MENY

Hva gjør de voksne når vi ikke ser av Terje Borg og Inger Lise Belsvik

Boka er skrevet av Terje Borg og Inger Lise Belsvik.

Som lærer blir det ofte til at en bruker de samme bøkene om igjen. Dette fordi en kjenner bøkene godt, kan formidle bøkene på en god måte og gjerne har hatt suksess med dem tidligere. Jeg hadde bestemt meg for å bli oppdatert på ny barnelitteratur og fikk en avtale med skolens bibliotekar om å få lese nye billedbøker først. ”Ferskvarene” ligger nå ofte på min pult. Boka Hva gjør de voksne når vi ikke ser? var ei av bøkene som bibliotekaren fant til meg. Jeg valgte denne boka som modelltekst fordi den har humor og spørsmål, men ikke svar, dessuten er den er illustrert på en måte som jeg tenkte elevene klarer å bruke som modell. Gjennom modelltekster kan elevene låne ideer av en forfatter, de skriver tekster på bakgrunn av andre tekster de har møtt.

Presentasjon
Boka er bygget opp omkring spørsmålet ”Hva gjør de voksne når vi ikke ser?, og presenterer mulige svar. Svarene er formet som spørsmål, eksempelvis: ”Støvsuger de støvdotter?”, ”Bader de så lenge at de får skrukkehud på hendene?”. Boka er illustrert på en spennende måte der det er snakkebobler, store og små tegninger og tekst som ser ut som håndskrift.

Boka i bruk
1. Samtale og hemmelig lekse
Dagen før bokpresentasjonen samtalte vi om hva det vil si å være en voksen. Vi kom sammen frem til at voksne var: Mamma, pappa, bestemor, bestefar, oldemor, tante, onkel og de som er 18 år! Jeg spurte eleven om hva de tror de voksne gjør når de ikke ser? Og hvordan kan vi finne ut det? ”Vi kan spionere på de voksne!” Jeg responderte: ”Dette er en god ide for i morgen skal vi skrive bok om voksne!” Hemmelig lekse var dermed å prøve å finne ut hva voksne gjør når de tror barn ikke ser. Elevene tente på ideen og de var engasjerte. På denne måten ble elevene i stand til å samle skriveoverskudd, og de kom tilbake på skolen som spesialister på emnet.

2. Fokusert lesing
Jeg leste boka høyt for elevene. Det ble stille, og elevene fulgte spent med, latter ble det flere ganger, og ved et oppslag var det en elev som sa: ”Det trur eg ikkje noe på! ” Da boka var lest spurte jeg elevene hva de la merke til ved denne boka? De la merke til at det var snakkebobler, ungene var tegna små i hjørnene, mange farger og det var store skrivebokstaver

3. Boka som modell for skriving
Målet mitt var at boka skulle være en modell for egen skriving. Med utgangspunkt i boka skulle vi lage vår egen bok. Denne boka skulle presenteres for 7. trinn på skolen.

Vi samtalte om ulike skriveideer. En elev kom med forslag om at vi kunne skrive om de voksne på skolen: ”Rektor, vaktmester, lærere, …. Så kan vi skrive om en hver, da blir det ikke så likt.” Dialog om elevenes tekst er viktig for læring, og denne læringen kan fremmes gjennom dialogisk iscenesettinger. Jeg erfarte at samtalen kunne være en drivkraft som førte elevene videre i skrivingen.

4. Egen skriving
Elevene fikk kladdeark for å prøve å lage ei skisse over hvordan denne nye modellteksten kunne skrives. Mange av elevene ville ikke kladde for de viste helt hvordan dette skulle bli og gikk ivrig i gang. Andre mente at å skrive det samme to ganger ble altfor mye arbeid. Noen laget en kladd som de fikk respons på, men da de skulle skrive neste utkast, skrev og tegnet de noe helt annet. De fleste elevene valgte å tegne først og skrive etterpå. Elevene på dette trinnet er både på det fonologisk og det ortografiske stadiet i skriveutviklingen, og de bruker mye energi på skrivingen. Dette var kanskje forklaringen på at de ikke ønsket å skrive flere utkast av samme tekst.

5. Respons
Jeg gav respons muntlig i en snakkekrok bakerst i klasserommet. Elevene kom til meg for å få hjelp når de var klar for det. På denne måten fikk elevene arbeidsro og kunne jobbe selvstendig uten innblanding. Elevene kom til snakkekroken av ulike årsaker, noen for å få en ny ide til boka si, og noen fordi de trengte hjelp til å skrive ord. Mange elever var opptatt av rettskriving, og da kom jeg i posisjon til å hjelpe dem når de var optimalt interessert i å lære.
Da elevene kom og var ”ferdig”, leste jeg teksten høyt for å speile den for eleven. Jeg valgte ut enkelte ord for å språkvaske en liten del av teksten. F.eks: nor - nar – når, ikke-ikje-ikkje.

6. Publisering
Boka ble innbundet, ei flott bok med 30 sider. Den dagen boka skulle presenteres var det en elev som sa”Korfor skrev mi ikkje at dei skulle kome i fyrste time, eg klare ikkje å vente til siste time!” To av elevene ønsket høytidlig velkommen til boklansering og presenterte meg som leser av boka. Det ble en utrolig fin presentasjon.

Etter at boka var lest, fikk ingen si noe høyt om boka, men alle tilhørerne fikk et ark med fire spørsmål som de skulle svare på. Hva likte du best med bok, Hva la du merke til? Hva husker du best? Er det noe vi kan gjøre annerledes neste gang vi skriver bok? Jeg var usikker på tilbakemeldingen fra 7. klasse. De var så stille og viste lite begeistring, men var høflige.

Å lese bokmeldingene deres varmet mitt hjerte. Vi fikk flotte tilbakemeldinger som jeg har lest for 1. og 2. klasse. Elevene skrev at boka var gøy og morsom og at vi var flinke til å skrive, fine tegninger og hvor gøy det var at vi hadde skrevet om lærere. Jeg ser hvor godt det gjør med positiv og konstruktiv respons fra andre elever.

 

9k= Z

 

Erfaringer
Å jobbe med modelltekst på dette trinnet var en ny erfaring for meg som lærer. Elevene var motivert for oppgaven, men mange hadde problemer med å forholde seg til modellteksten. De første timene ble det mest tegning, men etter hvert som vi snakket om boka og repeterte modellen flere ganger, ble det en ny og spennende måte å skrive på. Elevene fikk skrive så mange sider de ville, og etter hvert som de lærte modellen brukte de den på en mer hensiktsmessig måte. De begynte for eksempel å tegne seg selv i et hjørne, så skrev de spørsmål i snakkeboble. Deretter skrev de tekst og tegnet til slutt. Da jeg satt i snakkekroken hørte jeg flere ganger at de spurte hverandre hvordan ord skrives og de var borte hos hverandre og gav spontan respons.

 

Tekst: Anne Grethe Hoveland, Kvinlog skole.