MENY

Albin Prek av Ingeborg Kringeland Hald

Metoden høytlesing med lesestopp skaper engasjement og gir elevene tid til å reflektere over innholdet i bøkene. Boken Albin Prek, skrevet av Ingeborg Kringeland Hald, fremkalte tanker om selve historien, men også om hvordan boken er skrevet.

Presentasjon av boka
Albin Prek handler om flyktningen Albin og hans liv. Boka veksler i korte kapitler om å fortelle om to flukter. Den ene fortellingen er dramatisk og handler om Albin og familiens flukt fra Bosnia. Den andre fortellingen handler om hvordan Albin flykter fra mottaket i Norge, fordi lensmannen kommer med en utkastelsesordre til familien. Elevene kan lett identifisere seg med noen av personene i boka, og handlingen er så spennende at til og med de guttene som aldri frivillig leser skjønnlitteratur, blir engasjert.

Boka i bruk
Jeg brukte metoden høytlesing med lesestopp, der jeg vekslet mellom lyttetid og tenketid. Elevene lyttet til høytlesingen en stund, så fikk de tenketid der de reflekterte i loggboka ved hjelp av et utvalg igangsettere fra personlig tilnærming til litteratur.

Første lesestopp
Å forberede lesingen ved å stille inn antennene og hente fram kunnskap elevene har fra før om temaet, er viktig. Vi studerte forsiden på boka sammen for å forberede elevene på hva teksten handler om. Så vi en ball eller en jordklode? Hva kunne det bety at Albins ansikt synes gjennom et komma? Hva kunne panelveggen bety? Ved å stille åpne spørsmål skapte jeg undring og forventning hos elevene. De var klare for første lytteøkt.

Andre lesestopp
Andre lesestopp passer etter innledningen når personer, miljø og konflikt er presentert. Jeg stoppet etter at elevene hadde blitt kjent med Albin og de andre personene i boka. De skjønte at det handlet om en flukt i Bosnia og en flukt i Norge. De var og klar over at Albin hadde flyktet fra ”Mottaket” i Norge på grunn av at familien ikke fikk oppholdstillatelse. Jeg var interessert i elevenes refleksjon rundt bokas oppstart og de tankene og følelsene teksten hadde satt i gang. For å få tak i disse tankene ville jeg at elevene skulle skrive logg og de skulle bruke startsetninger i tråd med den personlige tilnærmingsmodellen, Jeg ville også at elevene skulle begrunne sine meninger og påstander der blant annet bruken av ordet fordi leder elevene til å utdype og begrunne sine innspill. Hvis elevene glemte å begrunne, stilte jeg tilleggsspørsmål i loggboka.

 

Igangsettere for personlig reaksjon
  • Da jeg leste la jeg merke til...
  • Jeg synes at...
  • Jeg likte godt da...
  • Jeg ble irritert over...
  • Det gjorde inntrykk på meg at...
  • Hvis jeg var...
  • Jeg ble skuffet over...
  • Jeg ble overrasket over...
  • Slutten var...
  • Jeg tror at...
  • Jeg skulle ønske at...
  • Jeg forstår ikke at...
  • Fordi...

 

Noen reflekterte over bokas form:

- Jeg synes at boka startet bra, fordi jeg liker når det begynner midt i.
Flere av elevene kommenterte at boka starter in media res. Dette begrepet hadde de ikke lært, men nå ble det en god anledning til å lære det.
- Jeg likte at boka var delt opp i to deler, for da fikk jeg litt variasjon og jeg forstår hva som har skjedd.
- Jeg likte at boka er spennende, og at det ikke er alle spørsmål vi får svar på.

Mange kommenterte at boka har to parallelle fortellinger. Eleven som har lagt merke til at det ikke er alle spørsmål vi får svar på, har avslørt et litterært grep som brukes for å skape spenning i en tekst.

Andre var mer opptatt av den ytre handlingen:

- Jeg likte at det var en god start på boka, fordi det var trist, spennende og morsomt helt i begynnelsen.
- Jeg likte at boka handlet om flyktninger, fordi jeg synes det er spennende når det handler om sånne ting.

Tredje lesestopp
Da elevene hadde hørt så å si hele fortellingen om flukten fra krigen i Bosnia hadde vi tredje lesestopp. Av refleksjonene deres, kunne jeg se at de virkelig var blitt beveget av teksten. Dette var sterk kost for elevene. Noen relaterte Albins opplevelser til egne erfaringer:

- Jeg likte da Albin satt på ryggen til faren og lekte hest, fordi det gjorde jeg med faren min da jeg var liten.
- Det gjorde inntrykk på meg at Albin la seg ned i sengen selv om den var iskald, for jeg vet hvor kald en seng kan være om vinteren.
- Jeg forstår ikke at Albin tok det så pent når faren døde, fordi at jeg hadde selv hylgrint (sic) viss min pappa hadde dødd
.

Mange lot seg bevege av krigens grusomheter:

- Jeg la merke til at soldatene var nådeløse.
- Jeg ble irritert over at de skjøt faren til Albin uten grunn.

Andre la merke til den indre handlingen:

- Jeg la merke til at Albin prøvde å hjelpe moren ved å muntre henne opp.
- Jeg la merke til at Albin kjente armene til faren rundt seg selv om faren var død.
- Jeg la merke til at Albin tenker veldig mye.

Noen stilte spørsmål til morens reaksjon etter at faren ble skutt:

- Jeg forstår ikke at moren til Albin nesten ikke brydde seg om den døde faren.
- Jeg forstår ikke hvorfor moren til Albin ikke griner.

