MENY

Å lese for å lære i naturfag på 7. trinn

Elevene blir mer motiverte til å lese og lærer mye bedre når de får spesifikke instrukser om hva de skal se etter i tekstene de leser, når de får spesifikk hjelp til å sortere informasjon, og hjelp til å tolke og reflektere over tekstens innhold.

I dette opplegget skal elevene:

  1. Skrive det de vet om emnet før de begynner å lese.
  2. Lese teksten og streke under alle ord i teksten de er usikre på og lage ordforklaringstabeller slik læreren modellerer.
  3. Lese teksten på ny, og sette strek under ord og begreper som beskriver egenskaper ved (…) for deretter å sortere egenskapene i ulike kategorier i tokolonneskjema.
  4. Lese teksten på ny og sette strek under forskernes arbeidsmetoder.
  5. Lese teksten på ny og ta stilling til om ulike påstander er sanne eller usanne.
  6. Diskutere svarene sine med andre.
  7. Omforme teksten i en annen sjanger.

Å kunne lese i naturfag dreier seg om ”å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler”(udir.no). I mitt arbeid med en naturfaglig tekst på 7. trinn har jeg fokusert nettopp på disse tre sentrale lesemåtene: Å hente ut informasjon, å tolke og trekke slutninger og reflektere over det man har lest. Teksten jeg har valgt har den fengende tittelen ”Kannibalkameratene” og er hentet her. Teksten handler om hummeroppdrett. Jeg delte opp arbeidet med teksten i før, under og etter lesing.

Før lesing
I førlesefasen forbereder vi oss på lesingen. Jeg fortalte elevene at i denne timen skulle de lære om hummer. De fikk utdelt teksten med baksiden opp med beskjed om at de skulle skrive ned på arket det de visste om hummer fra før. Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente, og kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et samspill mellom gamle forestillinger og nye inntrykk. Mens elevene skrev, aktiverte de sine eksisterende kunnskaper om hummer og skapte dermed forventninger og interesse for hva teksten kom til å handle om.

Under lesing
Lærere gir ofte generelle instrukser når elevene skal lese en fagtekst, som for eksempel: Les og noter nøkkelord, eller les for å lære til prøven i morgen. Elevene lærer mye bedre når de får spesifikke instrukser. Når vi skjønner formålet med lesingen, støtter det forståelsesprosessen i tillegg til at vi blir motivert til å lese teksten.

Ord og begrepsforståelse er svært viktig for forståelsen av tekst. Elevene arbeidet derfor med å streke under alle ord i teksten de var usikre på betydningen av, mens jeg leste høyt. Deretter laget vi en ordforklaringstabell sammen, jeg på tavla og elevene på arket. Slike tabeller strukturerer informasjonen for elevene og er en god hjelp til å ordne tankene.

 

Ord Forklaring
Kannibal Å spise hverandre - når dyr spiser samme art
Avle fram Dyrke, få til å leve
Krabater Små barn

 

Slike tabeller kan utvides med at begrepet settes inn i en setning for å få en ytterligere forståelse. Dette gjorde vi muntlig i klasserommet. Det fremmer leseforståelsen når nye begreper blir satt inn i forståelsesrammer elevene har fra før. Da vi arbeidet med begrepet krabat, spurte jeg om noen har småsøsken som bruker bleier. Kanskje hadde de hørt om et bleiemerke som heter krabat? Denne informasjonen koblet med informasjonen fra teksten satte dem på sporet av hva ordet krabat betyr, samtidig som begrepet får en relasjon til dagliglivets domene.

Mye av læringen skjer mens vi leser, derfor påpekes det i all faglitteratur om lesing at er det viktig at vi lærer elevene å være aktive under lesefasen. Elevene leste videre gjennom teksten alene og streket under ord og setninger som beskriver egenskaper ved hummer. Etterpå sammenlignet og diskuterte de med sidemann, fordi å forklare for andre er en god måte å kontrollere egen forståelse på. Understrekinger i en tekst gir ofte ustrukturert informasjon, derfor laget vi et tokolonneskjema for å rydde og strukturere. Jeg hadde tenkt gjennom ulike kategorier på forhånd, men diskuterte disse med elevene. Gjennom samtale i klassen fylte vi sammen ut tabellen. På denne måten kunne vi sortere egenskapene til hummeren i ulike kategorier.

 

Egenskapene til hummeren
Utseende To klør, en gripeklo og en knuseklo
Levested I fjorden, i sjøen (saltvann)
Næring (spiser) Spiser hverandre og andre krepsdyr (Artemia)
Annet Er luksusmat for mennesker, er en truet dyreart.

 

Elevene leste så teksten en gang til, denne gangen med fokus på ord og begreper som beskriver forskernes arbeidsmetoder. De fant blant annet ”å avle fram hummer i fangenskap”, ”å sette ut hummer i naturen”, ”å gi hummerlarvene eget rom”. Også denne gangen jobbet de alene før de diskuterte med sidemann. Til slutt oppsummerte vi forskernes arbeidsmetoder i plenum.

