MENY

Fra tekstnær lesing til brettspill

Hvordan skal vi få elevene på femte trinn til å lese og tolke tekst på en tekstnær måte? Hvordan kan vi støtte dem i det å lese skjønnlitteratur? Vil de få vist sin forståelse for teksten ved å lage et brettspill? Dette leseopplegget hadde det å komme ny til skolen som tema. Av Astri Valvatne Granli.

«Regnbogen» er en autentisk tekst hentet fra en liten tekstsamling av Erna Osland (“Ta 100 steg og få ein venn”, Samlaget 2015). Det er en sterk fortelling om en jente som kommer ny til skolen og som møter en flokk mobbere som kalles “faddere”. De presser henne, setter knær i magen og albuer i siden hennes til hun kaster opp. Hun finner ingen støtte blant de voksne på skolen, så hun løper til sjøen og hopper uti og holder på å drukne da en av fadderne haler henne på land. Fortellingen slutter med at Fatima, som hun heter, ligger på brygga og tørker seg i sola ikledd skjørt og genser fra en annen fadder. De ligger side om side. Brygga er varm.

Mål

Skjønnlitteraturens egenart er blant annet at vi kan få aktivert vår forestillingsevne og øve oss i å forstå og utvikle empati for andre mennesker. Ved å nærme oss teksten som en litteraturkritiker, kan vi arbeide på en fagspesifikk måte. En litteraturkritiker ville ha presentert tolkninger og argumenter på grunnlag av sitater i teksten. Femteklassingene er langt fra eksperter på dette området, men ved å tilpasse kolonnenotat og refleksjonslogg i tråd med tenke- og væremåtene i faget, bygget jeg fagspesifikke støttestillaser for elevene.

Elevene skulle vise kunnskaper ved å oppfatte hva som skjedde med hovedpersonen, både på ytre og indre plan. De skulle utvikle ferdigheter i å tolke og finne bevis i teksten, vise empati og uttrykke den i skrift. Til slutt skulle de vise sin forståelse ved å lage et brettspill med handling fra teksten. Denne vurderingsoppgaven kan kalles rik fordi den gir rom for ideer med kreative vrier og personlige dimensjoner.

Før lesing

Temaet om å komme ny til skolen visste elevene litt om fra før. Klassen har fire elever som nylig har kommet flyttende fra andre land og nettopp startet på norsk skole. Derfor valgte jeg å bruke «dictogloss»[1] som en metode til å hekte elevene på temaet. Metoden går ut på å lytte til en kort (selvskrevet) tekst om temaet to ganger. Den tredje gangen skal elevene skrive mens læreren leser samme tekst. Deretter skal de skape mening sammen to og to, og til sist skal fire og fire diskutere seg fram til en tekst mest mulig lik den som ble lest opp.

Den oppleste teksten vises så på storskjerm, elevene sammenligner og samtaler om hva som er likt og forskjellig. Vi fikk en fin samtale om temaet og elevene var engasjerte i å få fram meningen med teksten. De begynte å snakke om hvordan det kan føles å slutte på skolen i hjemlandet og så begynne på en helt ny skole uten å skjønne så mye av språket og uten å kjenne noen.

Under lesing

Jeg valgte å lese teksten «Regnbogen» høyt for å gi alle elevene lik tilgang til den. Underveis i lesingen stoppet jeg opp og fikk elevene til å samtale om hvilke tanker de fikk. Spørsmålene var åpne og inviterte til empati: Hvordan kan det føles å komme ny til skolen?

Hvilke følelser hadde Fatima da fadderne sto rundt henne, tror du?

Hvilke følelser hadde hun da hun lå på brygga? Hvorfor skriver forfatteren at brygga var varm? Elevene viste tydelig med hele seg at de lyttet intenst og syntes fortellingen var sterk.

For at elevene skulle få støtte til å arbeide tekstnært og i tråd med fagspesifikk tilnærming til det å lese skjønnlitteratur, fikk de et kolonneskjema. De fikk også teksten utdelt på papir. Det å finne sitater og være tett på teksten var noe de ikke hadde gjort så mye i 5A. Her måtte jeg modellere og tenke høyt sammen med elevene. Vi leste noen avsnitt en gang til og diskuterte hva vi kunne skrive. Vi lette etter ord for følelser og streket under dem.

