MENY

Noahs ark eller Noahs sjark? Innblikk i et høytlesingsprosjekt på 3. trinn

La lærerne slippe til med høytlesningsboka si i norsktimene! Det kan elevene lære mye av, antageligvis på flere områder enn du i utgangspunktet trodde. Alt avhenger av hva du gjør før, under og etter lesingen av høytlesingen, skriver Einar Carl Opsahl.

Barnetegning av Noas Ark

- Hva mener du er likheten mellom en sjark og en ark?

Dette var ett av spørsmålene jeg stilte elevene i en førlesningsfase i en høytlesningstime med kapittelet «Noahs sjark» fra boka «Vaffelhjarte» av Maria Parr. Og det er høytlesing av skjønnlitteratur i skolen jeg vil behandle i dette innlegget: Kan vi rydde plass til høytlesning av skjønnlitteratur i en vanlig undervisningstime i dagens skole, der vi vet emnetrengselen er stor fra før av? Kan vi gi barna en god opplevelse av litteraturen selv om vi jobber med teksten i forkant, undervegs og i etterkant? Kan vi bruke høytlesning med en begrunnelse fra K06?

Jeg vil svare et klart JA på disse spørsmålene.

Jeg skal forsøke å begrunne svaret ved å beskrive et opplegg jeg hadde på tredje trinn med dette kapittelet som utgangspunkt. Planleggingsarbeidet ble utført etter prinsippet om baklengs planlegging[1], der målet for undervisningen blir formulert først.

Målet

I dette opplegget var målet at elevene skulle oppleve en nærhet til historien om Noahs ark som en sentral historie hentet fra Bibelen, lytte til og reflektere over muntlige tekster og bli mer fortrolig med nynorsk som et sidemålsspråk i Norge. Et annet mål var at elevene skulle utvide ordforrådet sitt og skrive en tekst som andre elever kunne lese. Alle disse elementene kan forsvares ved å henvise til kompetansemål i LK06 [2] etter 4. trinn i norsk og Krle.

Før lesing

For å aktivere forkunnskapen til elevene og sette dem inn i tematikken, tok vi utgangspunkt i tittelen «Noahs sjark». Jeg hadde på forhånd forutsett, eller predikert, at elevene kom inn på historien om Noah og hans ark. Elevene så med en gang likheten mellom disse ordene, men det var den formmessige likheten de reagerte på. De hadde jo hørt historien om Noahs ark, men ordet sjark visste de ikke hva betydde.

Historien ble repetert muntlig av elevene og meg sammen. Etterpå viste jeg noen bilder av en ark på lerret som vi samtalte om, blant annet størrelsen på båten. Jeg hadde også forutsett at de ikke visste hva ordet sjark betydde så derfor hadde jeg på forhånd funnet fram et bilde av denne båttypen også.

Her er bildene som ble vist elevene:

bilde%201.jpg%20%28288x216%29   
(https://no.wikipedia.org/wiki/Sjark)  

Einar%20Opsahl%202.jpg%20%28459x216%29
(https://sv.wikipedia.org/wiki/Noas_ark)

Dermed fikk vi en samtale om hva som var likheten og ulikheten mellom disse to begrepene. Noe av likheten var at begge to var båter og kunne romme dyr. Arken rommet dyr av alle mulige slag mens sjarken huset fisk. Dette visste jeg hadde betydningen for historien, fordi hovedpersonene i boka brukte en båt som i utgangspunktet ikke skulle brukes til å samle mange dyr i.

Vi så på hvordan de var bygget og fant ut hvilket materiale som arken og sjarken var bygd av. Hvorfor var arken av tre-materiale mens sjarken bestod av plast, metall, glass osv.? Vi fant etter hvert ut at sjarken kunne vært produsert i dag, mens arken skulle forestille seg være bygget for mange tusen år siden.

Elevene fikk vite at de skulle tegne fra historien undervegs og at de skulle skrive om hvordan de opplevde historien etterpå. I denne sammenhengen hadde vi en samtale om hva som skulle til for at teksten skulle være god.

Dermed var elevene var satt grundig inn i tematikken fra ulike vinklinger, og lesingen kunne starte. 

Under lesingen

For at elevene skal få best mulig utbytte av den leste teksten, er det viktig å snakke om sentrale ord. Ordet søndagsskole dukket fort opp, og vi fikk en samtale om hva elevene trodde dette var for slags skole.

Det var tydelig at dette ikke var noe kjent for elevene, forslagene til hva det kunne være var mange og fantasifulle. Noen mente dette var en skole for elever som måtte sitte igjen og dermed måtte gå på skolen på søndager. Andre mente det var en slags SFO i helga og at man kunne være der på søndager. Elevene brukte de kjente begrepene søndag og skole, og gjettet på betydningen av dette sammensatte ordet. Når de likevel ikke kom fram til hva det egentlig var, måtte jeg etter hvert forklare ordet.