Elevene jobbet aktivt og konsentrert med blyant i hånden mens de leste gjennom teksten disse to gangene. De stoppet opp, tenkte seg om, gikk tilbake i teksten og diskuterte. Å lese strategisk er å bruke bevisste framgangsmåter for å oppnå bedre læringsprestasjoner (Håland, Helgevold og Hoel 2008:39). I arbeidet med denne teksten, leste elevene strategisk.

For at elevene skulle tolke og reflektere over innholdet presenterte jeg deretter noen påstander som elevene skulle ta stilling til om var sanne eller usanne:

  • Hummeren er en truet dyreart.
  • Roboter mater hummerbarn.
  • Hummerbarn er kannibaler.

Ved å lete i teksten kunne elevene lett begrunne at påstand en og tre er riktig. Påstanden i midten var ikke så opplagt, men ved å lese nøyaktig, fant de ut at dette ikke stemte. De fant informasjon i teksten om at forskerne holdt på å jobbe med å få roboter til å mate hummerbarn, men at de ikke hadde klart det enda.

I de neste påstandene måtte elevene forstå innholdet i teksten for å kunne begrunne om påstandene er riktige:

  • Hummeren lever bare i Trondheimsfjorden.
  • Forskerne har fisket opp all hummeren.

Elevene fant ut at ingen av påstandene er riktige med følgende begrunnelser: Setningen ”Hummeren er så populær at fjordene våre nesten er fisket tomme,” forteller at hummeren også lever andre steder enn i Trondheimsfjorden. Hele teksten handler om hvordan forskerne arbeider for å øke hummerbestanden, og da kan det umulig være de som har fisket den opp.

De to siste påstandene kunne ikke elevene finne belegg for rett i teksten. De måtte lese mellom linjene og kombinere informasjon i teksten med kunnskap de hadde fra før, altså måtte de reflektere og tolke:

  • Alle hummeregg blir til hummere.
  • Hummeren vil dø ut som art i løpet av kort tid.

Disse påstandene skapte diskusjoner i klassen, fordi elevene ikke var enige om de var riktige eller ikke. Som regel er det noen som resonnerer bedre enn andre, og overraskende nok er det ikke alltid den eleven som er flinkest til å finne svaret på de ”vanlige” teksteksplisitte spørsmålene. Elevene kom til slutt fram til at begge påstandene er feil, med følgende begrunnelser: ”Hvis alle de ca 40 000 eggene ble til hummere, ville ikke hummeren være utrydningstruet. Hummeren kommer ikke til å dø ut, fordi forskerne har satt i gang med hummeroppdrett, i tillegg er det restriksjoner på hummerfiske.”

Etter lesing
I denne fasen skal elevene reflektere over om de har lært noe og hva de har lært. Læring skjer først når elevene klarer å gjøre ny kunnskap til sin egen. For å vise hva de hadde lært, laget elevene tre spørsmål fra teksten. Elevene skrev også en jeg-fortelling om livet som hummerbarn. Å la elevene omforme en tekst fra en sjanger til en annen, er en god måte å bearbeide kunnskap på (Helgevold og Engen 2006:12). Det ble mange gode fortellinger, der elevene uttrykker sin nyervervede kunnskap om hummer på sin personlige måte.

Livet som hummer
Jeg ble født i et kar i et stort laboratorium ved Trondheimsfjorden. Jeg har et helt eget rom og blir matet med luksusmat hver dag. Jeg har det helt topp! Jeg liker spesielt forskeren Jan Ove Evjemo, han er sååå snill. Vi kan vel si at jeg blir behandlet som et bortskjemt enebarn. Jeg vet ikke hvorfor jeg er her. Disse menneskene babler i vei, men jeg skjønner ingenting av hva de sier. Jeg ser at jeg begynner å få stor klør. Den ene er litt og smal, den andre er mer kraftig. Det er kult!

Jente 7. trinn

 

Luksusbarna
Hei! Jeg er hummeren Kasper. Jeg har fått mitt helt eget rom av forskerne i Trondheim. De mater meg med det beste jeg vet, nemlig Artemia. Artemia er et lite krepsdyr som jeg virkelig elsker. Jeg liker best levende mat. Det blir liksom ikke det samme hvis jeg får noe som er dødt. Da jeg ble født hadde jeg mellom 30 000 og 40 000 søsken, men uheldigvis døde mange av dem. Da vi ble født, sendte forskerne ned et rør som sendte ut luftbobler. Det hindret oss i spise søsknene våre.

Jente 7. trinn
 



Oppsummering
Ved å arbeide systematisk og målrettet med henblikk på læring, opplever jeg motiverte og engasjerte elever som uttrykker at kunnskapen fester seg bedre. Dette er helt i tråd med forskning som viser at lesestrategier er støttende stillas på veien til læring (Håland, Helgevold og Hoel 2008:43).

 

Tekst: Torill Stordalen, Madlavoll skole.
 


Referanser:
Helgevold, L. og Engen, L. (2006). Å lese en fagtekst. I: Helgevold, L. og Engen, L. (red.) (2006). Fagbok i bruk. Lesesenteret UiS
Håland, A., Helgevold, L. og Hoel, T. (red) (2008). Lesing er. Lesesenteret UiS
http://nysgjerrigper.no/Artikler/2010/juni/hummer
www.udir.no