MENY

Leseprosjekt for svake lesere

Leseprosjekt for svake lesere
- bøker og lydbøker, høytlesing og hjemmelesing med elever med dysleksi.

Litt om klassen: dette er en 8.klasse med sju elever, der alle har dysleksi. Ingen av elevene hadde lest en hel bok alene før prosjektet begynte. Innstillingen til det å lese bøker var veldig negativ. Det kan også nevnes at noen av elevene ikke lærte å lese før i 5.klasse.

Disse bøkene ble lest høyt i klassen:

  • Dødseren av Arne Svingen (fra 10 - 12 serien)
  • Tause skrik av Arne Svingen (fra 10 - 12 serien)
  • Hodejegeren og andre krimfortellinger (antologi) av Pål Gerhard Olsen, Anne Grete Hollup, Gry Brenna, Tor Edvin Dahl, Arne Svingen, Gunnar Staalesen, Kjersti Scheen, Harald Skjønsberg

Disse bøkene leste elevene selv:

  • 7 av serien Berts Dagbok av Anders Jacobsson. (Alle elevene leste minst 4 bøker hver. Denne malen brukte de til tentamen da de fikk en oppgave om dagbokskriving - og de klarte seg bra)
  • 4 i Marg og bein – serien (av Arne Svingen, Jon Ewo, og Ingunn Aamodt)
  • Fuglefangertreet av Torvald Sund
  • Historien om Potet Isaksen av Eoin Colfer (Leseløve)
  • Sara på scenen av Eldrid Johansen (Leseløve)
  • Sara vil bli stjerne av Eldrid Johansen (Leseløve)
  • Applaus for Sara av Eldrid Johansen (Leseløve)
  • Jada, jada av Bjørn Ingvaldsen (fra 10 - 12 serien)
  • Nei vel da av Bjørn Ingvaldsen (fra 10 - 12 serien)
  • Pitbull Terje av Endre Lund Eriksen (dette er en veldig tjukk bok som ALLE leste)

Bøkene i bruk:

Leseprosjektet startet med at elevene fikk velge bøker selv. Vi hadde fått låne en bokkasse fra Lesesenteret. I kassen var det bøker av ulike slag, lyd- og lesebøker. Noen bøker var litt vanskeligere enn andre, og noen hadde færre bilder enn andre.

Vi valgte å la elevene lese stille i sin egen bok hver dag på skolen. Det de leste på skolen, ble leseleksa hjemme. Da skulle de lese høyt for en voksen. Neste dag måtte de lese 1 til ½ side høyt for klassen. Ingen av elevene var fortrolige med høytlesing for medelever; det å lese høyt der kun læreren hørte på kunne til nød gå an. Det ble selvsagt en del forhandlinger med elevene, og lærerens evne til å lokke og lure ble virkelig satt på prøve. I tillegg til leseleksa måtte elevene skrive ned antall leste sider på skolen og hjemme i lestreningsboka. Etter hvert som lesingen ble en rutine i leksearbeidet og skolehverdagen, måtte elevene skrive ned 2 til 3 spørsmål fra teksten. Noen ganger skulle en voksen svare på spørsmålene, andre ganger svarte eleven selv. Spørsmål og svar måtte skrives ned av eleven.

Under høytlesnigen på skolen fikk elevene tilbakemelding av lærer på leseteknikken. Elementære ting som det å ta pause ved tegn, variere tonefall og ta med endinger i ord ble kommentert. Vi begynte selvsagt forsiktig så ikke eleven skulle nekte å lese, og ikke minst fikk elevene alltid minst én positiv kommentar til en ”negativ”.

I begynnelsen ville alle elevene ha lydbok, fordi da ”slapp” de å lese. Men etter to uker var det ingen av elevene som ville ha lydbok. På spørsmål om hvorfor, viste det seg at de ikke klarte å få med seg innholdet. Mange av lydbøkene hadde oppleser med fremmed dialekt og da forsto elevene rett og slett ikke hva som ble lest. Hastigheten til oppleseren ble også nevnt som en av grunnene til at de ikke fikk det med seg. Lange og vanskelige ord ble ikke oppfattet og de klarte ikke å følge med med pekefingeren i leseboka. Og ikke minst sa alle elevene at det var kjedelig å høre på, de klarte rett og slett ikke å konsentrere seg nok.

Etter at elevene hadde lest 2 -3 bøker etter eget ønske, valgte vi å lese en bok i fellesskap. Vi beholdt samme struktur på lesetreningene som tidligere. Vi utvidet lesetiden på skolen med 20 minutter på den måten at læreren startet hver morgen med å lese høyt fra boka.

Noen observasjoner underveis i prosjektet

Etter hvert som elevene ble tryggere på sine egne leseferdigheter, og det å ta i mot kommentarer fra læreren, opplevde vi at elevene spurte om de kunne få lese først. De stilte også spørsmål om de kunne få lov å lese et bestemt avsnitt som de likte spesielt godt for klassen. Mens elevene hadde stille lesing opplevde vi at noen utbrøt: ”Hør på dette” Så leste de til sidemannen tekstutdrag som de likte spesielt godt. Vi opplevde også at elevene sa ”Denne boken du lese!” Mens elevene satt og leste for seg selv så vi tydelige tegn på innlevelse med grimaser og humring mens de leste.

Som tidligere nevnt, hadde ingen av elevene lest en hel bok før prosjektet. I løpet av dette prosjektet leste de mellom 6 og 13 bøker til sammen.

Evaluering av prosjektet

Først av alt må jeg innrømme at jeg holdt på å gi opp hele prosjektet etter 2 – 3 måneder. Men i stedet for å gi opp, var det bare å brette opp armene og stå på! Det angrer jeg ikke på i dag. Det har vært mange dager der jeg har måttet finne fram alt det jeg eier av talent for motivasjon, oppmuntring og stahet på en god måte. Til skriftlig terminprøve i norsk skrev elevene fra 2 til 4 dataskrevne sider sammenhengende tekst, der kravene til oppbygging, valg av sjanger, formelle krav til punktum, komma og stor bokstav var på plass.

Nå, i etterkant, likte jeg selv best den perioden der vi leste samme bok. Det gjorde at jeg som lærer kunne komme mer på banen med spørsmål til innholdet, både det som var lest og hva som kan komme til å skje videre. Jeg fikk også mer kontroll på kvaliteten på lesetiden.

Jeg har lært mye om hva som er spesielt viktige faktorer for svake lesere. Her vil jeg først og fremst trekke fram struktur: det å ikke hoppe over lesetid, ha lekser som avtalt og ikke gi etter for elevenes ønske. I starten opplevde jeg at elevene ville forhandle seg fram til mindre lekser, fritime for å lese hjemme i stedet, osv. Jeg ga ikke etter for noen av ønskene og det resulterte i at elevene sluttet å forhandle. De satte seg rett og slett ned og leste og løste oppgaver uten å tenke på at det var rom for å få slippe unna. Det har også vært en stor fordel at jeg har hatt den sammen klassen i mange fag, og kunne følge opp ”lesing i alle fag”.

Leseprosjektet skulle vare ut april måned. Men i stedet for å avslutte ga elevene klar beskjed om at de ville at klassen skulle ha ei bok som vi leste i – og hva gleder vel en norsklærers hjerte mer?