MENY

Å lese en fagtekst i naturfag på 1. trinn

Elevene på andre trinn er godt i gang med den første leseopplæringen. De er kommet på forskjellige stadier i prosessen, men like fullt skal de forholde seg til ulike tekster i flere fag. Denne teksten handler om å starte tidlig med å utvikle strategiske lesere.

Det gjøres blant annet ved å
1. rette fokus mot forståelse av nye ord og begreper
2. modellere rett uttale på nye ord
3. aktivere førforståelse om emnet
4. studere overskrifter og illustrasjoner
5. modellere lesestrategier
6. bearbeide leseropplevelsene etter lesing

Skolen har et tverrfaglig læreverk, Regnbuen fra Cappelen forlag, og her henter vi ofte tekster som kan knyttes til temaet vi holder på med. Jeg velger en tekst som inngår i temaet ”Jorda, Sola og Månen” som har tittelen ”RUNDT OG RUNDT”. Jeg bruker denne teksten av flere grunner: Illustrasjonen er bra, teksten gir mening til et spennende tema, alle elevene har et eksemplar av boka og flere sider fra boka bygger opp rundt den valgte siden. Dette er en informativ faktatekst som formidler fakta. Oppslaget i læreboka har flere modaliteter, meningsbærende enheter: Fargebakgrunnen er blå med litt skyer, illustrasjonen med sola, jorda og månen er tydelig og i flere farger og teksttypene er tydelige versaler.

Å rette fokus mot forståelse og uttale av nye ord og begreper
Jeg går til tekstarbeidet med en bevissthet om at førlesingsfasen er en viktig del av læringsarbeidet og en fin begynnelse på en god leseprosess. Denne påstanden blir underbygget av flere leseforskere. Jeg avklarer noen ord og begreper først, fordi forståelsen av ord og begreper er avgjørende for læringsutbyttet av en tekst.. Tidsbegrepet ’døgn’ er ukjent for mange. Jeg henger opp et bilde som viser henholdsvis dag og natt, fester bildet på tavla, tegner en boksramme rundt og skriver DØGN over. Jeg modellerer rett uttale av ordet fordi det er et ukjent ord for noen elever. Videre må det arbeides med assosiasjoner til begrepet ’å gå i bane’. En BRIO – togskinne og et lokomotiv blir brukt for å vise at toget sin retning er bestemt av skinnene, det må holde seg til banen for å nå målet. Elevene kommer med assosiasjoner som ”bilbane” og ”berg- og dalbane”. På skolen hos oss har vi et trekantsamarbeid mellom faglærer, morsmålslærer og lærer i særskilt norskopplæring. En viktig komponent i dette samarbeidet er arbeidet med ordbanken. Faglærer og norsklærer har på forhånd satt opp en rekke ord som de anser for viktige i det aktuelle temaet hver uke. Disse ordene blir forklart og snakket om både på morsmålet og i særskilt norsktimen i forkant. Slik har de flerkulturelle elevene fått kjennskap til ord og begreper på forhånd og kan bidra mer aktivt når ordene blir tatt opp i felleskap i klassen. Eksempel på ord fra ordbanken er døgn, år og gå i bane.

Å aktivere førforståelse om emnet
Elevene skal bli satt på sporet av teksten, få vite litt om hva den dreier seg om. De skal kunne aktivisere sine egne bakgrunnskunnskaper og bygge opp forventninger til hva som kommer. De skal bli bevisste lesere som har klart for seg hvorfor de skal lese den aktuelle teksten. Jeg stiller en del spørsmål som skal sette i gang bakgrunnskunnskaper og klargjøre konteksten. ”Hva vet du fra før om sola?” ”Beveger jorda seg, mon tro?” Her er det mange som har mye kunnskap om et spennende tema. ”Sola er en brennende gasskule”, sier en. ”Tenk hvis jorda er flat?” kommer det fra en annen.

