MENY

Facebook og Formspring. Hvem blir du?

Et undervisningsopplegg om som lar eleven bruke sosiale medier som inngang til å forstå seg selv og egen identitet, og den betydningen for demokratiet som vår egen skrift på Facebook-veggen eller våre egne mer eller mindre velformede spørsmål på Formspring har.

Laget av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning  

Last ned undervisnigsopplegget som pdf.

Introduksjon til læreren:
Dette er et undervisningsopplegg som lar eleven bruke sosiale medier som inngang til å forstå seg selv og egen identitet, og den betydningen for demokratiet som vår egen skrift på Facebook-veggen eller våre egne mer eller mindre velformede spørsmål på Formspring har. I den grad enkelte av elevene verken er på Facebook eller Formspring kan eventuelt tekster fra deltagelse på andre sosiale medier brukes.

Undervisningsgrunnlaget er elevenes egne tekster skrevet på sosiale medier som Facebook og Formspring.
Undervisningsopplegget nedenunder kombinerer tekstlesing og -analyse, skriving av «livsbok», samtaletrening, plenumsdiskusjoner, oppretting av Facebook-gruppe, m.m., alt etter som i hvor stor grad klassen / elevene tør og ønsker å bruke sine egne tekster på sosiale medier som grunnlag for tekstanalyse, selvforståelse og diskusjon om verdier og holdninger.

Demokrati i praksis er et fag som står nært både samfunnsfag, norsk og RLE, og alle undervisningsopplegg her kan synkroniseres med ett eller flere av disse fagene. Det er ønskelig å kombinere læring om (kunnskapsorientering), læring for (verdiorientering) og læring gjennom (praksisorientering). Her legges det mest vekt på elevens verdiorientering slik den framstår i elevens egen selvpresentasjon på sosiale medier. ?

Undervisningsopplegget steg for steg:
Forberedelse, førlesing: Elevene ser gjennom egne FB-poster og velger seg ut to FB-poster som de selv har skrevet om seg selv, som de skriver ut på papir (anonymt), foruten lagrer digitalt, og tar med til timen. De som er på Formspring tar med seg minst to spørsmål de har stilt andre eller svart på selv, som handler om dem selv, også dette anonymt.

Læreren samler inn alle elevenes selvpresentasjon på Facebook, blander de sammen i en stor bolle, og deler dem tilfeldig ut igjen. Hver elev skal deretter kort analysere en av de tekstene de har fått utdelt med henblikk på hva eleven kan ha ønsket å formidle om seg selv til sine venner på sosiale medier, hvilken identitet avsenderen synes å ønske seg på egne vegne, samt forsøke å definere tema og holdning som eventuelt finnes i teksten.

Klassen velger en ordstyrer som deretter leder en seanse hvor hver enkelt elev (eller et mindre utvalg elever) reiser seg opp og leser først teksten de har fått utdelt, før plenumsdiskusjon om hva slags person forfatteren har ønsket å fremstå som i teksten. (Ingen av elevene forteller hvem som har skrevet teksten, men den enkelte elev kan selv velge å fortelle dette i etterkant, og eventuelt si om de synes analysen er god eller dårlig, og om deres motiv med teksten var å fremstå som antatt.) Til slutt forteller oppleseren om hans / hennes egen korte, nedskrevne analyse stemmer overens med klassens eller ei.
Anonyme spørsmål fra Formspring samles i en egen bolle. Klassen velger en ny ordstyrer, som leser ett og ett spørsmål høyt.

Klassen diskuterer hva slags svar spørsmålet kan ha generert på Formspring, og hvorfor? Hva slags ønske om identitet kan man anta hos spørsmålsstiller og i svarene? (Eleven som har stilt eller besvart spørsmålet på Formspring kan om han / hun ønsker stå opp og fortelle om den reelle sosiale medie-situasjonen.) Elevene diskuterer deretter i plenum: Hvor mange i klassen har følt behag ved det de selv har skrevet eller som er blitt skrevet om dem på sosiale medier? Hvorfor?
Be elevene gå sammen to og to. Elevene diskuterer hvorfor det kan være et problem for demokratiet om vi ikke fremsetter kritikk og er kritiske nok til hverandre?

Argumentene presenteres i plenum. Be dem deretter diskutere to og to følgende utsagn, fra Thomas Hylland Eriksen, om å skrive på sosiale medier (Morgenbladet sept. 2009): «Hvis du fremfører en kritikk av en person eller gruppe som du ikke kan fremføre ansikt til ansikt med vedkommende, kan det tenkes at du heller ikke skal sette den på trykk... hvis alt annet er likt, er det vanskeligere å hate folk du har drukket te med enn folk du ikke har drukket te med.» Elevene forteller i plenum hvorfor de er enige eller uenige, og om det er en fornuftig grense for demokratiet, og hvorfor?

Alle elevene bes skrive sin egen korte «livsbok», fra fødsel til ungdom. Hvordan tror er at de er blitt slik de er? Hva og hvem har formet dem mest? Hvilke hendelser er de viktigste i livene deres, både gode og onde? Hvorfor ser de slik ut? Hvordan og hvorfor har de fått de interessene de har? Hvorfor tenker de slik de gjør? En halv til én side.

Etterpå bes elevene sammenligne det som står i «livsboka» deres med det de skriver på Facebook og Formspring. Spørsmål: Tror de at det de skriver på sosiale medier er med på å forme dem nå, på lignende vis som det som står i «livsboka»?

Etteraktivitet og etterlesing: Elevene lager en Facebook-gruppe om skoledemokrati, hvor alle elever på skolen får anledning til å være med, og hvor elevenes egne ønsker for utvikling av skolen kan tas opp. Elevene i Demokrati i praksis lar redaktørjobben gå på rundgang gjennom året. Enkeltsaker / statuser kan tas opp i timene underveis gjennom hele året. Kommentarer fra klassen til innlegg kan avtales en gang i uka, som en integrert del av undervisningen. ?

Anbefalt litteratur og noen lenker:

Facebook - elevens egen profil

Formspring - elevens egen profil

Andre sosiale medier - elevens egen profil

Redaktør og forfatter Jan Inge Reilstad, redaksjon og forfattere Trond Egil Toft og Karoline Reilstad. Takk til Janicke Heldal Stray.