I fellessamtalen i klassen diskuterte vi hvorfor moren handlet som hun gjorde. Mange hadde skjønt at fordi de måtte rømme fra soldatene, måtte hun prioritere å ta seg av Albin og søstrene. Den døde faren måtte hun la ligge. Han var jo likevel død.

Fjerde lesestopp
Fjerde lesestopp ble lagt mot slutten av boka før alle konflikter var løst. Vi stoppet etter at Albin var blitt oppdaget under flukten i Norge, og lensmannen var kommet for å hente han. Albin visste ennå ikke hvor moren og søstrene var, eller om de ville få oppholdstillatelse i Norge. Elevene reflekterte over videre handling og over hva de ville gjort. Her legger jeg merke til at elevene er ”inne i teksten”, de er engasjerte og de ønsker virkelig det beste for Albin og familien. De uttrykker følelser og empati:

- Jeg skulle ønske at Albin og familien skal få bo i Norge.
- Jeg skulle ønske at Albin fikk litt mer mat fordi han var så sulten.
- Jeg skulle ønske at Albin hadde familien sin her, for det høres ut som han savner dem.
- Hvis jeg var lensmannen, ville jeg latt Albin og familien få bo i Norge.

Femte lesestopp
Etter at hele boka var lest, studerte vi forsiden om igjen. Nå kunne elevene knytte erfaringer fra boka til bildene de så. De mente for eksempel at det var bilde av en ball, fordi Albin alltid hadde en urolig ball i magen. Men det kunne også være bilde av jordkloden, fordi han hørte til to land.

En god tekst eller en sterk leseopplevelse gjør ofte noe med oss. Slike inntrykk kan sette i gang flere typer skapende prosesser, og det finnes mange ulike måter å bearbeide inntrykkene på. Elevene mine skrev biodikt, de skrev sin egen slutt på boka, noen laget et flyktningedikt og alle reflekterte over asyl- og flyktningpolitikken i Norge.

Etterarbeid
Elevene ble beveget av fortellingen om Albin, og de følte sterkt med han og familien. At Ameli-saken verserte i media akkurat på denne tiden, gjorde temaet høyst aktuelt. Jeg ga dem spørsmålet: Hva synes du om at flyktninger og asylsøkere kan bo i Norge i opptil fem år før de får vite om de får fast oppholdstillatelse? Så å si alle mente at dette var for lenge å vente før søknaden ble ferdig behandlet. Her reflekterer elevene ikke bare i, men også utover teksten. De bruker sine erfaringer og opplevelser til å mene noe. Et par eksempler kan stå som representanter for de mange:

- Det er bare dumt å vente så lenge for å få oppholdstillatelse. Ingen burde vente fem år for å få lov å bo et sted. Jeg synes at det er tåpelig å bruke så lang tid på å bestemme seg.
- Det er rart at man må vente så lenge, fordi det kan da ikke ta fem år å bestemme det.
- Det er for lang behandlingstid av asylsøknader, fordi hvis de hadde fått avslag med en gang kunne de søkt om asyl i et annet land.

Biodikt
Biodikt kan også kalles personskjema og har et grunnmønster som gjør at det egner det seg godt til å skildre personer. Eksempelet under viser at denne eleven har blitt godt kjent med personen Albin:

Gutt
11 år
Bor på asylmottaket
Modig, redd og hjelpsom
Savner faren, moren og hjemlandet
Er redd for lensmannen, geværer og soldater
Er glad for at han får bo i Norge, at han får se familien sin igjen og at Lisa og Amanda ikke blir sure
Liker mat, varme hus og Svein
Ønsker at han får bli i Norge og at faren hadde levd
Drømmer om å bo i Norge, at faren hadde levd og at krigen i Bosnia tok slutt

 

Biodikt
  • Navn...
  • Alder...
  • Karaktertrekk...
  • Setter pris på...
  • Pleier...
  • Mener...
  • Liker/liker ikke...
  • Er ofte sammen med...
  • Er i konflikt med...
  • Trenger...
  • Er flink til...
  • Tror...
  • Savner...
  • Er kjent for...
  • Vil gjerne...
  • Bestemmer seg for...

 

Å skrive en ny slutt
Boka slutter med at Albin og familien får en forlenget, men fremdeles midlertidig oppholdstillatelse. Dette inviterte elevene til å skrive sin egen slutt . Så godt som alle elevene skrev en slutt med ”happy end” der familien ble innvilget fast oppholdstillatelse i Norge. En gutt ble så engasjert at han lot familien få leilighet i Stavanger, slik at Albin kunne begynne i hans klasse.

Erfaringer
Refleksjoner fra elevene på 7. trinn viser at boka om Albin Prek engasjerte alle. Metoden personlig tilnærming fikk elevene til å reflektere ikke bare i og om teksten, men også utover teksten. Jeg vil avslutte med et elevdikt som viser hvordan en gutt tenker om det å være flyktning. Gutten leste det selv opp på en foreldresamling i klassen:

Alene, kald og forlatt
Du ser en mann med hatt
Og tenker hvor fri han er
Han kan gå både her og der
Slik har ikke du det
Du må løpe og løpe
Fra dine sorger, løper du
Du tenker på aldri å snu

 

Tekst: Torill Stordalen, Madlavoll skole.


Litteraturliste
Hald, Ingeborg Kringeland (2010). Albin Prek. Bergen: Mangschou.
Lillevangstu, M., Tønnessen, E. S, Dahll-Larssøn, H. (2008). Inn i teksten – ut i livet. Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning.
www.udir.no