MENY

Oppdagende skriving på 1. trinn

Elevene begynner i første klasse med store forventninger om å lære seg å lese og skrive. Disse forventningene har vi forsøkt å ta på alvor, skriver Veronica Johansen.

Leseplanleggeren i norskfaget

I kompetansemålene for 1.-2. trinn i Kunnskapsløftet (LK-06)[1] heter det at elevene skal lære å trekke sammen lyder til ord. De skal vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og mellom talespråk og skrift. I formålet for faget heter det at norskfaget skal utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har, og faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. Disse målene fra læreplanen dannet bakteppe for min planlegging av dette undervisningsopplegget for 1. klasse.

Vi har 22 førsteklassinger som startet på skolen vår i høst. Det er 22 ulike individer, med tilsvarende ulike læreforutsetninger. Vi har intensivert leseopplæringen ved å bruke av timer fra andre fag for å kunne ha en raskere progresjon i bokstavinnlæringen, og for å kunne gi både den motoriske øvelsen og rom for kreativ skriving.

Jeg ble inspirert av en artikkel skrevet av Iris Hansson Myran, publisert i Bedre skole nr. 1 2012. Artikkelen beskriver et dansk treårig utviklingsprosjekt om oppdagende skriving, der elevene skriver fra første skoledag, uten at de hadde lært seg bokstavene på forhånd. Metoden der elevene oppdager skriftens lydprinsipp ved å eksperimentere med egen skriving før de formelt har lært seg alle bokstavlydene (fonemene), kalles her for oppdagende skriving.

Prosjektet som blir beskrevet i artikkelen deler skrivingen i seks faser: Felles opplevelse, felles samtale om opplevelse, modellering, elevarbeid, oversettelse/veiledning og publisering[2]. Elevene skal ved denne metoden støttes gjennom de ulike stadiene i skriveprosessen gjennom dialog. Slik får den enkelte elev jobbe på sitt eget nivå i skriveutviklingen, noe som vil være spesielt hensiktsmessig for de elevene som akkurat har begynt på skolen, der erfaringene med lesing og skriving er så ulike.

Jeg valgte å følge disse fasene i min planlegging av undervisning, der jeg også tok utgangspunkt i «baklengs planlegging» og leseplanleggeren[3] da jeg designet opplegget.

Mål:

Målet med dette undervisningsopplegget er at elevene skal oppdage sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skrift. Jeg ønsker at elvene skal får erfare at man kan bruke skrift for å kommunisere med en mottaker. I tillegg vil jeg at elevene skal få en opplevelse av at det er nyttig å kunne skrive, og jeg vil at de skal få en mestringsopplevelse: «Jeg kan skrive».

Før skriving:

De 22 elevene blir delt i to grupper, og vi kjører stasjonsundervisning i to timer. Den ene stasjonen er innlæring av ukas bokstaver, den andre stasjonen er barneskriving. Gjennom stasjonen med barneskriving skal elevene få være i ulike skriveroller. De skal være i øveskriverollen der de lærer den tekniske siden av skrivingen, men de skal også være språkforskere og forfattere[4]. Dette er første økt av et opplegg vi planlegger å ha hver mandag fremover. Økta finner sted tre uker inn i det nye skoleåret, og elevene har blitt presentert for til sammen fire bokstaver.

Felles opplevelse og felles samtale om opplevelse

Klassen har to bamser, Teddy og Bjørn. Disse brukes jevnlig i trening av sosial kompetanse. Elevene har hver sin tur til å ha med bamsene hjem, og bamsene oppfattes som positive «venner». I denne økta starter jeg med å bruke Teddy og Bjørn, og forteller at de har fått seg en egen postkasse. Nå er de veldig spente på om de kommer til å få noe post, og jeg forteller klassen at vi skal skrive brev til Teddy og Bjørn. Siden Teddy og Bjørn ikke kjenner hele klassen enda, skal brevet fortelle litt om hvem vi er.

Jeg viser de fine brevarkene vi skal skrive på, og «frimerkene» som skal klistres på brevet når vi er ferdige med å skrive.

Modellering

Jeg skriver en kort eksempeltekst på tavla der jeg presenterer meg selv. Jeg skriver med små bokstaver fordi det er små bokstaver elevene møter i bøker og tekster ellers på skolen. 

