MENY

Kvinnerett en menneskerett. Demokrati og kvinnesyn

Et undervisningsopplegg om demokrati og menneskerettigheter, med vekt på kvinnerettigheter. Dokumentarfilmen GULABI GANG forteller en sterk historie om kvinnenes kamp for rettferdighet og respekt i dagens India.

Laget av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking

Last ned undervisningsopplegget som pdf.
Filmstudieark.

Introduksjon til læreren:
Dokumentarfilmen GULABI GANG inviterer elevene inn i kvinnenes kamp for rettferdighet og respekt. Filmen er et vitnesbyrd om kvinnekamp som pågår i dagens India, og tilbyr et norsk publikum et nytt perspektiv på vår samtid. Visning av GULABI GANG er en offisiell del av hundreårsmarkeringen for kvinners allmenne stemmerett i 2013. Filmen danner grunnlaget for dette undervisningsopplegget. 

Undervisningsopplegget nedenunder kombinerer filmseing, nettresearch, klassebesøk, samtaler, plenumsdiskusjoner, skapende skriving, osv. Nedenunder finnes åtte forslag til mulige elevaktiviteter i et undervisningsopplegg, man kan velge å gjennomføre én eller alle aktivitetene. Undervisningsopplegget kan også utvides med studiearket fra Piraya Film, som har flere spørsmål og emner som kan tas opp til diskusjon.

Dette undervisningsopplegget handler om demokrati og menneskerettigheter, med vekt på kvinnerettigheter. En kan tenke seg at andre grupper med spesielt behov for rettigheter fokuseres som en del av opplegget; det er f.eks. barns rettigheter, dyrs rettigheter, funksjonshemmedes rettigheter, urfolks rettigheter, innvandreres rettigheter m.m. Synet på de antatt svake i samfunnet sier mye om det samfunnet en bor i.

Demokrati i praksis er et fag som står nært både samfunnsfag, norsk og RLE, og alle undervisningsopplegg her kan synkroniseres med ett eller flere av disse fagene. Det er ønskelig å kombinere læring om (kunnskapsorientering), læring for (verdiorientering) og læring gjennom (praksisorientering). 

Undervisningsopplegget steg for steg:
A. Forberedelse, førlesing: Se filmen GULABI GANG sammen. Varighet ca 1 t 36 min. Elevene oppsummerer filmen i plenum: Umiddelbare følelser. Får de lyst til å gjøre noe? Kan nordmenn gjøre noe? Diskuter: Hvem har ansvar for å endre forholdene for kvinner i India? Hvem har ansvaret i Norge?

B. Kan hende finnes det på ditt hjemsted en kvinneorganisasjon (f.eks. Ottar) eller en organisasjon som arbeider for menneskerettigheter (f.eks. Amnesty). Inviter dem til å fortelle om menneskerettigheter og problemer, især i forhold til kvinnesyn rundt omkring i verden. Og om hva slags betydning deltagelse i sivile og halvoffentlige organisasjoner (NGO-er) kan ha for utvikling av kvinne- og menneskerettigheter i praksis. Elevene kan på forhånd bes forberede spørsmål.

C. Elevene bes gjøre research på nettet etter Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Leser deretter artikkel nr 1, 2, 7, 10 og 23 i plenum, og vurderer hvilke tilfeller av forskjellsbehandling som finnes i filmen, som ikke er i tråd med disse menneskerettighetene? List opp på tavla (eller elevene skriver hver for seg, og plenum til slutt).

D. Demokratiet er avhengig av institusjoner som ikke er korrupte og som folk har tillit til. Det norske demokratiet er tungt institusjonalisert. Tidlig i filmen møter Sampat Pal en politimann etter drapet på den unge kvinnen, som sier: «Hvordan kan det kalles mord før noen melder fra om mord? Vel er hun død, men faren og broren hennes og hele familien sier at hun aldri har klagd på noen. Ikke på noen i svigerfamilien og ikke på mannen sin.» Diskuter i plenum hva politimannen dermed må antas å mene om hva rettssikkerhet er, og hva hans ansvar for rettssikkerheten er som politimann?

E. Gjør research på nyere voldtektssaker i India siden desember 2012. Klassen velger én av sakene dere finner (f.eks. gruppevoldtekten søndag kveld 16. desember 2012), les en avisartikkel eller et oppslag på Internett om denne. Diskuter så i plenum hva dere tror er grunnen til at voldtektene skjer, og er så råe? (Patriarkalsk tankesett, kaste- og klassesystem, politisk maktkultur, liten respekt for loven, dårlig politi, få demokratiske institusjoner, konsekvens av fattigdom, migrasjon, osv.). Hva sier reaksjonene etterpå i India deg om samfunnet der? Tror dere at alle demonstrasjonene kan medføre demokratiske endringer med rettssikkerhet og bedre kvinnerettigheter i India? Hvordan ville du oppført deg som kvinne i India?

F. Tilbake til filmen, som har mange eksempler på at kvinnene selv og familiene til kvinner, tar mannens parti når det åpenbart er snakk om voldsom urett, voldtekt og mord. Diskuter i plenum: Hva tror dere at grunnen er til at foreldrene til den brente kvinnen først ikke vil anmelde dette? Hvorfor holder kvinnene munn om den uretten de opplever? Hva sier dette om Gulabi Gang og deres mot? Hva kan skje med kvinnene i Gulabi Gang? Tror jenteelevene at de ville vært medlemmer om de bodde i India? Tror gutteelevene at de ville vært motstandere av Gulabi Gang?

G. Stemmerettsjubileet i Norge foregår i 2013. Det er 100 år siden det ble allmenn stemmerett i Norge. minstemme.no er en nettressurs om dette og grunnlovsjubileet i 2014. Be elevene gjøre research her, for å finne ut hvordan Norge fikk allmenn stemmerett, hvem som var de aktive pådriverne / aktivistene, og be dem skrive kort om hvorfor de tror det har styrket den norske demokratiet? Hva kan det ha betydd for at vi har en så pass fredelig kultur? For økonomisk vekst? For samfunnets moral og verdinormer?

H. Etteraktivitet og etterlesing: Bruk dine egne følelser etter å ha sett filmen til å lage en tekst, sang, et bilde, et slagord, et banner, et brev eller noe som er dekkende for den avmakt du føler på vegne av kvinnene generelt eller den spirit du føler på vegne av Gulabi Gang. Kan publiseres på Facebook-gruppa thegulabigang, eller på klassens egen Facebook-gruppe med Demokrati i praksis-regi.

Anbefalt litteratur og noen lenker:

Gulabi Gang (film)

Om filmen på deptartementets sider

Filmstudieark - Vedlagt som pdf (takk til Piraya Film/Kudos Family)

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Om gruppevoldtekt (Aftenposten)

Om gruppevoldtekt (Dagbladet)

Stemmerettsjubileet 

Redaktør og forfatter Jan Inge Reilstad, redaksjon og forfattere Trond Egil Toft og Karoline Reilstad. Takk til Piraya Film/Kudos Family.

 

UiS logo