MENY

Minoritetsspråklige tar innpå

Tross flere minoritetsspråklige elever er avstanden i leseferdigheter til majoritetsspråklige redusert de ti siste årene. PIRLS-resultatene tyder på at norsk utdanningssystem takler utfordringene bedre enn våre skandinaviske naboer.

PIRLS-undersøkelsen sammenligner leseferdighetene til tiåringer i 48 land. I alle landene som deltok i undersøkelsen i 2011 skårer elever med minoritetsspråklig bakgrunn svakere enn resten av elevgruppen.

Mindre avstand
De siste tiårene har antallet personer med innvandrerbakgrunn økt betydelig, og i PIRLS 2011 ble vel 12 prosent av elevene i Norge definert som minoritetsspråklige. Det vil si at de snakker andre språk enn norsk, svensk og dansk.

I skoleåret 2012-2013 hadde over 10 prosent av elevene i grunnskolen morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring, og utfordringen har mange steder vært å sikre tilstrekkelig lærerkompetanse som kan ivareta de rettighetene denne elevgruppen har i ifølge lov og læreplan.

Tidligere leseundersøkelser blant barn, unge og voksnes viser at minoritetsspråklige strever med leseopplæring. Det viser også resultatene fra PIRLS, men samtidig som det er utfordringer viser PIRLS positive trekk.

Fra 2001 til 2011 har både majoritetsspråklige og minoritetsspråkliges leseferdigheter blitt bedre, og størst forbedring har det vært i gruppen minoritetsspråklige.

- Det betyr at avstanden i leseferdigheter mellom majoritetsspråklige og minoritetsspråklige elever i Norge er blitt noe mindre i løpet av de siste 10 årene, står det i rapporten, sier førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved Lesesenteret. Han er, sammen med Ragnar Gees Solheim, redaktør for boken «Over kneiken» som inneholder flere forskningsartikler om resultatene fra PIRLS-undersøkelsen 2011.

Mot internasjonal trend
Internasjonalt viser resultatene en tydelig sammenheng mellom andelen majoritetsspråklige elever ved en skole og elevens leseresultat.

- I 2011 gikk to av tre elever på skoler hvor mer enn 90 prosent av elevene var majoritetsspråklige. Disse skåret signifikant bedre enn elevene på skoler hvor mellom 51 og 90 prosent av elevene hadde testens språk som sitt morsmål, heter det i rapporten.

I Norge er det mindre forskjeller i leseferdigheter mellom skoler med mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn og skoler med få elever med minoritetsspråklig bakgrunn.

- Norge avviker fra dette internasjonale mønsteret ved at det bare er ubetydelige forskjeller i leseskår mellom elevene fra de tre valgte skolekategoriene (under 10 prosent, 10 – 50 prosent og over 50 prosent minoritetsspråklige elever), står det i rapporten.

I Sverige og Danmark går skoleresultatene betydelig ned når andelen elever med minoritetsspråklig bakgrunn går opp. I Norge er det små forskjeller mellom skolene som har mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn og de skolene som har få elever i denne gruppen.  Resultatene viser at norsk skole etter hvert er blitt flinkere til å ivareta opplæringsbehovene til den voksende minoritetsspråklige elevgruppen.

- Det viser at det er jobbet godt med dette i Norge de siste årene, men det er fortsatt store utfordringer, sier Gabrielsen.