MENY

Kartleggingen vil fortsette

Etter 2001 har det vært en betydelig økning i bruken av nasjonale og internasjonale prøver i skolen. Mottakelsen av disse har vært svært varierende. Likevel mener forskere at prøvene har kommet for å bli.

Etter PISA-sjokket i 2001, hvor resultatene viste at norske skoleelever bare skåret gjennomsnittlig i lesing, matematikk og naturfag, ble det utover 2000-tallet tatt i bruk en rekke nasjonale prøver i norsk grunnopplæring. I tillegg har Norge deltatt i stadig flere internasjonale studier som måler utviklingen i norske elevers læringsresultater og gjør sammenligninger med andre land.

I forskningsartikkelen ”Det norske testtiåret” viser førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved Lesesenteret ved UiS og avdelingsdirektør Are Turmo i NHO, at innføringen av disse ulike prøvene var politisk initiert og at de var ment å skulle inngå som en integrert del av undervisningen i skolen.

- Stortinget hadde lenge etterlyst et system for kvalitetsvurdering av norsk utdanning og resultatene fra PISA 2000, PIRLS 2001 og TIMSS 2003 viste at det var behov for å få dette på plass. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver i grunnleggende fag ble derfor tatt i bruk fra 2004 og er videreført med støtte fra et enstemmig Storting, sier Gabrielsen.

Fortsatt mye motstand og skepsis
Selv om det var et tydelig behov for en mer systematisk vurdering av måloppnåelse i den norske skolen, så har de nasjonale og internasjonale prøvene blitt møtt med skepsis.

Blant annet har kritikerne pekt på at kartleggingsfokuset har fått en for dominerende plass i skolehverdagen og at dette har gått på bekostning av andre sentrale deler av skolens oppgaver. Det har også vært vist til misbruk av prøveresultater, hvor rangeringer og ubetydelige forskjeller mellom skoler og kommuner har fått ufortjent stor oppmerksomhet i media, og at gjennomføring av kartleggingsprøver tar for mye tid.


Les også: Kritikkverdig bruk av kartleggingsprøver
 

Behov for opprydding?
Nylig skrev Ukeavisen en leder hvor de rettet kritikk mot bruk av tester i skolen. De kaller bruken en ”uvettig, politikerstyrt ressursbruk” og ber kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ta grep.

Isaksen er enig og varslet i begynnelsen av februar at han vil få slutt på unødvendig rapportering til kommune og stat, slik at lærerne skal få mer tid til elevene.

- Skolen er blitt mer byråkratisert, og lærerne mener også dette. Det er et mål for meg å rydde opp i det, uttalte kunnskapsministeren til Klassekampen.

Gabrielsen tror derimot at mange har en naiv tro på at de påviste svakhetene i norsk skole kan rettes opp kjapt og med enkle grep.

- Fram til nå har vi lykkes i å stoppe tilbakegangen på leseområdet, men ikke bedre enn at vi på PISA er tilbake på 2000-nivået etter katastrofetall i 2003 og 2006. Men resultatene viser også at 15-åringene fortsatt sliter når det kommer til matematikk, forteller utdanningsforskeren.

Hva vil skje framover?
Selv om kunnskapsministeren har gått ut med at målstyringen i skolen har gått for langt, og mange mener det allerede finnes for mange tester og evalueringer, kan Gabrielsen og Turmo melde at flere nye internasjonale og nasjonale initiativ er under utvikling og implementering.

Ikke alle er like begeistret for dette, og Ukeavisen skriver:

En får ikke en bedre skole ved å pøse på med stadig flere tester. Det er omtrent som å tro at en blir slankere av å veie seg mer […] De som må roe seg ned for at vi skal få en bedre skole er test- og evalueringsfokuserte politikere”.

Gabrielsen og Turmo konkluderer likevel sin artikkel med at faglige prøver sannsynligvis vil spille en stor rolle i norsk skole og utdanningspolitikk i årene som kommer. De viser blant annet til framgang i resultatene fra de siste gjennomførte kartleggingene i PISA 2009, PIRLS 2011 og TIMSS 2011.

- Resultatene gir indikasjoner på at vi har startet en snuoperasjon i norsk skole. Skal denne positive trenden fortsette, så er det nødvendig med fortsatt innsats på ulike nivå i Utdannings-Norge, argumenterer Gabrielsen.

Tekst: Alexandra Halsan

Referanse: 
Gabrielsen, E. & Turmo, A. (2013). ”Det norske testtiåret” i Utdanning 2013 – fra barnehage til doktorgrad, s. 57-82.

Les også:

Oversikt over kartleggings- og støttemateriell På disse sidene finner du en oversikt over materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av språk-, lese- og skrivevansker, og veilednings- og støttemateriell. Oversikten er utarbeidet basert på valgte kriterier.

Språkløyper: Kartlegging av leseferdigheter Kompetansepakken om kartlegging i Språkløyper tar opp hvorfor det er viktig å kartlegge elevers leseferdighet tidlig og hvilke kriterier som gir informasjon om kartleggingsprøvers kvalitet. Pakken gir eksempler fra ulike delprøver i de obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing på 1. til 3. trinn, og tar opp hvordan man kan benytte resultater fra kartleggingsprøvene for å følge opp elever.

 

 

Elever rekker opp hånden i klasserommet