn er avgjørende for barnas videre utvikling. Språkstimulering har best effekt når den gis på et tidlig tidspunkt, og intensiverte språktiltak i skoleårene vil derfor bare i begrenset grad kunne kompensere for tap av god språkstimulering i førskolealder.

Hensikten med å observere barns språk er å se hvor langt de har kommet i utviklingen, for så å møte barna der de er – enten de har kommet langt eller kort. Målet er at TRAS skal bidra til at barn som strever med sin språktilegnelse skal få adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen.

Alt for mange elever faller fra, og går ut av skolen uten utsikt til å få en utdanning som kan gi dem et selvstendig og verdig liv. Mange av disse barna kunne fått hjelp på veien fra barnehage til skole. Men uten rutiner for hvordan man skal drive med systematisk språkkartlegging, vil mange barn bli oversett og ikke få den hjelpen de har behov for. TRAS vil sikre at alle barn får den språklige stimuleringen de trenger.

Hvordan bruke TRAS?
Selv kartleggings- og observasjonsmateriell som tilfredsstiller de strengeste krav til reliabilitet og validitet har null reliabilitet og validitet dersom verktøyet brukes feil. TRAS er ikke en test hvor det forventes ett bestemt svar eller en bestemt respons, men et observasjonsverktøy som gir pedagogen mulighet til å merke seg sentrale utviklingstrekk og kvaliteter i den språklige og kommunikative utviklingen. For det er stor forskjell på det språket barn bruker i en testsituasjon og det språket de produserer i en naturlig situasjon.

TRAS er utviklet for observasjon av barns språk i daglig samspill, og skal derfor være en integrert del av barnehagens hverdag. Det vil si at barnehagelærerne skal observere alle barn, uten at barna føler seg observert. Dette betyr at de skal ha TRAS ”i ryggmargen”, og ikke gå rundt med observasjonsskjemaet, for dette verktøyet er ikke en statisk evaluering, men en dynamisk interaksjon hvor fagpersonene observerer og stimulerer underveis.

Meningen med observasjonene er å følge hvert enkelt barn i dets utvikling, og benytte observasjonene til å drøfte videre tilrettelegging av pedagogiske tiltak i forhold til Rammeplan for barnehagen. Dette vil være med på å kvalitetssikre observasjonene og den pedagogiske planleggingen.

Viktig med kunnskap og erfaring
Som alle andre kartleggingsverktøy, kan heller ikke TRAS benyttes uavhengig av kunnskap og erfaring hos den som bruker verktøyet. Erfarne barnehagelærere må bruke sin kunnskap og sin kjennskap til barnet som observeres når man vurderer hvordan man skal forholde seg til et observasjonsresultat. Om barnet har en god eller dårlig dag, om det er friskt osv er alltid med i vurderingen. Kunnskap og erfaring hos den som bruker verktøyet vil være avgjørende for om man får et resultat man kan stole på.

Kunnskapsministerens svar til kritikken
Mari Pettersvold og Solveig Østrem har blant annet hevdet at staten deltar i jakten på det normale barnet gjennom finansiering av ulike forskningsprosjekter, som for eksempel Barns sosiale utvikling (BSU) i regi av Atferdssenteret. I et innlegg i Morgenbladet (11.05.12) skriver kunnskapsminister Kristin Halvorsen at dette ikke er tilfelle.

Halvorsen fremhever at Kunnskapsdepartementet finansierer barnehageforskning for å fremskaffe ny kunnskap for og om barnehagesektoren, og skriver blant annet:

”Jeg er av den oppfatning at disse prosjektene bidrar med verdifull kunnskap for barnehagesektoren, i likhet med prosjekter av høy kvalitet innenfor fagfeltene pedagogikk, økonomi, sosiologi mv.”.

Les kronikkene i Dagbladet:

Barn som mestrer - og ikke mestrer

Faren ved å kaste stein i glasshus

Når usannhet blir sannhet

Sant og usant om språkkartlegging


Tekst: Alexandra Halsan

UiS logo