MENY

Leseferdigheter hos voksne med innvandrerbakgrunn

Ved inngangen til år 2007 hadde nær 9 prosent av befolkningen i Norge innvandrerbakgrunn. Den største og raskest økende gruppen av innvandrere kommer fra ulike ikke-vestlige land; rundt 70 prosent av de senere årenes innvandring hører til denne gruppen. Egil Gabrielsen og Bengt Oscar Lagerstrøm har kartlagt voksne innvandreres lese- og regneferdigheter.

I monografien har Gabrielsen/Lagerstrøm vist at nordmenn mellom 16 og 65 år i nevnte innvandrerkategori gjennomgående har svake ferdigheter i lesing og regning når oppgavene gis i norsk språkdrakt, slik som det ble gjort i den internasjonale kartleggingen av basisferdigheter, Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL). Ikke-vestlige innvandrere oppnår klart svakere resultater enn sammenligningsgruppen av nordmenn på alle måleområdene som inngikk i undersøkelsen. Resultatene på leseskalaene bekrefter at to av tre med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn befinner seg på de to svakeste av fem leseferdighetsnivå, mot en av tre i sammenligningsgruppen. På numeralitetskalaen (hverdagsmatematikk) er 73 prosent av innvandrergruppen på de nevnte nivåene, mot 40 prosent i sammenligningsgruppen.

Selv om resultatene gjennomgående er best for 2.generasjons innvandrere (født og oppvokst i Norge), er avstanden til sammenligningsgruppen betydelig også her. Botid i Norge synes dessuten ikke å ha vesentlig betydning for innvandrergruppens resultater på de anvendte skalaene. Ser vi dette i sammenheng med at forskjellen til sammenligningsgruppen av nordmenn finnes innenfor alle utdanningsnivåene, antyder det at vi her i landet har mislykkes i forhold til intensjonene i vår integrasjonspolitikk.

I samsvar med tidligere analyser av de nasjonale og internasjonale resultatene fra ALL, bekreftes det også for den ikke-vestlige innvandrergruppen at utdanningsnivå er den viktigste suksessfaktoren når det gjelder utvikling av lese- og regneferdigheter. Sjansene for å tilhøre gruppen med gode eller meget gode lese- og regneferdigheter, er betydelig større for ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning sammenlignet med tilsvarende gruppe med henholdsvis grunnskole (odds = 5,8) eller videregående skole (odds = 5,2). Også mors utdanning synes å ha være en sentral variabel. De i innvandrergruppen med mødre som har høyere utdanning, har mer enn åtte ganger større sjanser for å komme i det vi kan kalle suksessgruppen enn informanter med mødre på de andre utdanningsnivåene. Fars utdanningsnivå er også av betydning, men i mindre grad enn mors.

Det at så mange ikke-vestlige innvandrere har stor problemer med lesing og regning, vil kunne føre med seg mange negative konsekvenser både for egen livskvalitet og for det norske samfunnet i fremtiden. Vi har registrert en bekymringsfull utvikling sett i sammenheng med at Norge, i likhet med mange andre land, vil være sterkt avhengig av en betydelig innvandring i årene som kommer.

Rapporten er skrevet av Egil Gabrielsen, Lesesenteret og Bengt Oscar Lagerstrøm, SSB
 

Pris: Rapporten er gratis
ISBN: 978-82-7649-046-6


Bestilling:
Telefon: 51 83 32 00
Fax: 51 83 32 50
Mail: lesesenteret@uis.no
 

Heftet kan også lastes ned i pdf-format.

UiS logo
Forside: Med annen bakgrunn