MENY

Når alle sover av Nicolai Houm og Rune Markhus

Når alle sover (2011) av Nicolai Houm og Rune Markhus – billedbok i bruk på 1. trinn. Med vekt på ordforrådet.

Presentasjon av bok
Når alle sover starter med ”La oss lære et nytt ord”. Slik inviterer denne boka til å lære nye ord parallelt med den narrative handlingen. Billedboka har mørke bilder og lyseffekter som passer til teksten. Handling foregår nemlig om natten i en liten by. Når alle sover, skjer det mye hærverk. Det er likevel ingen som vet hva som skjer utenom bakeren, som jobber på den tiden av døgnet, og datteren hans, Murielle. Hver morgen når innbyggerne i byen våkner er byen nemlig like fin og ren som natten før, ja kanskje enda finere og renere.

Men en morgen er katastrofen imidlertid et faktum. Byen er smadret og helt ødelagt, og bakeren blir mistenkt for å stå bak dette, siden han er den eneste som jobber da. Det stemmer jo ikke, siden det er vandalen Boba som herjer hver natt. Men akkurat i natt ble Lille Fetir Lutemann skadet, og klarte dermed ikke å rydde og reparere, slik han pleier å gjøre hver morgen.

Murielle prøver å redde faren sin med å fortelle at det er et enormt pelsdyr som gjør skadene. Ingen tror på henne, og hele byen sitter ute hele natten og venter på vandalen. Boba kommer, og da blir innbyggerne redde og mener han må i fengsel. Fengselet ville Boba bare øydelegge siden han er så stor, så de gjør klar en gammel gruvesjakt for å fange ham. Han går også i fella, og der blir han sittende fast. Folk kommer for å se på han, og stirrer på ham i timevis. Boba er trist, og gråter og røyter. Ingen bryr seg om det, utenom Murielle, som har det så vondt at hun kjenner det i hjertet sitt. Hun vil gjøre noe, for Boba har det ikke godt.

Når Lille Fetir Lutemann blir frisk i foten igjen og kommer til byen, har han ingenting å gjøre siden ingen har gjort hærverk i byen. Murielle befrir Boba da han lover å ikke komme inn i byen flere ganger. Boka får en god slutt med at Murielle og Boba ligger ute i skogen og diskuterer hva en god venn er. Murielle snakker, og Boba buldrer og er en god lytter. Venner er ofte det.

Boka i bruk
Undervisningsopplegget ble gjennomført i åtte økter. Noen økter var korte, og noen varte en hel klokketime. Målet med å bruke billedboka var å arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing, og også samtale om hvordan ord og bilder virker sammen i billedbøker. Siden ordforråd og førlesingsfase er veldig viktig for leseforståelsen, valgte jeg også å legge stor vekt på dette. Det passet denne boka godt til.

1. Elevene satt i ring rundt meg da jeg viste framsida på boka og fortalte hvordan vi skulle lese og jobbe boka. Jeg hadde hengt opp bilde av framsida på tavla, og vi snakket om hva de trodde boka handlet om. Etterpå fikk alle elevene en fargekopi hver av framsida, og de satte seg ved pulten sin, og studerte bildet nøye. Så snakket de sammen to og to.

Tilbake i ringen tok vi en ny runde om hva boka handlet om, siden elevene nå hadde fått noen nye tanker. Vi åpnet boka og så på kartet over den lille byen. Jeg leste starten av boka, og vi stoppet opp med nye og vanskelige ord. Et ord vi dvelte lenge ved var ordet ”vandal”. Det gjør boka også, og her fikk vi en god samtale om hva det kunne bety. Vi stoppet også opp med ordene ”smårutete”, ”resirkulere” og ”drømmer”. Det var spennende å høre hva elevene assosierte med de ulike ordene, og noen elever ble overrasket da de forsto hva ordene egentlig betydde. Jeg tror derfor det er veldig viktig å bruke god til å forklare ord. I boka blir vi kjent med hovedpersonen Boba, som er en kjempe på trettito meter. For at elevene skulle forstå hvor høy han var, gikk vi ut i skolegården og målte opp trettito meter. Vi sammenlignet hvor høy han var i forhold til skolen. Det var mange overraskede elever. Dette var morsomt! Deretter gikk vi inn i klasserommet og tegnet Boba.