Dette var ett av flere eksempler som jeg hadde forutsett ville være utfordrende for elevene å forstå. Dermed fikk vi samtalt om flere begreper som elevene ikke ville ha møtt om de ikke ble eksponert for dem i denne sammenhengen. Sammen reflekterte vi over ukjente ord, og elevene fikk hjelp til konstruere ny kunnskap ut i fra hva de visste fra før av. Dette forutsatte åpne og autentiske [3] spørsmål fra min side. Dette er spørsmål som læreren ikke vet svaret på selv, men som bare elevene har svaret på. Det gir mening for barna (og for oss voksne) å oppdage og konstruere kunnskapen selv og ikke bli fortalt alt fra en utenforstående autoritet.

Elevene pratet av og til sammen to og to ved utvalgte lesestopp. Da fikk alle vært muntlig aktive i løpet av timen. Undervegs måtte jeg likevel passe på at stoppene ikke ble for ofte. Læreren må hele tiden vurdere undervegs i lesingen hvor ofte lesetoppene skal være. En del av dette arbeidet foregår i planleggingsfasen der man prøver å forutse, predikere, hvordan undervisningsforløpet vil forløpe seg. Det er likevel ikke alltid predikasjonen stemmer, og man må hele tiden vurdere undervegs hva elevene klarer i forhold til at opplevelsen ikke skal bli ødelagt.

Et par ganger i teksten hadde jeg lesestopp der hvor elevene fikk gjette på hva som skjedde videre i handlingen. Når man har lesestopp med bevisste spørsmål, øver man på en lesestrategi der elevene danner forventninger om hva som skjer videre i teksten.[4] Elevene engasjerte seg i mulige handlingsforløp og skapte noe av teksten selv undervegs. Jeg fulgte opp det elevene sa med hvorfor-spørsmål, og elevene måtte da forklare hvorfor de gjettet som de gjorde ut i fra hva som hadde skjedd tidligere i fortellingen. 

Handlingen i kapittelet kretser hele tiden rundt historien om Noahs ark, der hovedpersonene leker seg gjennom fortellingen. De har ikke en ark, men en sjark som de har tjuvlånt. Det går ikke helt etter planen, og de uventede hendelsene bidrar til at hele rammen rundt historien blir morsom. Dette skaper en nærhet, og en annen vinkling til historien om Noahs ark som man kanskje ikke ville oppnådd ellers.

Elevene blir eksponert for nynorsk gjennom en fengende og morsom historie og det er med på å gjøre elevene mer fortrolige med nynorsk som sidemålsspråk. Elevene skjønte kanskje ikke alle ordene, men de skjønte helheten i historien.

Etter lesingen

Etter lesingen skrev elevene om det de hadde hørt og hva som gav inntrykk. Noen skrev om Noah og hans ark slik som de husket det fra Bibelen, mens andre skrev om historien slik det var beskrevet i «Noahs sjark». Her er et par eksempler på hvordan to elever løste oppgaven:         

Einar%20Opsahl%203.jpg.png%20%28rw_largeArt_1201%29

Einar%20Opsahl%204.jpg.png%20%28rw_largeArt_1201%29

Her ser vi at den ene eleven skrev om handlingen i boka mens den andre skrev om den opprinnelige historien. Begge to tegnet fra den gamle historien om Noahs ark.  

Refleksjoner

Målene med opplegget var blant annet å lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster. Mye av vurderingen om elevene oppnådde dette, lå i samtalen før, under og etter lesingen. Samtalene skapte rom for undring, læring av nye begrep, felles opplevelse og ikke minst lytting. Å lytte på rett måte er helt avgjørende for at læring skal finne sted i det hele tatt. Høytlesing gir store muligheter for å trene på nettopp dette. Å skrive og tegne under og i etterkant av lesingen kan hjelpe elevene til å konkretisere noe av det som har blitt samtalt om i forbindelse med lyttingen.

Her er opplegget konkretisert etter prinsippet om baklengs planlegging:

Einar%20Opsahl%205.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Les flere eksempler på Leseplanleggeren i praksis.


[1] For mer info. om denne metoden, se God leseplanlegging (2017) av Fuglestad, U., Hoem, T. F. & Håland A.

[2] Kunnskapsdepartementet  (2016) Læreplanverket for Kunnskapsløftet Grunnskolen Oslo: Pedlex as 2016  

  (norsk, side 33 og Krle, side 44).

[3] Se Håland, A. (2016) Skrivedidaktikk. Korleis støtta elevane si skriving i fag? Oslo: Universitetsforlaget (s. 161)

[4] Se Bråten, I. (2016) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s. 34 – 35)