Veronika%20Johansen%201

Jeg leser teksten høyt for elevene og lager tegninger ved siden av. Jeg presiserer for elevene at de skal holde på med barneskriving. Jeg vet at ikke alle kan bokstavene helt skikkelig, og jeg sier at de skriver akkurat slik som de vil. De kan skrive de bokstavene de kan, om det bare er den første i et ord. De kan spørre meg om det er noen bokstaver eller ord de er usikre på, og de kan også tegne hvis de ikke får til å skrive. Jeg oppfordrer elevene til å i alle fall skrive navnet sitt på brevet, for det har jeg jo sett at de kan.

Under skriving:

Elevene er svært engasjerte og motiverte for oppgaven, og kommer raskt i gang. Jeg er ivrig veileder og hjelper elevene med forming av bokstaver der de er usikre. Jeg utforsker bokstavlydene sammen med elevene og viser flere ganger på tavla hvordan brev skal se ut. Et viktig kriterium i denne oppgaven er mottakerbevissthet. Jeg presiserer at det skal stå «hei» i begynnelsen av brevet og «hilsen» på slutten.

Oversettelse/veiledning

Noen trenger mye hjelp og tør ikke helt å ta sjansen på barneskriving. Andre skriver m

2Q==

ed stor iver, og kan med letthet oversette teksten eller tegningen etterpå. Jeg gikk rundt til hver enkelt elev og skrev ned deres oversettelse av bokstavene og tegningene sine. Slik fikk de også visuelt et bilde av hvordan det skrives riktig- 

De fleste elevene skrev bokstaver og ord, en skrev pseudoskrift, og en elev brukte bare tegninger.

Eleven på bildet har oppdaget skriftens lydprinsipp og utforsker nå forholdet mellom fonem (lyd) og grafem (bokstav), semifonografisk skriving [5]. Teksten består her i hovedsak av konsonanter.

Etter skriving:

Publisering

Elevene er tydelig stolte av eget arbeid og legger fornøyde brevene i postkassa etter at de er ferdige. Elevene oppfordres til å komme fram til tavla, vise brevet sitt for de andre ved hjelp av dokumentkamera, og fortelle hva de har skrevet. De fleste elevene ønsker å vise fram arbeidet sitt. Alle får applaus i etterkant av framlegget. En av kommentarene i etterkant var: «Dette var like gøy som i barnehagen».

Refleksjoner

Dette var en spennende metode for utvikling av lese- og skriveferdigheter. Det var spennende å betrakte elevene under skriving. Selv om elevene er på ulike nivåer i skriveutviklingen (fra pseudoskrivere til ortografisk morfemiske skrivere), og sluttproduktene av den grunn var svært varierte, kunne alle elevene oppleve mestring. Jeg hadde ikke fått til å gjennomføre dette opplegget på hele klassen, da de er svært avhengige av tett veiledning gjennom hele prosessen.

Jeg tror på viktigheten av å gi elevene meningsfylte skriveoppgaver helt fra starten av første klasse, der de får tett veiledning gjennom hele skriveprosessen. Elevene er motiverte for lesing og skriving når de begynner på skolen, og det er viktig at vi møter elevene på denne motivasjonen. I mitt lille undervisningsopplegg fant jeg at skriving kan være en god vei inn i lesingen, og elevene synes dette er meningsfulle og morsomme oppgaver. Som lærer skal jeg også forankre undervisningen min i forskning, og i faglitteraturen fremheves det at det er viktig å sette av tid til skriving i begynneropplæringen slik at elevene raskt identifiserer seg som skrivere.

Les flere praksisfortellinger med utgangspunkt i Leseplanleggeren.

[1] Kunnskapsløftet. Mål og innhold i grunnskolen. (2013) PEDLEX.

[2] «Oppdagende skriving- en vei inn i lesingen» av Iris Hansson Myran i Bedre Skole nr. 1, 2012.

[3] Fuglestad, U, Hoem, T.F og Håland, A (2017). God leseplanlegging: Cappelen Damm AS

[4] Bjerke og Johansen ( 2017). Begynneropplæring i norskfaget. Gyldendal Norsk Forlag. s. 80

[5] Oppdagende skriving- en vei inn i lesingen» av Iris Hansson Myran i Bedre Skole nr. 1, 2012, side 19.

Oppdagende skriving 1. trinn