MENY

Elsker deg av hele mitt jærte! av Unni Lundell

Elsker deg av hele mitt jærte! av Unni Lundell er brukt i et undervisningsopplegg med høytlesing og lesestopp på 4. trinn.

Elevene ble plassert i en stor halvsirkel, og de var på forhånd satt sammen i pargrupper. Klassen fikk vite at jeg kom til å stoppe lesingen noen ganger, og at vi underveis skulle samtale rundt teksten i pargruppene. Jeg valgte å la den litterære samtalen være muntlig. Noen av elevene i klassen strever med lesing og skriving, og jeg ønsket denne gang å la dem konsentrere seg om den muntlige samtalen, og ikke flytte fokus over til skriving.

Bildene fra boka og spørsmålene elevene skulle reflektere rundt, var lagt inn på pc og ble vist på storskjerm. For å skape engasjement og forventning til teksten startet jeg med å vise bokas forside, og begrepet tittel ble forklart.

Bok i bruk
Boka handler om Ella som får et brev med et hjerte på. Hun vet ikke hvem som har skrevet brevet, men da hun og to klassevenninner åpner det, skjønner de at det må være fra Ismael fordi ordet hjerte er stavet feil. Dette fører til at Ismael blir hengt ut foran klassen, og sterke følelser settes i sving både hos Ella og Ismael. Ella er nødt til å ordne opp, og får heldigvis hjelp av sin kloke farmor.

Den åpner for å ta opp vanskelige tema som mobbing, å streve med skolearbeidet og hvordan vi påvirkes av andre. Åpningene i teksten egner seg for refleksjon og å uttrykke egne tanker. Boka har en enkel tematisk oppbygging og et lett språk, samtidig som åpningene i teksten gir den dybde. Den egner seg derfor både for svake og sterke lesere.

Flere steder i teksten passer det å legge inn lesestopp og åpne spørsmål, som kan åpne for ettertanke og refleksjon. Dette passer godt for å jobbe med å ”gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur” og ”beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger” (L06:45).

Bildene i boka er meningsbærende i seg selv, særlig når det gjelder måten personene i bildene uttrykker følelser på ved kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Den egner seg godt både for gutter og jenter. Boka inngår i en serie på tre bøker.

 

  • Hva tenker du på når du leser tittelen?
  • Hva tror du at boka kan handle om?
  • Hva ser du på bildet?
  • Hva tror du brevet på bildet kan være?
     


Elevene fikk ett spørsmål om gangen og tenketid etter hvert spørsmål. Det ble presisert at det er deres egne tanker som er viktige, og at alle svar er like ”riktige”. Deretter snudde de seg til sidemannen, og delte tankene med hverandre i pargruppene. På denne måten kunne jeg sikre at alle var aktive, og ikke bare de som til vanlig er mest frampå. Elevene fikk mulighet til å dele sine refleksjoner i plenum rundt noen utvalgte spørsmål. Ved å bruke tid på førlesing skaper jeg forventninger til hva som skjer videre i teksten. ”Slike forventninger til teksten, kva som kjem til å henda, er ei viktig drivkraft og motivasjon i lesinga” (Håland, 2006:37).

Første lesestopp
Elevene virket nå nysgjerrige på boka, og høytlesingen startet. Første lesestopp ble lagt der vi har fått vite at Ella ikke liker å lese høyt i klassen. Elevene fikk nye spørsmål og tenketid før de delte tankene sine i pargruppene. 

 

  • Hvordan tror du Ella er?
  • Hvorfor tror du Ella ikke liker å lese høyt?
  • Hvordan synes du det er å lese høyt i klassen?
  • Tror du det er noen i denne klassen som ikke liker å lese høyt?
     


Spørsmålene ble utformet med tanke på å gi rom for både identifikasjon, refleksjon og overføring til det virkelige liv. Identifikasjonsspørsmål gir rom for personlig innlevelse, refleksjonsspørsmål åpner for å reflektere over sammenhenger i teksten og overføringsspørsmål som viser sammenheng mellom teksten og det virkelige liv (Skardhamar i Lillesvangstu m.fl. 2007:54). 

