MENY

LESELOS - artikkel i Spesialpedagogikk 04/2010

Leselos er et verktøy for å støtte elevenes leseutvikling i alle fag og på alle trinn, og kan brukes både i undervisningsplanlegging og for kvalitative observasjoner av elevenes leseutvikling. Leselos består av det vi har valgt å kalle et draft; dvs. et skjema som viser de sentrale områdene: målretting, forforståelse, koding, ordforråd, leseforståelse og metakognisjon og som også trekker fram komponenter som er av betydning for hvert område. Draftet kan brukes i papirversjon, men skal også foreligge digitalt. I tillegg til draftet er det utviklet en slags ”seilingsmanual”; en veiledning med en kort beskrivelse av områder og komponenter, samt råd om hva en kan gjøre for å støtte og følge utviklingen.

Leselos: leseteorier og læreplan

Leselos er ? som veiledningsmaterialet ?Lesing er ? ? - utviklet ut fra anerkjente teorier om lesing. Lesing betraktes som en språklig konstruksjonsprosess som innebærer at leseren utnytter det skriftspråklige kodingssystemet til å skape mening i ulike tekster. Lesing er en funksjonell ferdighet; både kodingsarbeidet og meningsskaping skal brukes; til lyst og glede, danning og utdanning.  Et slikt syn på lesing er i samsvarer med det en finner i internasjonale leseundersøkelser (jf PIRLS og PISA), i nasjonale prøver og kartleggingsprøver, og selvfølgelig i Kunnskapsløftet. Leselos er derfor godt egnet som utgangspunkt for en god lesedidaktisk og læreplanfundert leseopplæring.

Leselosdraftet bygger på kompetansemålene i lesing, slik en finner dem i norskplanen på 2., 4. 7. og 10. årstrinn. Det tar også Kunnskapsløftets krav til lesing som grunnleggende ferdighet på alvor. Et sentralt premiss for Leselos er at lesing ikke er en ferdighet som utvikles en gang for alle. Det ferdighetsnivået som engang var tilstrekkelig for å lese ?enkle tekster med sammenheng og forståelse og bruke enkle strategier for leseforståelse? (jf mål for 2. årstrinn) er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å møte krav om å ?orientere seg i store tekstmengder og bruke lesestrategier variert og fleksibelt? (jf fagplanen i norsk for 10. trinn). Skal lesing fungere som et effektivt læringsredskap gjennom hele skoleløpet må derfor lærere i alle fag og alle trinn lære elevene sine å sette mål for lesing av aktuelle og autentiske fagtekster, eksempelvis ved å lære dem stille spørsmål som: Hvorfor skal jeg lese dette? Hva skal jeg se etter? Hva skal jeg lære? 

Videre må elevene lære at og hvordan de kan trekke fram egne erfaringer og tidligere kunnskap om temaet og utnytte dette i det meningsskapende arbeidet med teksten. Å realisere kunnskapsløftets intensjoner om å gjøre lesing til en grunnleggende ferdighet, innebærer at alle lærere som bruker tekster som støtte for undervisning og læring må bedrive leseopplæring i de tekstene elevene møter i det daglige og faglige arbeidet. Det innebærer at de også må følge elevenes utvikling og at de må samarbeide med lærere i andre fag om hvordan en kan støtte de områdene som er sentrale i Leselos: Målretting, førforståelse, koding, ordforråd, leseforståelse og metakognisjon.

Områder i Leselos

Innen området målretting vektlegges elevenes evne til å sette seg både faglige mål og metodiske mål for leseoppdragene og valg av lesemåter. I område førforståelse er komponenter som å orientere seg i tekster og utnytte egne forkunnskaper i videre lesing aktuelle.

Området koding retter søkelyset mot alt fra bokstav-lyd forbindelser til større tekstavsnitt (jf ?Lesing er ??). Å lese fagtekster på 10 trinn stiller helt klart større krav til kodingsferdigheter enn å lese ?Are har en fin bil?. Derfor må det også arbeides med kodingsområdet på alle fag og alle trinn. Spesielt må en vurdere om enkeltelevers eventuelle problemer med å utnytte fagtekster i egen læringsprosess kan forklares med sviktende kodingsferdighet. I så tilfelle er det av avgjørende betydningen at faglærere ? i samarbeid med resten av lærergruppen ? setter i gang tiltak for å støtte utviklingen av en helt sentral komponent for god leseutvikling. Videre beskriver veiledningen til kodingsområdet kjennetegn på flytende lesing av ulike teksttyper  og noen enkle råd om hvordan elever som strever med leseflyt kan hjelpes.

Elevenes ordforråd også er et eget område i Leselos. Både i selve  ?draftet? og i veiledningen vektlegges både arbeid med og bruk av nye ord. Leseforståelsesområdet er brutt ned til fem komponenter (strukturere, stille spørsmål, gjenkalle, gjenskape og vurdere) og veiledningen beskriver hvordan innlæring og oppfølging av ulike lesestrategier kan gjøres i klasserommet. Å utnytte egen leseferdighet som støtte for faglig utvikling og læring forutsetter at elevene vet hva de skal lære, vet at de forstår innholdet i det de leser og at de er klar over hva de kan gjøre når forståelsen brister. Målet med leseopplæringen er å utvikle selvstendige og metakognitive lesere, som vet hvordan de skal angripe ulike tekster på ulike måter, alt etter formål og individuelle behov. Metakognisjon er derfor også vektlagt i Leselosdraftet.

           

Bruk av Leselos

Veiledningen og Leselosdraftet er utviklet for å være en støtte for undervisningsplanlegging og for observasjoner i det daglige og faglige klasseromsarbeidet. Et sentralt premiss for Leselos er imidlertid at informasjon om elevenes ferdigheter i ulike fag må samles og brukes som utgangspunkt for lærerteamets drøftinger av elevenes leseferdighet. Lærergruppens vurderinger føres inn i den nettbaserte database versjonen i av draftet, en gang pr semester. Databasen ligger i et lukket område med inngangsnøkkel. Slik imøtekommer Leselos også Datatilsynets krav om å ivareta og lagre elevopplysninger. Sammen med kunnskaper om hva som har vært vektlagt i egen undervisning, resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og andre skolebaserte kartleggingsrutiner vil skolen slik få et godt grunnlag for å følge elevenes leseutvikling gjennom hele skoleløpet fra 1. ? 10. trinn. Systematisk bruk av Leselos vil også bidra til å heve lærernes kompetanse om lesing; Punktene i skjemaet peker på sentrale områder og bidrar slik til å gi lærergruppen et felles språk om lesing og leseutvikling. Veiledningen, sammen med ?Lesing er ??-materialet vil her gi verdifull støtte både til undervisingsplanleggingen og skolens planer for videre kompetanseutvikling i personalgruppen.