MENY

Digitale skillelinjer - voksnes bruk av PC og internett

Hvordan bruker den voksne delen av befolkningen i Norge IKT. (PC og Internett). Hva benytter man PC til? Hvor ofte bruker man PC. Hvordan oppleves nytteverdien?

I rapporten "Digitale skillelinjer" har vi sett nærmere på den voksne, norske befolkningens IKT-bruk (PC og Internett), og rettet oppmerksomheten både mot hva man bruker PC til, hvor ofte man bruker PC og den opplevde nytteverdien av PC. Rapporten viser at graden av opplevd nytteverdi av PC spilte en sentral rolle for bruken, mens ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning kun spilte en svært liten rolle. Dette er oppløftende med tanke på deltagelse i et stadig mer digitaliert samfunn.

PCen brukes mest til å innhente ”praktisk informasjon” fra Internett.

Det spesielle med ALL-undersøkelsen (Adult Literacy and Life Skills) er at det har vært mulig å se IKT-bruk i sammenheng med både bakgrunnsvariabler og sentrale ferdigheter som lesing (prosa og dokument), tallforståelse og problemløsning. For å avdekke mulige mønstre og skillelinjer i befolkningens bruk av IKT, har vi blant annet brukt analysemetoden regresjon, som gjør det mulig å se alle variablene i sammenheng.

I tråd med andre undersøkelser viser de norske resultatene fra ALL at tilgangen til PC og Internett er meget høy i Norge. Det var bare 7 % av utvalget som ikke hadde brukt PC en eller annen gang i livet. Hele 86 % av de spurte hadde tilgang til PC hjemme, og 85 % av disse hadde tilgang til Internett hjemmefra. Det var verken store kjønnsforskjeller eller aldersforskjeller når det gjaldt tilgang til PC og Internett hjemme. En større andel av de som hadde høy utdanning hadde tilgang til PC og Internett hjemme, sammenlignet med de som hadde lav utdanning. Vi fant ellers at pensjonistene var den gruppen som hadde dårligst tilgang til PC hjemme.

Ikke-brukerne
Vi har også sett nærmere på hva som kjennetegner ikke-brukere, sammenlignet med brukere av PC, og fant for det første at ikke-brukere var eldre og hadde lavere inntekt enn brukere av PC. I tillegg fant vi at ikke-brukere av PC hadde vesentlig lavere ferdigheter enn brukerne i lesing, tallforståelse og problem­løsning.

Nytteverdi
Et poeng i undersøkelsen har vært å undersøke om respondentene opplevde at PC hadde nytteverdi for dem. Opplevd nytteverdi av PC vil være et uttrykk for en holdning til teknologien, som igjen kan gi en indikasjon både på bruksmønster og bruks­hyppighet. Isolert sett fant vi en positiv sammenheng mellom basisferdighetene lesing, tallforståelse og problemløsning og opplevd nytte av PC. Dette bildet endret seg imidlertid når vi innførte bakgrunnsvariablene, og i tillegg så alle variablene i sammenheng gjennom regresjonsanalyser. Vi fant da at alder og utdanning hadde sterkest sammenheng med opplevd nytte av PC. Ingen av de andre variablene, heller ikke ferdighetene som var målt, var egnet til å forklare opplevd nytteverdi av PC.

Frekvens
De fleste som har tilgang til PC har også tilgang til Internett. Vi undersøkte hvilke grupper som brukte Internett ofte, og fant til dels store variasjoner mellom gruppene. Det var menn, de i de yngste alders­kategoriene og de med høyest utdanning som var de høyfrekvente brukerne av Internett. Det var bare svake sammenhenger mellom ferdighetsnivå og Internettbruk. Analyser av alle variablene i sammenheng viste at det likevel var holdningsvariabelen opplevd nytteverdi som gav de største utslagene på bruk av Internett.

I analysene har vi også operert med tre ulike bruksområder for Internett: (i) søk etter praktisk informasjon, (ii) spill og kommunikasjon og (iii) nytterelaterte oppgaver. Vi fant at flest nordmenn brukte Internett til å innhente ”praktisk informasjon”, mens brukskategorien ”spill og kommunikasjon” var den nest hyppigste aktiviteten. Brukskategorien ”nytteoppgaver” var den tredje hyppigste aktiviteten på Internett totalt sett.

Andre aktiviteter
Vi har også sett på hvor ofte man bruker PC til andre aktiviteter enn Internett-bruk, og har spesielt sammenlignet de to gruppene som oppgir at de bruker PC ofte og sjelden. Ved å se på variablene hver for seg, fant vi tradisjonelle forskjeller der de unge brukte PC oftere enn de eldre, de med høy utdanning brukte PC oftere enn de med lav utdanning, yrkesaktive og studenter brukte PC oftere enn de som ikke var yrkesaktive, og de med et høy inntektsnivå brukte PC oftere enn de med et lavt inntektsnivå. Blant de som brukte PC sjelden var det flere med svake ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning, sammenlignet med de som brukte PC ofte. Ved å se alle variablene i sammenheng fikk vi likevel et mer nyansert bilde, der betydningen av ferdigheter sank, mens opplevd nytte av å bruke PC var den variabelen som slo sterkest ut i forhold til å forklare bruk av PC.

Oppløftende resultater
I alt tre forhold gjør denne undersøkelsen spesiell sammenlignet med andre undersøkelser. For det første har vi gjennom ALL fått tilgang til data som har gjort det mulig å se bruk av IKT i sammenheng med ferdighetsnivået til respondentene på sentrale ferdighetsområder som lesing, tallforståelse og problemløsning. For det andre har vi valgt en analysemetode, regresjon, som har gjort det mulig å se alle variablene vi har valgt å belyse, i sammenheng. Gjennom dette kunne vi kontrollere for variablenes påvirkning på hverandre. For det tredje inkluderte vi holdnings­­variabelen opplevd nytteverdi i analysene. Det var når denne ble inkludert, det tradisjonelle bildet for bruk av IKT endret seg.

Samlet fant vi at basisferdigheter, sett separat, hadde en positiv, men svak betydning for tilgang til og bruk av IKT. Ferdigheter hadde også, fremdeles sett separat, betydning for hva man brukte IKT til, her konkretisert gjennom bruk av PC til Internett og til ulike andre oppgaver. Ved å se variablene i sammenheng, slik vi gjorde i våre analyser, endret imidlertid det tradisjonelle bildet seg drastisk. Her fant vi at graden av opplevd nytteverdi av PC spilte en sentral rolle for bruken, mens ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning kun spilte en svært liten rolle.

Dette er gledelige resultater, blant annet fordi et svakt utdanningsnivå eller lese- og skrivevansker ikke nødvendigvis representerer en uoverkommelig hindring for å lære seg teknologien og ta den i bruk. Det kan trolig mer være snakk om å bidra til å gi mestringsopplevelser og forebygge eller bygge ned vegring. Det er derfor høyst sannsynlig at det vil være mulig å endre de lavfrekvente brukernes holdninger til bruk av PC og Internett gjennom konkrete tiltak som systematisk kan gi alle grupper av lavfrekvente brukere positive, og gjerne nyttemotiverte opplevelser av å bruke PC og Internett. På denne måten vil flere bli i stand til å fungere i et digitalisert samfunn som vårt, og derved unngå marginalisering.

Rapporten er skrevet av Christin Tønseth, Liv Finbak, Wenche M. Rønning og Astrid M.Sølvberg, NTNU ViLL

 

UiS logo
Forside av monografi - Mann sitter ved PC