Å studere overskrifter og illustrasjoner
Vi går til fagteksten og ser på helheten på siden. Å bruke overskriften som en strategi til å få vite konteksten, har ikke så stor verdi her. Jeg mener overskriften kan få mening i etterkant. Assosiasjonene til ”Rundt og Rundt” kan være helt andre ting enn kloder i sine baner. Vi ser heller på illustrasjonene på siden som er valgt. Jeg stiller en del åpne spørsmål som: ”Hva ser du?” Dette gjør jeg for at alle skal våge å svare og være aktive. Jeg fortsetter med å lede førlesingsprosessen og henleder oppmerksomheten på bakgrunnsfargen til siden. ”Hvorfor har de som laget boka tatt en ujevn blåfarge som bakgrunn på denne siden?” Jeg undrer meg sammen med elevene. ”Har forfatteren av boka en mening med det?” Elevene har mange forslag: ”Det skal minne om himmelen.” ”Det er for at vi skal se det bedre.” ”Det er jo skyer!” Dette forarbeidet skaper en kontekst for lesingen som setter elevene på sporet. De får et bedre utgangspunkt for hvordan teksten skal leses. Elevene skal også bli bevisste på at bilder og illustrasjoner kan virke støttende for teksten, de skal hjelpe til med å få fram innholdet i teksten. Oppgavene i den hvite sirkelen blir tatt opp i neste økt.

Å modellere lesestrategier
Jeg leser hele verbalteksten høyt i normalt lesetempo med god diksjon. Dette gjør jeg for at alle skal få med seg hva det handler om. Elevene på andre trinn har ikke automatiserte avkodingsferdigheter. De er begynnerlesere som er i en kontrollert prosess i lesingen, de bruker oppmerksomheten og den kognitive kapasiteten sin på å avkode i stedet for å tolke og forstå teksten. Dette er begrunnelsen for å velge høytlesing og korlesing som strategi her. Etter høytlesingen ber jeg elevene tenke inni seg ett minutt på det vi leste. Dette gjør jeg for å trene dem opp i strategien ”å tenke på hva du nettopp leste”. Vi starter fra begynnelsen av teksten og leser en gang til i kor. Lesehastigheten er satt ned og vi nærleser. Denne nærlesestrategien bruker vi når vi skal lese en tekst grundig. Elevene blir bedt om å lese om igjen første setning hver for seg: ”Jorda går i en stor bane rundt sola.” Her stopper vi litt opp og tenker høyt.”Hva får vi vite her?” Jeg modellerer ved å tenke høyt, gjør det klart for elevene hvorfor jeg tenker høyt: ”Dette er lurt å gjøre for å klargjøre hva jeg leste og være sikker på at jeg har forstått det.” Jeg tegner også en sol midt på tavla, så tegner jeg jorda og en ellipsebane rundt sola som jorda går i. Slik fortsetter leseøkten nedover hele siden.

Å bearbeide leseropplevelsene etter lesing
Elevene blir bedt om å tenke på overskriften. Stemmer den med det vi leste, forteller overskriften noe om hva dette handler om? Et slikt spørsmål setter elevene på sporet til å bli bevisste sin egen læring, til å tenke om tenkningen, til å bli metakognitive. En del av elevene har det helt klart for seg hvorfor overskriften er som den er: ”Alt går jo rundt i rundt.”

Elevene skal nå få vise med kroppen hvordan jorda og månen beveger seg rundt sola. En elev får en lykt og en solplakat på magen, én elev er jord og én er måne. Vi starter med sola og lar jorda gå rundt sola. Vi sier navn på månedene samtidig som eleven går en runde. Så lar vi jorda snurre rundt seg selv og sier høyt: ”dag”, ”natt” ettersom den snurrer. Dernest kombinerer vi snurringene. Tilslutt skal månen gå med ansiktet mot jorda rundt og rundt jorda i sin bane rundt sola. Plutselig får overskriften en helt ny dimensjon, for det går virkelig rundt og rundt!

Videre skal elevene hver for seg vise at de har forstått teksten vi har lest. De får i oppgave å lage en tegning som viser sola, jorda og månen og deres baner. Dette etterarbeidet henger sammen med førlesingsarbeidet. Oppgaven måler den bokstavelige forståelsen av fagteksten. De aktiviserte forkunnskapene har de god bruk for når de gjennom tegneoppgaven skal vise at de har lært noe om jordas vandring rundt sola. LK 06 sier at elevene på andre trinn skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing.

Elevene skal vennes til å oppsummere arbeidsøkten ved å snakke om hva de har gjort, hvordan de arbeidet for å lære og hva de har lært. Det første er vanskelig nok for elevene på andre trinn. De må ha støtte i bilder og enkeltord for å gjengi hva de har gjort i en økt. Det å sette ord på hvordan de har arbeidet for å lære, klarer de færreste. Derfor må læreren veilede og modellere hvilke læringsstrategier de har brukt i klasserommet. Lesestrategiene blir også løftet fram underveis ved at lærer tenker høyt og begrunner hvorfor de leser sakte nærlesing. Å lese for å lære fag krever teknikker og strategier. Og det starter med de yngste!


Tekst: Astri Granli Valvatne, Gautesete skole.