MENY

Demokratiske dilemma - det som står på spill

Et undervisningsopplegg som lar eleven bli kjent med noen av de store politiske dilemmaene som har betydning for demokratiet og verdenssamfunnet.

Laget av Lesesenteret, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning

Last ned undervisningsopplegget som pdf.

Introduksjon til læreren:

Dette er et undervisningsopplegg som lar eleven bli kjent med noen av de store politiske dilemmaene som har betydning for demokratiet og verdenssamfunnet. Slike dilemma er av den typen utfordringer som det ikke finnes klare og enkle svar på, og som alle lands politikere og velgere strir med, og som krever engasjement og debatt - i det vi kan kalle et uenighetsfellesskap. Fokuset er i dette undervisningsopplegget mest på læring om demokratiet.

Undervisningsgrunnlaget er Thomas Hylland Eriksens bok Det som står på spill (som sammen med filmen Til Ungdommen er den ene av to hovedressurser anbefalt i faget Demokrati i praksis). Dette undervisningsopplegget kan med fordel komme mot slutten av undervisningsåret, når boka eller store deler av den er lest og gjerne brukt på flere måter (se andre undervisningsopplegg som bruker boka), når elevene kjenner faget og teksten.

Undervisningsopplegget nedenunder kombinerer boklesing, forskjellige lesestrategier og deltagelsesformer, nettresearch og kildeforståelse, plenumssamtaler, debattopplegg, skriveøvelser, m.m. alt etter som i hvor stor grad klassen ønsker å bruke boka som tekstunderlag for å jobbe med demokratiske dilemma.

Det viktigste grepet i dette undervisningsopplegget er at elevene selv bestemmer hva som er demokratiske dilemma og selv prøver å finne frem til hva som kan gjøres med dem. Nedenunder finnes sju forslag til mulige elevaktiviteter i et undervisningsopplegg, man kan velge å gjennomføre én eller flere av aktivitetene, eller selv tilføre undervisningsopplegget andre kvaliteter.

Dette undervisningsopplegget kan for så vidt dekke mange andre innganger til demokrati i praksis. Noen stikkord i spørsmålsform, som kan danne grunnlag for samtaler i plenum, debattopplegg, tenkeskriving eller : Hva er det omvendte kjøleskap (jf. kap: «Kunsten å bli klokere».)? Er det bare kunnskap som teller som viktig redskap for demokratiet (jf. kap: Mennesket lever ikke av fornuft alene».)? Boka inneholder åtte forskjellige eksempler på debatter og diskusjoner som kan brukes direkte i undervisningen for å få frem gode poeng om hva en god diskusjon er.

Demokrati i praksis er et fag som står nært både samfunnsfag, norsk og RLE, og alle undervisningsopplegg her kan synkroniseres med ett eller flere av disse fagene. Det er ønskelig å kombinere læring om (kunnskapsorientering), læring for (verdiorientering) og læring gjennom (praksisorientering). ?


Undervisningsopplegget steg for steg:

  1. Forberedelse, førlesing: Lese Thomas Hylland Eriksens bok Det som står på spill, eller utvalgte utdrag fra denne (forord og 1. kap. «Uenighetsfellesskapet» finnes på nett). Boka danner kunnskaps- og idégrunnlaget for et undervisningsopplegg med fokus på demokratiske dilemma. Læreren bruker innledningsvis noe tid på å utlegge hva et dilemma er og kan være. (Eksempler fra boka er f.eks. forholdet mellom ytringsfrihet og økonomisk utvikling, s. 82. Dilemma mellom økonomisk utvikling og fordeling av fellesgoder, s. 106. Dilemma forbundet med dyrs rettigheter, s. 62. Dilemma omkring barnearbeid, s. 112, osv.)

  2. Elevene skal deretter gå sammen i passende grupper og sammen finne frem til de dilemmaene i verden som de selv mener er de vanskeligste og viktigste å diskutere. Hver gruppe velger en ordstyrer og en talsmann som presenterer de dilemmaene som gruppen har blitt enig om. Presentasjonen bør inneholde skissen til minst to dilemma, max fem. (Forholdet mellom utvikling og miljø er et opplagt dilemma anno 2013. Teller arbeidsplasser mer enn langsiktig overlevelse? Kan vi stole på at teknologien vil redde oss enda en gang? Forholdet mellom toleranse og likegyldighet kan godt tenkes som et demokratisk dilemma. Osv.) Klassen lager til slutt en liste på tavla med de dilemmaene klassen mener er viktigst å jobbe videre med.

  3. Elevene skal så dreie fokuset over på seg selv, og tenkeskrive én og én om sine egne viktigste verdier og holdninger, særlig omkring de dilemmaene klassen selv har funnet og er enige om er de viktigste. Hva mener de personlig er den rette holdning til dilemmaene? Hva mener de personlig er de beste verdiene å ha for å sikre en god fremtid? Elevene går så sammen to og to og diskuterer sine egne holdninger for å finne ut hvor enige eller uenige de to er, på en skala fra 1-10.

  4. De samme elevene gjør så samme diskusjonen en gang til, men denne gang skal hver elev på smartest mulig vis heller forsøke «å ta mannen i stedet for ballen», dvs. anvende ad hominem-argument (se s. 79 i boka). I stedet for å forsøke å være saklig skal de altså heller forsøke å være personlige og usaklige, og prøve å «ta» den andre, gjennom stempling eller andre former for personkarakteristikker. Hvor uenige er de på skalaen nå?

  5. Deretter skal elevene, de samme to og to, diskutere hva som er den viktigste forskjellen på en diskusjon og en krangel? Les gjerne side 60 i boka og se om dere er enige med forfatteren, som sier at for å kunne være uenige må vi være enige om å lytte til hverandre og gi oss selv en mulighet for å ville forandre mening?

  6. Elevene skal deretter gå tilbake i gruppene og forestille seg at de er ansvarlige politikere som må løse de dilemmaene klassen har blitt enig om. Hver gruppe skal lage ei liste med helt konkrete tiltak til hvordan dilemmane best kan løses. Hver gruppe velger en ordstyrer og en talsmann som presenterer de dilemmaene som gruppen har blitt enig om. Minst to tiltak bør presenteres.

  7. Etteraktivitet og etterlesing: Klassen lager et kart som viser sammenhengen mellom kunnskap om dilemma, menneskenes verdier og holdninger og tiltak som er nødvendige og mulige for å løse dilemmane. I dette tilfellet: et kart over klassens forslag til viktige dilemma, oversikt med de mest utbredte holdningene og verdiene som finnes i klassen og en liste med de tiltakene de selv hadde som forslag til løsninger på dilemmaene. Blir det et bra oversiktskart bør klassen vurdere å sende det til utvalgte politikere som de tror vil lytte til dem, eller til lokalavisa for publisering.

  8. Et siste dilemma som kan diskuteres i plenum: Tid er penger, sies det. I det norske samfunnet finnes et åpenbart dilemma også mellom levestandard og livskvalitet. Hvor mye bedre får vi det egentlig som mennesker og fellesskap av å «få det bedre» materielt og økonomisk? Hadde vi det kan hende like godt eller bedre den gangen folk var rikere på tid og fattigere på penger?


Anbefalt litteratur og noen lenker:

Thomas Hylland Eriksen, Det som står på spill (boktips)

Forord og første kapittel av boka


Redaktør og forfatter Jan Inge Reilstad, redaksjon og forfattere Trond Egil Toft og Karoline Reilstad. Takk til Thomas Hylland Eriksen.

UiS logo