MENY

Rumpemelk fra Afrika av Erlend Loe og Alice Bjerknes Lima De Faria

I denne boka av Erlend Loe og Alice Bjerknes Lima De Faria, dra Marko til Afrika for å undersøke om det finnes rumpemelk.

Presentasjon av boka:
Marko, hovedpersonen i boka, kjeder seg og er tørst. Han ligger over bordet hjemme og lager irriterende klikkelyder med tunga. Foreldrene hans har liten forståelse for oppførselen til Marko, og ber ham være stille. Da familien litt senere skal spise, bestiller Marko melk som drikke til måltidet. Ikke vanlig melk, men rumpemelk fra Afrika. Slik oppstår diskusjonen mellom Marko og hans foreldre om slik melk faktisk finnes.

Det hele ender opp med at Marko nokså irritert drar med kvart over fem-bussen til Afrika, for å finne den omtalte rumpemelken. Dette blir en spennende, gøyal og skummel ferd for Marko i hans søken etter rumpemelk. Han møter mange hinder på sin vei.

Boka har illustrasjoner som komplementerer teksten. Gjennom illustrasjonene blir det fort tydelig at dyra som Marko møter på har noe å skjule. Boka har også fint driv og er godt skrevet. Språket er både underlig og morsomt, det er frodig og Loe er ikke redd for å ta i bruk ord som kasjotten, lemleste og rabagast. Spennende tekst og bilder er med på å dra leseren inn i fortellingen.

Boka i bruk:
På skolen hadde vi en uke med fokus på lesing på 1.-4.trinn, og der brukte jeg bildeboka «Rumpemelk fra Afrika». Jeg leste boka for cirka 15 elever, på tvers av trinn. Målet var å gi elevene en god leseopplevelse, og skape interesse for bokas innhold/illustrasjoner og å bli litt kjent med forfatteren, samt å trene på aktiv lytting. Et av kompetansemålene i Kunnskapsløftet lyder som følger: Eleven skal kunne lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing.

For å skape en forventing hos elevene og en lyst til å lese, startet jeg opp hele seansen med å vise et stort laminert bilde av en av mine favorittforfattere Erlend Loe. Jeg fortalte at Loe har skrevet mange gøyale bøker for voksne og nå hadde han altså laget sin første bildebok. For virkelig å imponere elevene fortalte jeg begeistret at jeg anser Loe som en berømt person og at jeg faktisk har møtt på han på gata i Oslo. Wow-faktoren var stor, tenk at nå skulle de også bli kjent med denne forfatteren!

Etterpå tok jeg frem 4 logoer, en logo om gangen. Vi snakket først litt om hva en logo var, og så skulle elevene se om de kjente igjen logoene (Coca Cola, Mc Donalds, Mercedes Benz og logoen for Rumpemelk). Alle elevene dro kjensel på en eller flere av de tre første logoene. Det var et bevisst valg å bruke så kjente, kommersielle logoer, fordi jeg ønsket at alle elevene skulle kjenne igjen minst en logo. Til sist viste jeg frem logoen for rumpemelk, hentet fra boka, og den kjente ingen.
Dette skapte nysgjerrighet og diskusjon i gruppa. Hvilken logo var dette?
Elevene var nå svært motiverte og ivrige etter å få høre historien. Vi startet opp med å studere fremsiden av boka og vi gjorde oss noen tanker om hva denne boka ville handle om. Elevene kjente øyeblikkelig igjen rumpemelk-logoen. Så startet jeg med å lese boka, samt vise bildene. Vi stoppet opp ved vanskelige ord som antibiotikum, tuberkuløst og gribb. Disse ordene pratet vi om og forklarte.

Etter at boka var ferdiglest, snakket vi om den. Hva synes vi om boka? Vi pratet om innhold, illustrasjoner og om boka falt i smak. Noen elever mente at når Marko er redd eller sint i boka er tegningene i svart/hvitt. Dette skapte stor nysgjerrighet i gruppa. Hvorfor var det slik? De eldste elevene mente boka var morsom og at den inneholdt mye fantasi. En gutt på rundt 6 år kunne jo for eksempel aldri tatt bussen til Afrika helt alene…

Erfaringer:
Denne boka var meget kjekk å jobbe med. Den traff elevgruppa godt, og elevene ga tydelige tilbakemeldinger på at de likte boka. Flere elever kommenterte at tegningene var «kule og fine».

Jeg erfarte at bruken av logoer var en vellykket og fin innfallsvinkel til å skape engasjement rundt boka. Boka treffer bredt, de yngste elevene lar seg lett underholde av «rompeaspektet» og morer seg tydelig av illustrasjonene i bildeboka. De eldste elevene fanger lettere opp den humoristiske undertonen.

Boka ble brukt i et leselystperspektiv, men jeg ser ikke bort fra at den også kan brukes i et kreativt arbeid i for eksempel med å lage logoer, og ikke minst, nye produkter vi aldri har hørt om. Rompemelk inspirerer garantert til andre nyskapende kombinasjoner.

Etter min mening er «Rumpemelk fra Afrika» en godbit av en bok. Den må brukes!Trinn: 1.-4.

Delt av lærer: Anette Vigane