2. Vi leste videre i boka, og stoppet ved ord som ”kaos” og uttrykket ”hjertet banker vilt”. Vi pratet også om hva en baker gjør, og hvorfor han jobber om natten. Så laget vi en liste over hva en baker lager. Det var mye godt! Vi studerte bildet og bokstavene i vinduet til bakeren, og lurte på hva det var som var litt rart her. Deretter malte elevene et ”glassmaleri” av vinduet til bakeren, og skrev ”baker” på bildet sitt. Vi brukte overhead-ark, melk og vannmaling. Bildet hang vi opp i vinduet, slik at vi kunne se det fra både innsiden og utsiden. Derfor måtte alle før friminuttet ut for å sjekke om bokstavene var rett vei. Det ble en  god samtale med refleksjon om hvilken vei vi leser, og hva som skjer når vi speilvender bokstaver.

3. Her ble vi kjent med Lille Fetir Lutemann, som er han som reparerer det vandalen har ødelagt. Vi tok oss god tid til å tegne ham etter at vi hadde snakket om hvordan han er beskrevet i teksten og ser ut på bildene i boka. Han er heller ikke liten, men er beskrevet og avbildet som en kontrast til Boba. Mens Boba (blått bilde) ødelegger alt, fikser Lille Fetir Lutemann (rødt bilde) dette. Lille Fetir Lutemann har en tralle med verktøy, som gjorde det naturlig å snakke om hva verktøy var. Vi laget en liste over alle verktøyene som elevene kunne navnet på, og snakket deretter om hvilke verktøy han hadde i tralla si. Da var elevene veldig mottakelige for å lære mer om verktøy. Dette var veldig nyttig, for her var det mange nye ord å lære!

4. Fortellingen får et vendepunkt, som innledes med spørsmålet om hva som ville skjedd hvis Lille Fetir Lutemann sluttet å reparere? Her brekker Lille Fetir Lutemann båtbeinet. Forklaringen på hva båtbein er står i teksten, og etter samtale om ulike bein, så vi på røntgenbilde og fant vårt båtbein. Det ble også tid for å høre på elevenes ulike ”brukket-bein-historier”.

I denne samtalen deltok også rolige elever. Vi leste så videre til ordet ”borgermester” dukket opp. Dette var et ord som det var nyttig å snakke om, og koble det til ordet ordfører. I fortellingen er borgermesteren kvinnelig, som gjorde at vi også kunne dra noen paralleller til vår kommune, som også har en kvinnelig ordfører. Da fikk vi en samtale om ulike jobber og kjønn.

5. Lesingen førte oss videre til en diskusjon om hvordan det kan føles å bli beskyldt for noe en ikke har gjort. Det blir nemlig bakeren beskylt for. Siden han er den eneste som er oppe om natten for å bake, er han den eneste som kan ha gjort alt dette hærverket. Her hadde elevene mange refleksjoner! Deretter tegnet vi bakeren i lyktestolpen, akkurat som han er avbildet i boka da han prøver å flykte fra alle beskyldningene.

6. Vi svarte på spørsmålene om: Hvordan kan noe eller noen fanges når en har gjort noe galt? Hva er en gruvesjakt? Hva er en felle? Hvorfor er ikke Murielle glad? Hva betyr røyter? Hvem har pels? Har vi noen gang stirret på dyr i bur og hvor gjør vi det? Hva mener du om hvordan dyrene har det det? Hvordan bør det være i en fredelig by?

7. Vi så på bildene i resten av boka og leste fortellingen helt ferdig. Da var det naturlig å diskutere hva en god venn er. Her var det mange gode svar! Det passet godt å tegne de to gode vennene, Boba og Murielle, i skogen.

