MENY

Kan arbeidslivet satse på seniorene?

Monografien er ferdigstilt i en periode hvor arbeidsmarkedet i Norge kjennetegnes ved en rekordlav ledighet kombinert med at betydelige deler av arbeidslivet har et udekket behov for arbeidskraft. Mye tyder på at denne situasjonen kan bli forverret som følge av forventet demografisk utvikling. Kort oppsummert viser tallene at den relative andelen av befolkningen over 50 år øker, mens gruppene under 50 år stagnerer eller minker i antall. Det gir oss den utfordringen at den yrkesaktive delen av befolkningen får økte forsørgelsesbyrder i årene som kommer.

Disse utviklingstendensene har blant annet bidratt til end debatt omkring temaene pensjonsordninger og pensjonsalder her i landet. Pr. i dag er Norge blant de europeiske landene som har den høyeste reelle pensjonsalderen (63,7 år), i dette tilfellet er imidlertid ikke det betydelige antallet voksne i arbeidsfør alder med uførepensjon regnet med. Det er derfor også i vårt land et sterkt uttrykt politisk ønske om å få flere arbeidstakere til å utsette tidspunktet for å gå av med pensjon, samt å trekke tilbake til arbeidsstyrken mange av dem som av ulike grunner ikke er i arbeid. Et vesentlig spørsmål reiser seg i denne sammenhengen; i hvilken grad har de som ikke er aktive i arbeidslivet kompetansemessige forutsetninger for for å være i et arbeidsliv i omstilling? I særlig grad gjelder dette de eldre arbeidstakerne. Har de tilstrekkelig kompetanse til å delta i et arbeidsliv der skriftlig kommunikasjon blir stadig mer vesentlig for effektiv arbeidsutførelse?

Med utgangspunkt i de norske dataene fra den internasjonale kartleggingen av basisferdigheter i voksenbefolkningen, Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL), har vi analysert sammenhengen mellom leseferdighet, deltakelse i arbeidslivet og sentrale bakgrunnsvariabler som alder, kjønn, utdanningsnivå, deltakelse i kurs og etterutdanning og informantenes vurdering av egen helsetilstand. Resultatene bekrefter at god leseferdighet er et sentralt kjennetegn ved dem som er i arbeid. Vi har for eksempel vist at for aldersgruppen 41-65 år har voksne på det svakeste leseferdighetsnivå mer enn 12 ganger så høy risiko for å ikke være i arbeid sammenlignet med de flinkeste leserne.

Betydningen av leseferdighet blir naturlig nok mindre når andre variabler trekkes inn i analysen. Samlet sett er det imidlertid bare dårlig egenvurdert helse og alder mellom 61 og 65 år som representerer større risikofaktorer for det å være utenfor arbeidslivet enn svake leseferdigheter, og leseferdighet rangerer høyere enn utdanningsnivå når det gjelder å delta i arbeidsstyrken. Av de nevnte variabler er det utvilsomt leseferdighet som det er enklest å gjøre noe med. Resultatene understreker derfor viktigheten av å styrke og videreutvikle voksnes basisferdigheter dersom ønsket er at de skal bli værende lenger i arbeidslivet.

Både offentlig og privat sektor av arbeidslivet har store og hittil lite påaktede utfordringer knyttet til det å bedre basisferdighetene hos mange av sine ansatte. Vi vet fra flere undersøkelser at det er de med de svakeste basisferdighetene som deltar minst i kurs og etterutdanningstilbud. Et viktig bidrag for om mulig å endre på dette forholdet er programmet Basiskompetanse i arbeidslivet som ble iverksatt høsten 2005. Gjennom dette tiltaket kan virksomheter få økonomisk støtte fra Vox, som administrerer dette programmet, til å sette i gang ulike opplæringsprogram med sikte på å styrke basisferdighetene hos sine ansatte.

En kompliserende faktor er at basisferdighetene viser seg å være svakere jo eldre arbeidstakeren er. Eldre arbeidstakere er derfor en ekstra utsatt gruppe i forhold til risiko for tap av basiskompetanse. Innsatsen for å øke svake leseres kompetanse må derfor sees i sammenheng med tiltak for å beholde eldre arbeidstakere i jobben og redusere bruken av førtidspensjon. En ekstra utfordring i denne sammenhengen er at eldre arbeidstakere selv tar mindre initiativ til å delta i opplæringen enn deres yngre kolleger gjør, og opplæring av eldre medarbeidere nedprioriteres bevisst av mange arbeidsgivere. Motivering både av arbeidstakere i risikosonen og av deres arbeidsgivere i de fleste sektorer er derfor en avgjørende forutsetning for å få til effektive tiltak som kan bidra til å opprettholde basiskompetanse i forhold til arbeidslivets krav. Mer enn tidligere vil god virksomhetsledelse kunne kjennes på at opplæring av arbeidskraften er et satsningsområde. Valg av motivering for den enkelte arbeidstaker kan avdekkes i forholdet mellom vedkommende og hans/hennes nærmeste leder. Motivasjon for virksomheter vil oftest være mulig gjennom skatte- og avgiftssystemene. Eksempelvis vil en vesentlig reduksjon av arbeidsgiveravgift for arbeidstakere i opplæring være et interessant tiltak, og avgiftsreduksjonen kan knyttes tilarbeidstakers alder.

Det kreves langsiktighet i forhold til å utvikle og opprettholde en kompetent stab av medarbeidere, både for å sikre kvaliteten på det arbeidet som utføres i dag, men også med sikte på å få flere til å bli værende i arbeidslivet utover dagens gjennomsnittlige pensjoneringstidspunkt. I tillegg kreves det sektorovergripende tiltak for å samordne seniorpolitiske tiltak med tiltak for livslang opplæring. På nasjonalt nivå administrerer Senter for seniorpolitikk programmet Nasjonalt krafttak for seniorer i arbeidslivet, som på linje med avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er basert på samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Begge har felles delmål i å beholde eldre arbeidstakere i arbeidsstyrken. Satsning på basiskompetanse vil måtte bli et prioritert område innen rammen av trepartsamarbeidet, også med bistand fra den erfaring og kunnskap som Senter for seniorpolitikk har tilegnet seg.

Etter vårt syn er det naturlig å fokusere på arbeidsplassen som den best egnede arena for opplæring i forhold til svake basisferdigheter. Innsats på arbeidsplassen kan knytte opplæring til arbeidets krav, og økning i kompetanse kan gi den enkelte uttelling i form av nye jobbmuligheter og bedre lønn eller andre goder som motivasjonsfaktorer. Men ikke alle voksne inngår i arbeidslivet, kommunenes og fylkeskommunenes ansvar og muligheter må derfor understrekes i denne sammenhengen.

Rapporten er skrevet av Egil Gabrielsen, Lesesenteret og Reidar J. Mykletun, UiS
 

Pris: Rapporten er gratis
ISBN: 978-82-7649-047-3


Bestilling:
Telefon: 51 83 32 00
Fax: 51 83 32 50
Mail: lesesenteret@uis.no


Heftet kan lastes ned i pdf-format.

UiS logo
Forside: Monografien