ASTRI%202%281%29.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Ved å bruke et slikt skjema i refleksjonsarbeidet, fikk elevene teksten tett på seg. De måtte reflektere med utgangspunkt i det som faktisk sto i teksten. Likevel inviterte støtteskjemaet til egen tolkning, innlevelse og empati, slik skjønnlitteraturens egenart gjør.

Etter lesing

Målet med lesingen var å skape mening ut av teksten og få innsikt i andre menneskers tanker og opplevelser. Elevene skulle få vise sin kunnskap og forståelse for temaet ved å lage et brettspill med handling fra teksten. De kunne få presentere det de visste og sine ideer med en personlig vri. I løpet av lesingen hadde elevene fått tilgang til ord som kunne brukes i teksten de skulle skrive.

Før arbeidet med brettspillet startet, fikk elevene sett på noen eksempler på hva som menes med brettspill. Vi gikk igjennom kriterier for hva som var et godt produkt før elevene gjøv løs på oppgaven med stor iver. Elevene laget spilleregler, fargela kartongen og nummererte rutene og skrev hvordan Fatima til slutt kom i mål og hadde fått venner på skolen. Som en støtte til de som trengte det, fikk alle utdelt et skjema med plass til å skrive noen av “stoppene” i spillet.

ASTRI%203.jpg%20%28rw_largeArt_768%29

ASTRI%204.jpg%20%28sl_articleImage_337%29

 

Slik ble to av elevtekstene:

  5. Fatima vil ikke på skolen, gå en rute tilbake.

10. Fatima får Nugatti på skiven, flytt to ruter fram.

18. Fatima må gå på skolen, flytt tre ruter tilbake.

24. Fatima ser en sommerfugl, flytt en rute fram.

33. Fatima ser skolen, flytt fire ruter tilbake.

48. Fatima leker i dissen, flytt en rute fram.

56. Fatima ser fadderne komme til henne, flytt til 40.

69. Fatima ser læreren, flytt to fram.

74. Fatima blir mobbet av fadderne, flytt til 30.

77. Fatima blir venn med fadderne og du er i mål!

 

2. Siri var snill. Ta fem skritt fram.

7. Rektor kunne gjort mer, så gå to skritt tilbake.

12. Moren prøvde å hjelpe, så gå to skritt fram.

16. Læreren ville at Fatima skulle trives på skolen. Ta to skritt fram.

20. Fadderne skubbet Fatima, gå fire skritt tilbake.

28. Ikke alle fadderne var slemme. Ta fire skritt fram.

32. Gutten med kapsen var egentlig snill og gav henne kapsen. Ta to skritt fram.

38. Fadderne var slemme mot Fatima. Ta åtte skritt tilbake.

52. Klassen mobbet Fatima, så gå tilbake til start.

Da brettspillene var ferdige, spilte elevene spillene sammen fire og fire. Etterpå evaluerte de hverandres spill medASTRI%206.jpg%20%28rw_smallArt_1201%29 skjemaet “to stjerner og ett ønske”. Ord fra kriteriene skulle brukes slik at evalueringen ble mer enn “fint” og “gøy”. Elevene oppdaget da at innholdet ble litt feil hos noen. Vi hadde vært enige om at det skulle gå bra med Fatima, hun fikk venner. Beviset for det fant vi i siste avsnittet der det sto at brygga var varm. Hun lå og tørket seg side om side med noen av fadderne.

Refleksjoner

Det blir nok ikke siste gangen vi skal jobbe tekstnært og tolke skjønnlitterære tekster med kolonneskjema. Det var litt krevende å lese teksten på en slik måte at de skulle finne bevis for meningene og tolkningene sine i den, så det er bare å sette i gang med å lese og tolke flere skjønnlitterære tekster. Det er et stykke vei fra novise til ekspert når du er ti år!

Å lage et brettspill med “spilleregler” var en oppgave som fungerte godt når elevene skulle få vise at de hadde skapt mening ut av den skjønnlitterære teksten.

Oppsummert i Leseplanleggeren

ASTRI%207.PNG%20%28rw_largeArt_1201%29

[1] «Dictogloss» blir beskrevet i Pauline Gibbons: “Styrk sproget, styrk læringen” (Samfundslitteratur 2016) som en metode å bruke for å aktivere forkunnskaper om noe elevene allerede vet noe om.

Elever brettspill