8. I den siste økten laget vi et tankekart til hele boka som en oppsummering. Først modellerte jeg, sammen med elevene, på tavla og i ringen. Etterpå fikk de hvert sitt ark med syv – ni ruter på, der elevene laget sitt tankekart. De tegnet og/eller skrev. Det ble en lærerik og god arbeidsøkt.

Erfaringer
Dette er en gruppe på 20 elever som er flinke til å sitte i ringen og prate. Mange er aktive og alle tørr å si noe. De ble veldig nysgjerrige på boka, og ville starte med en gang, selv om de syntes den så litt skummel ut. Å lese selve billedboka ble spennende da elevene ofte så nye ting i bildene, som da de fikk en fargekopi av framsida. Ikke alle i ringen hadde imidlertid sett ”monsteret”, og de få måtte få hjelp til å se det. Et ”monster” traff denne aldersgruppen veldig bra. De hadde nemlig de villeste fantasier om hva som ville skje inni den lille byen. Mange dannet seg også et bilde av Boba som dum, stygg og slem.

Å studere kartet var spennende. Seksåringene hadde mange historier å fortelle, som gjorde at jeg ofte ikke kom videre i opplegget. Veldig mange av historiene som handlet om emnet tok vi oss likevel tid til. Det ligger mye god læring i samtaler! Noen fortalte at de hadde gått seg vill i en storby, og noen hadde brukt kart i skogen. På ferie må vi ha kart så vi vet hvor hotellet er, var det en annen elev som sa.

Å lære nye ord i 1. klasse var kjekt, og ordet ”vandal” ble flittig brukt en lang stund etterpå når noe gikk i stykker: Det er sikkert en vandal som har ødelagt det.
Å gå ut i skolegården for å finne ut hvor høy Boba var, satte tankene i sving hos elevene. Er 32 meter så høyt? Å sammenligne Boba med skolen, og at han var så høy som fire skoler oppå hverandre virket uvirkelig eller enormt, som en elev sa.

Klassen liker å tegne, så alle tegneoppgavene koste de seg med. Å male bakeren sitt vindu, ble spesielt interessant fordi det førte til mange refleksjoner rundt hvilken vei vi leser og skriver bokstavene og hvordan det blir dersom vi speilvender dem. Elevene ble enige om at fra høyre mot venstre, ble jo bare tull. Siden vi malte bildet på transparent fikk elevene enkelt se dette i praksis, spesielt da vi skulle henge det opp i vinduet. Da vi gikk ut, fant vi ut at vi leste ordet best innenfra.

Vi hadde også en svært interessant diskusjon om dyr i dyrepark, og om hvordan vi kan være snille med dyrene. Det var veldig mange meninger, men vi ble til slutt enige om at siden alle hadde vært i Dyreparken i Kristiansand, var dette en god plass for dyrene å være. De kunne imidlertid godt skjønne at Boba følte seg dårlig og trist, for han var jo fanget. Siden noen alt på første side hadde konkludert med at Boba var en fæl kar, var jeg spent på om de kunne klare omkoblinga til at Boba kunne være en god venn. Og det kunne han fordi Murielle hadde vært så snill mot ham, at Boba hadde lært av henne. De konkluderte med at hvis vi bare lærte av de snille, så kunne selv tyver bli snille!

Tankekartet som var siste oppgave med boka, var jeg ikke like fornøyd med. Etter så mange flotte og spennende timer ble tankekartet en liten nedtur. Elevene var med på felles gjennomgang og min modellering. Men da de skulle gjøre oppgaven alene, ble det rett og slett for vanskelig.  Det var for mye å få ned på så få ruter. De klarte ikke å utelate noe. De fleste elevene laget likt det som vi hadde laget felles på tavla, som fremdeles sto der. Det var helt greit, men ikke helt min intensjon. Bare noen få klarte seg selv. Alle likte imidlertid boka, og de sa klart i fra at de ville jobbe slik med flere bøker. Alle er veldig opptatt av ord som de ikke forstår, og jeg er svært fornøyd med at de ønsker å lære flere ord som igjen blir nyttig for å forstå hva de leser. Vi er også blitt enige om at ingen i 1d skal bli VANDAL - men en god VENN!

Delt av Åse Egge