MENY

Teater på programmet

I følge prinsipper for opplæring skal skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte (LK-06). Det gir en god anledning for 10. trinn å besøke det lokale teateret for en forestilling. Opplegget forankres i formålet med faget der elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon. Av Vigdis Rørstad Bø.

Dramaet vi skal få oppleve på teateret er Ibsens En folkefiende. Hvordan forbereder jeg ungdomsskoleelever slik at de opplever besøket meningsfylt?

Målet med planlegginga er at elevene skal få et godt møte med teateret, samt å få til en god fagspesifikk samtale om deres tolkninger og forståelse av dramaet En Folkefiende. I tillegg til de overordna målene i faget, er opplegget også forankra i to direkte kompetansemål: lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger og samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning og dramatisering.

Dette opplegget ender ikke i en formell vurderingssituasjon.  Undervisningen og opplevelsen er ment som en plattform i å øve elevene i å ytre seg og fremme egne tolkninger basert på et selvopplevd teaterstykke, en hel dramatisk tekst. Som støtte til utforming av undervisningsopplegget, bruker jeg verktøyet Leseplanleggeren[1] og jeg tar med meg ideen om stillasbygging og tolkningskompetanse av Jerome Bruner[2].

Uttrykket baklengs planlegging har forfatterne Unni Fuglestad, Toril Frafjord Hoem og Anne Håland utdypet i boka God leseplanlegging. Baklengs planlegging kan kort omtales som tre steg: 1. Hva skal elevene lære? 2. Hvordan skal elevene få vist at de har lært? 3. Hvordan vil du som lærer planlegge en undervisning slik at elevene lærer? Videre følger undervisningsopplegget satt inn i leseplanleggingsskjemaet, og en kort beskrivelse av de ulike delene av opplegget.

Mål for opplegget - baklengs planlegging

Vigdis%20R%20B%C3%B8e%20Leseplanlegger.PNG%20%28rw_largeArt_1201%29

Forventning og forankring - før teateret

Elevene fikk informasjon om et teaterbesøk i forkant av forestilling, og før vi startet undervisningsopplegget var spørsmålene om det som skulle skje, mange, og elevene var selv med på å skape en spenning rundt teaterbesøket med kommentarer i et fellesskap preget av forventning og spenning. Mange elever møter kanskje teateret for første gang sammen med skolen.

vigdis%20r%20b%C3%B8e%20ill.PNG%20%28rw_largeArt_1201%29
Fra Rogaland teaters kunstpedagogiske opplegg til forestillingen.

Målet var å legge til rette for at elevene skulle få til god fagspesifikk samtale og formidle til hverandre egne tolkninger om dramaet En Folkefiende. Det var viktig å få fram bakgrunnskunnskap og støtte elevene i sin læring i dramaet med lesebestilling fra tekst på Internett når de skulle hente informasjon om Ibsen.

Videre var det et bilde på teaterets nettside som viste rollefigurene i teaterstykket omgitt av rekvisitter. Bildet var fra teaterscenen og elevene jobbet med tekst på skjerm. Vi laget så et stort tankekart på tavla over rollefigurene og deres plass i teaterstykket. Dette var et godt utgangspunkt for å jobbe med begreper knyttet til dramasjangeren og teaterfaglige begreper. Elevene hadde skolemateriellet[3] til forestillingen på sine skjermer når det var hensiktsmessig. Skolemateriellet kan du studere videre her.

Arbeidsmåter og stillas – under forberedelsen til teateret

Rollefigurene og hovedtema i forestillingen i En folkefiende måtte jobbes mer med i klasserommet før vi kunne dra på teateret. For at elevene skulle kunne huske bedre rollefigurene, ble det brukt rekvisitter som representerte de ulike rollefigurene.

En form for utdypingsstrategi[4] for bedre å forstå hvem som er med og hvilken rolle de har. Personer og tema var et viktig fokus i forkant av forestillingen. Utdyping av begreper og ord fra skolemateriellet som kurbad, en folkefiende, asylmottak, au pair, integrering, måteholdsforening, varslere, presse, var noen av ordene vi diskuterte, også med tanke på å få en forståelse av samfunnet da Ibsen skrev stykket. Nysgjerrige elever diskuterte temaer som makt, sannhet, egeninteresser, demokrati som også var en del av aktivitetene i denne fasen.

“Du, hva skjedde egentlig?” - etter teateret:

Spørsmålene var mange og interessen for å dele opplevelser var stor når vi møttes igjen i klasserommet. Målet med undervisningsopplegget var å trene elevene jamfør kompetansemål og formål i faget, og dermed gi elevene en anledning til å bruke både fagspesifikke begreper i samtale og formidle mulige tolkninger basert på et helt stykke, og ikke som et utdrag av en tekst.

Dr Stockmann på veggen, en oppgave fra skolemateriellet, var et ledd i arbeidet med å trygge elevene i sin forståelse. Refleksjonsspørsmålene elevene fikk i forkant av fagsamtalen som Hvem er dagens varslere? var med på å gi elevene et språk i å uttrykke egne opplevelser og tolkninger. Denne uformelle vurderingen var en av flere rike vurderingsoppgaver[5] i undervisningsopplegget der elevene på slutten av opplegget trente på å uttrykke seg ved å formidle sine tolkninger sammen med andre.

Les flere praksisfortellinger med utgangspunkt i Leseplanleggeren.


[1] Leseplanleggeren, utarbeidet av Lesesenteret Universitetet i Stavanger

[2] Bruner er opptatt av at elevene må få tilgang til hele utdrag av litterære tekster for å være i stand til å tolke teksten på en god måte (Bruner (1986) her i Matre, S. Sjøhelle K.D. og Solheim, R. (red.). (2012, s. 164). Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Oslo: Universitetsforlaget

[3]  Viser til skolemateriell utarbeidet av Rogaland teater, Ibsens En folkefiende.

[4] Fra forskeren Astrid Roe (2014). Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget.

[5] Begrep hentet fra boka God leseplanlegging av Unni Fuglestad, Toril Frafjord Hoem og Anne Håland (2017)

En folkefiende, Rogaland Teater, høsten 2017

En folkefiende, Rogaland Teater, høsten 2017