Andre lesestopp
Etterpå får vi vite at Ella åpner brevet sammen med de to klassevenninnene sine, og de forstår at det er Ismael som har skrevet det. Ella er glad for at hun får være med de to populære jentene, og at hun får deres oppmerksomhet. Hun latterliggjør Ismael foran klassen, og det ble lagt inn en lesestopp akkurat idet Ismael forsvinner etter å ha stått i døra og hørt på Ella. Elevene fikk tid til å studere bildet, og nye spørsmål å reflektere rundt.

 

  • Se på bildet av Ismael. Hvordan er ansiktet og kroppen?
  • Hva tenker og føler Ismael?
  • Se på bildet av Ella. Hvordan er ansiktet og kroppen?
  • Hva tenker og føler Ella?
  • Hvorfor tror du Ella valgte å vise brevet til klassen?
     


Tredje lesestopp
Ella har det ikke godt med seg selv etter dette, og er lei seg også når hun kommer hjem. Da hun har lagt seg, kommer alle tankene og hun gråter. Farmor kommer inn på rommet, og de har en god samtale. Ella forteller alt, og farmor tar henne med seg hjem til Ismael for å ordne opp. Her fikk elevene se bildet av Ella som står og ser på Ismael som sitter i treet utenfor soverommet. Elevene studerte bildet og fikk nye spørsmål.

 

  • Hvordan ser Ismael ut?
  • Hva tror du han tenker?
  • Hva ville du gjort dersom du var Ella?
  • Hva tror du skjer nå?
     


Etterarbeid
Deretter ble resten av boka lest uten flere stopp. Som etterarbeid fikk elevene velge om de ville gjøre en skriveoppgave eller en tegneoppgave. Tegneoppgaven gikk ut på å tegne Ella og Ismael i klasserommet dagen etter. 

Tegneoppgave

  • Tegn Ella og Ismael i klasserommet dagen etter.
     

 

Skriveoppgave

  • Jeg synes boka var…
  • Jeg la merke til…
  • Jeg likte godt da…
  • Jeg ble skuffet over…
  • Dette minner meg om…
  • Jeg skulle ønske at…
  • Slutten var… fordi…


Erfaringer
De fleste gav tydelig uttrykk for at de likte boka, og mange ønsket at jeg skulle lese flere bøker høyt for dem. Boka appellerer kanskje i utgangspunktet mer til jenter enn til gutter, men guttene var svært konsentrerte og engasjerte under lesingen. Det var også guttene som lo mest der teksten var humoristisk. Noen av dem gav likevel uttrykk for at boka var kjedelig fordi den handlet om kjærlighet.

Det var et godt valg å la den litterære samtalen være muntlig, fordi de elevene som strever med lesing og skriving, og som ofte er passive, deltok aktivt i samtalene og fikk fram sine meninger på en god måte. I begynnelsen var elevene nølende når de skulle snakke i pargruppene, men ble mer trygge på arbeidsmåten etter hvert. Elevene fikk bekreftet at de hadde mye å dele med klassen. Noen ganske få hadde lite å bidra med i pargruppene, og burde fått mer individuell veiledning og støtte. Disse elevene vil jeg være mer oppmerksom på i lignende undervisningssituasjoner senere.

Elevene var flinke til å ”lese” bilder. De la merke til flere detaljer som jeg ikke hadde registrert. Oppgavene etterpå synes eleven var kjekke. De jobbet iherdig, og mange hadde lyst til å gjøre begge oppgavene. Flere av elevene som vanligvis velger bort skriving, valgte likevel skriveoppgaven. Igangsettere gjorde arbeidet overkommelig å mestre også for dem.

Jeg synes at jeg nådde målet mitt med å gi elevene en god høytlesningsopplevelse og trening i å uttrykke egne meninger og opplevelser ved å reflektere rundt en tekst. Forhåpentligvis kommer flere av elevene på egen hånd til å gå i gang med Kyss meg på tirsdag og Rødt for kjærlighet, for å lese mer om Ella og kjærligheten. 


Tekst: Hanne C. Lønø


 

UiS logo